Viser arkivet for stikkord sosialemedier

Dette er innholdet i "Slik lykkes du endelig med innhold på nett"

Klar for en bok om webinnhold som handler om alt annet enn skrivetips, triggerord og punktlister?

Jeg har skrevet en ny bok om innholdsarbeid på nett, denne gangen sammen med kollega Eirik Hafver Rønjum. Boken heter “Slik lykkes du (endelig) med innhold på nett”, men handler altså ikke om nettskriving.

Så hva handler den om da? Den handler om planlegging, organisering, forvaltning og rutiner i webarbeidet. Altså hvordan skape rammebetingelser for å lage godt innhold.

Eirik og jeg har jobbet med denne boken i ett år. Noe av utgangspunktet for boken ligger i denne diskusjonen som startet på Nettskriving.no for snart tre år siden.

Boken kommer ut om under en måned. I skrivende stund er boken hos trykkeriet.

Dette er innholdsfortegnelsen i “Slik lykkes du endelig med innhold på nett”:

1. Innledning
Hvorfor vi feiler med innholdsarbeidet og hva vi kan gjøre med det.

2. 1000 små forlag
Er virksomheten din rustet for profesjonell nettpublisering? Sannsynligvis ikke.

3. Informasjonsoverlast
Jo større nettstedet ditt er, desto vanskeligere gjør du det for brukerne dine. Og deg selv.

4. Fra push til pull
På nett må du styre etter brukernes behov. Denne kunnskapen utgjør forskjellen mellom suksess og fiasko.

5. Lag en plan for innholdet
Hvordan lage en plan for hva slags innhold du skal ha, hvem som skal jobbe med det, hvordan du skal lage det og ikke minst vedlikeholde det?

6. Ta kontroll over innholdet ditt
Har du kontroll på innholdet på ditt eget nettsted? De fleste har ikke det. Hvordan gjennomføre en innholdsanalyse.

7. Måling, testing og justering
Uten testing og måling jobber du i blinde. Hvordan få løpende tilbakemeldinger på når innholdet ditt funker og feiler.

8. Organisering – sentralisert eller desentralisert?
Bli kjent med fordeler og ulemper med desentralisert og sentralisert publisering. Hva krever de ulike modellene av deg og virksomheten din?

9. Ta kontroll over teknologien
Nettstedet ditt handler ikke om teknologi. Men bruker du teknologien riktig, har du tatt et stort skritt mot suksess.

10. Slik jobber du med innhold i webprosjektet
Godt innhold skapes ikke i prosjekter. Men et godt webprosjekt er en gylden mulighet til å ta grep om innholdet og innholdsforvaltningen.

11. Tid for endring
Skal du få skikk på innholdet, må du også forandre hvordan dere jobber med kommunikasjon i organisasjonen.

Bli med på Boklunsj – førlansering av “Slik lykkes du endelig med innhold på nett”

• Underteikna skal sitje i panel som skal diskuterere “Er jeg meg på nett?” på Nordiske Mediedagar i Grieghallen i mai. Eg meiner at du aldri kan representere berre deg sjølv på nettet. Er du ueinig? Eg vil gjerne ha innspel til debatten her. • mediebruket.no

Har du eksempler på smart markedsføring i sosiale medier?

Effektiv markedsføring

Jeg skal holde foredrag om Effektiv markedsføring i sosiale medier på Webdagene. Poenget er å vise hvordan du kan skape interesse og brukerlojalitet rundt egne produkter på Twitter, Facebook og her i Origo.

Jeg kommer til å bruke min egen bok Effektiv nettskriving som case, men ønsker også innspill på andre gode eksempler.

Har dere eksempler fra Norge eller utland som bruker sosiale medier i markedsføringen så ønsker jeg å vite om det. Det kan være hva som helst – må ikke være bøker.

Litt mer om hva jeg skal prate om i foredraget:

  • Nøkkelfaktorer for å involvere og engasjere målgruppen
  • Hva som virkelig ikke fungerer i sosiale medier
  • En stegforsteg-gjennomgang av hvordan du får maks effekt ut av sosiale medier
  • Hvordan sette brukerinvolvering i system. Organisering av prosessen
  • Hvilke sosiale medier som funker best til hva?

Men som sagt: Jeg vil gjerne ha innspill på eksempler på effektiv markedsføring i sosiale medier? Jeg kjenner en del eksempler selv, men vet at dere helt sikkert har mange jeg ikke kjenner. Tar også gjerne en setning om hvorfor de er flinke.

Når Bård Vegar kvitrer

Bård Vegar Solhjell

Hadde en fin prat med kunnskapsministeren idag om Twitter og sosiale medier. Anledningen var en sak i regi av VG om hvilke politikere som er flinke på Twitter og hvorfor.

Bård Vegar Solhjell er uten tvil best i klassen – hvertfall av topp-politikerne – og den som har levert best over tid, noe jeg også konkluderer med i VG-artikkelen. Foreløpig ingen bomber – dette vet alle som leser litt aviser og/eller er på Twitter.

Det som derimot er mer interessant er hvordan Bård Vegar forklarte sin suksess på