Viser arkivet for stikkord webredaktør

Hvordan er det å være webredaktør?

Husker dere jeg stilte spørsmålet Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde? her, i denne sonen for litt over ett år siden?

Jeg er fortsatt drivende interessert i hverdagen og rollen til en webredaktør. I samarbeid med Kommunikasjonsforeningen har vi i Netlife Research laget en undersøkelse for å kartlegge nettredaktørens rolle og arbeidshverdag. Resultatene blir presentert på Webdagene 2010

Jeg ønsker å finne ut hvor mye reell makt en webredaktør egentlig har og i hvilken grad de har innflytelse i organisasjonen?

  • I hvilken grad har webredaktøren et ansvar for websidene?
  • Har webredaktøren lederansvar?
  • Hvilket ansvar har nettredaktøren for innholdet på websidene?
  • På hvilken måte preger omgivelsene i organisasjonen nettsidene?
  • Hvor mange websider har webredaktøren ansvar for?
  • Hvor mye tjener webredaktøren?

Så please, veldig fint hvis du gidder du å svare på undersøkelsen.

Delta i undersøkelsen og vinn gratispass til Webdagene

Deltar du i undersøkelsen er du med i trekningen av to gratis deltagerpass til Webdagene 2010. På forhånd takk for hjelpen!

Må webredaktøren bli tøffere?

For to uker siden blogget jeg på Klarspråk-sidene til Språkrådet om hvorfor vi ender med tekster som er uklare og upoengterte

Saken utløste en tankerekke rundt hvordan vi organiserer innholdsarbeidet. Vi har tidligere diskutert temaet her på Nettskriving: Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde?

Vi som jobber med webinnhold er ofte reaktive – vi venter på at noe skal skje – i steden for å ta kommandoen og definere hva slags innhold vi virkelig trenger. Resultatet er at vi blir publiseringsslaver som dytter ut innhold fra resten av organisasjonen – uten å prioritere.

Jeg følger derfor opp med saken Webredaktøren må bli tøffere på Iallenkelhet.no

Det webredaktørene virkelig trenger er to seksløpere og musikk av Ennio Morricone når de stiller i ledermøter. Kunnskap rundt webmediet og forretningsmål er det som regel nok av – det er hvordan håndtere resten av organisasjonen som er kjerneproblemet.

Jeg tar gjerne innspill på temaet. Som konsulent sitter jeg i glassbur – det er lett for meg å si hva webredaktøren skal gjøre. Det er vanskeligere å gjennomføre i praksis, men jeg er også rimelig sikker på at jeg treffer en nerve her.

Hva skal God nettskriving 2.0 inneholde?

Det er på tide med en oppgradering. Jeg kommer til å bruke de neste månedene på å lage en revidert versjon av “God nettskriving”. En God nettskriving versjon 2.0. Boken er fra 2004, det holder derfor ikke bare med en facelift. Men hva skal den nye boken innholde?

[Edit 30.01.2008]: Det startet som en oppgradering, men endte i som en helt ny bok som nå har navnet “Effektiv nettskriving”.

Noen ting sier seg selv:

  • Jeg kommer til å trekke inn mye mer om brukerdeltakelse og brukerskapt innhold.
  • Formidle endringer i lesemønstre med bakgrunn i nye Eyetrack-undersøkelser.

Også enkelte kapitler jeg kommer til å fjerne – blant annet siste om hvordan lage grafer.

Kjør på. Jeg trenger flere tips. Hva skal en bok om nettskriving i 2008 handle om?

Innholdsguru til Webdagene 2008

Gerry McGovern gjester Norge og konferansen Webdagene 2008 i september. Mannen er kanskje en av de fremste ekspertene på webtekst og skal prate om innholdstrategi. Har selv stadig vekk gleden av å lese McGoverns spalte New Thinking.

Mannen har peil. Problemstillingene han tar opp er alltid relevante (selv om han noen ganger skriver litt krøkkete :) Webredaktører bør derfor spisse ørene.

McGoveren driver sitt eget nettsted og er hyppig sitert. Her kommer noen høydepunkter fra mannens arkiver:

Den siste er ganske fersk, men poenget kan neppe gjentas nok. Sjekk også dette intervjuet med McGovern fra 2006:

The Importance of a Customer-Centric Design Approach: An Interview with Gerry McGovern

Skriv for leseren - ikke Google

Ønsker du høy plassering på trefflistene til Google, så fokuser på brukerne dine – ikke søkemotorene. Vi gir deg noen nyttige tips før du ringer eksperter på søkemotoroptimalisering.

Det blir stadig viktigere å sikre at nettsidene kommer langt frem på trefflistene til Google.

Stadig flere ser etter enkle måter å komme seg raskt opp på trefflistene til søkemotorer som Google. Aggressive selgere markedsfører søkemotoroptimalisering og gir inntrykk av at maskinene lar seg lure av tekniske trollmenn. Heldigvis er det ikke slik. Det finnes ingen snarveier for å komme høyt opp på søkemotorene, det eneste som til syvende og sist teller er kvalitetsinnhold.

Mange glemmer også at det faktisk er mennesker vi skriver for – ikke maskiner. Eller som en fremtredende amerikansk webkonsulent nylig uttalte:

“Search engine spiders don’t have credit cards, people do.”

Her kommer noen erfaringer som kan være nyttig i forhold til å bli mer synlig på søkemotorene. Felles for alle tipsene er at de tar utgangspunkt i brukerens behov og uansett vil bidra til å gjøre innholdet på nettsidene dine bedre.

Tips 1: Det finnes ingen snarveier
Det er mange haier som forsøker å selge enkle løsninger for søkemotoroptimalisering. Hold deg unna selskaper som kan garantere førsteplass på Google.

Skal du bruke firmaer som driver profesjonell søkemotoroptimalisering, så sjekk referanser og sørg for at de dokumenterer hvordan de jobber. Styr unna teknikker som cloaking, doorway-sider og linkfarming.

Tips 2: Produser godt innhold
Googles viktigste suksesskriterium helt siden starten har vært relevant innhold. Søkemotoren gjør hva den kan for å sortere god informasjon fra dårlig. For at Google skal prioritere dine sider, må du skrive relevant innhold som brukeren setter pris på.

Du må svare på leserens behov. Hvis du lykkes med å lage innhold som er til hjelp og glede er sjansen stor for at brukeren også vil lenke til ditt nettsted. Antall nettsteder som lenker til deg og viktigheten til de som lenker er en viktig faktor for å komme høyt opp på Googles treffliste.

Tips 3: Bruk ord og uttrykk som leseren kjenner
Skriv et språk som leseren er kjent med. Bruk ord og uttrykk som er en del av dagligtale. Unngå fagsjargong og fremmedord. Når vi søker bruker vi nøkkelord og uttrykk som vi er kjent med.

Posten hadde lenge en side for “Priser for brev og kort som skal frankeres med frimerke eller frankeringsmaskin”, men ingen som søkte på “porto” fant den. Posten hadde glemt å bruke vanlige hverdagsord som “porto” og “portotakster” i teksten.

Tips 4: Det viktigste først
Søkemotorene skjønner at gode nettskribenter skriver etter prinsippet om den omvendte pyramide. Vi begynner historien med det viktigste og følger deretter med synkende viktighet. Legg derfor relevante nøkkelord i tittel og ingress. Det gir nøkkelordene høyere verdi enn hvis du dytter dem langt ned i teksten. Bruk også uthevet skrift på ingress og tittel.

Tips 5: Skriv gode overskrifter
Lag meningsfulle overskrifter på tekstene du skriver. Sørg for at tittelen klart og tydelig skilter hva teksten handler om. Unngå overdrevent kreative eller kryptiske titler.

I forbindelse med miltbrann-trusselen høsten 2001 publiserte Oslo kommune og en rekke andre kommuner en artikkel med følgende tittel: “HÅNDTERING AV FORSENDELSER SOM MISTENKES Å INNEHOLDE BIOLOGISK AGENS”.

Artikkelen var viktig, men de færreste skjønte nok relevansen ved hjelp av tittelen. Stoffet var lagt rett ut slik Folkehelseinstituttet hadde sendt det ut til kommunene, men kommunen hadde glemt å tilpasse det leseren – den gjengse kommmuneinnbygger.

NB! Sørg også for at overskriften blir med i title-feltet i html-koden slik at den er synlig på nettleseren. (Nettleseren viser dokumentets tittel helt øverst i venstre hjørne på den blå stripen). Dette er den samme tittelen som vises når søkemotorene lister treffene, og blir betegnet som svært viktig for å komme høyt på trefflister. Bruk følgende standard: [dokumenttittel]: [nettsted] – ikke omvendt.

Tips 6: Pek til konkurrentene
Ikke bare er det viktig at leserne lenker til deg. Søkemotorene legger også vekt på hvorvidt du lenker til andre nettsteder. Lenker er kanskje et av nettmediets mest unike særtrekk og Google setter pris på at vi viser vei til andre websider. Eksperter hevder du oppnår høyest verdi ved å lenke til firmaer innen samme bransje – enten konkurrenter eller partnere. Husk å lenke opp nøkkelord i teksten, det øker verdien til ordene.

Tips 7: Skriv naturlig
Noen forsøker å “bole” seg frem på søkemotorene ved hjelp av repeterende bruk av viktige ord. Det kan fungere mot sin hensikt. Søkemotorene evner i stadig større grad å oppdage når vi forsøker å jukse oss frem på treffsidene. Eksempelvis vil en side der ordet BMW repeteres 100 ganger nedover bli oppfattet som støy av søkemotorene. Det samme kan skje ved repeterende bruk av samme nøkkelord i mange setninger etter hverandre. Skriv naturlig og erstatt hyppig brukte søkeord med synonymer. Det gjør språket lettere å lese, øker interessen og gjør at de som søker på synonymer til sentrale ord også finner sidene.

Mer informasjon:

Tenk som en redaksjon

Disiplin er noe mange webredaksjoner mangler. Vi må ikke bare lære å skrive som avisene, vi må lære å tenke som en redaksjon også.

Ti år etter kommersialiseringen av webben er det fortsatt lite fokus på innhold på bekostning av design og teknologi. Manglende kunnskap om redaksjonell drift og en sterkt teknologistyrt utvikling er blant årsakene.

Publisering blir gjerne forstått som noe teknisk som er knyttet til å distribuere informasjon. Det britiske ordet “publishing” er langt mer dekkende og kan best oversettes med kommersiell forståelse og utnyttelse av informasjon. Publisering handler ikke om teknologi, det handler om kommunikasjon.

Lite innhold?
Riktignok er et godt publiseringsverktøy et viktig fundament for å kommunisere, men på ingen måte en garanti for at nettsidene bugner av godt innhold. Hvis du har problemer med å generere innhold på dine nettsider er det sannsynlig at du har redaksjonelt problem – ikke et teknisk problem.

Fortsatt driftes innholdet på norske nettsteder i stor grad av personer med teknisk bakgrunn. Stillingstittelen Content Manager, som i utgangspunktet bør være forbeholdt journalister eller personer som jobber med kommunikasjon/informasjon, er ofte en person med ansvar for innholdssystemet.

Fokus er dermed også først og fremst på det tekniske, og ikke på hvordan sørge for at nettsiden sprudler ut mot brukerne. Dette må endres. Den øverste ansvarlige for websiden bør være en person som har inngående kjennskap til publisering og informasjonsfaget og som i ordets rette forstand fungerer som redaktør.

Manglende rutiner og disiplin
Manglende rutiner for publisering er sannsynligvis et av de største problemene som nettsider sliter med. Vi har alle blitt publisister, men vi aner bare ikke hva vi skal gjøre med det.

Hvis vi trekker analogien fra avisene som daglig pumper ut nyheter til det norske folk så er dette resultat av planlegging, rutiner og vilje til å tenke informasjon. Den redaksjonelle prosessen er institusjonalisert. Det handler ikke om tilgang på et publiseringssystem, men evne til å planlegge dagen, uken og året og sette den prosessen i system.

De fleste selskaper mangler denne tankegangen – først og fremt fordi de selger produkter og tjenester – ikke et redaksjonelt produkt. Likevel er det slik at de fleste selskaper har en egen konstant oppdatert publikasjon – websiden. Kunnskap om redaksjonell drift er dermed en sårt tiltrengt vare blant de nye publisistene.

Som innholdsguruen Gerry McGovern skriver:

Kvalitetspublisering fordrer ferdigheter og disiplin. Dessverre er disiplin noe mange webredaksjoner mangler.

Gode webredaksjoner lager en publiseringsplan – gjerne forankret i en markedsplan – og har faste redaksjonelle møter. De utvikler et kildenett – både internt i bedriften og eksternt – og legger inn alle hendelser i en forfallskalender – slik at ingen viktige hendelser kommer uventet. God planlegging er en forutsetting for å publisere.

Dårlig kvalitet
Alt for mange nettsider lider av dårlig kvalitet på innholdet. Slappe kvalitetsrutiner er en av de mer vanlige syndene. Ettersom vi så raskt kan rette feil så blir vi også svært slepphendte med kvalitetskontroll. Som en tidligere oppdragsgiver fortalte en kollega: “Ettersom det bare er publisering på nettet så er det ikke så nøye med stavekontroll og desking”. Dette er dessverre en utbredt tankegang, som ofte resulterer i pinlige stavefeil og skrøpelig språk på nettsider.

Gode webredaksjoner oppretter en desk som sikrer at ingenting publiseres uten at det sendes til kvalitetssjekk. Til grunn for redaksjonens arbeid ligger en skrivemal som i detalj spesifiserer skrivestil, språk, ordbruk, målgruppe og lenkeprinsipper. Hvis ikke innsendt materiale stemmer overens med skrivemalen sendes artikler tilbake med krav om å rette feil.

En høy publiseringsterskel sikrer at redaksjonene ikke sender ufullstendig materiale til publisering. (Mindre redaksjoner og enslige webredaktører kan bruke en skrivekyndig kollega som sparringpartner.)

Kvalitetsinnhold bidrar til profitt og understøtter merkevaren. Dårlig innhold skader inntjeningen og undergraver merkevaren, sier Gerry McGovern.

- Hvis weblederen ikke forstår disse tingene, så bør de ta en jobb der de kan være profesjonelle.

Mer informasjon:

  • Adaptive Path – Why Content Management Fails
  • Asterisk – "Content Management: A Process, Not a Technology ":http://www.dkeithrobinson.com/asterisk/archive/2003/11/content-management-a-process-not-a-technology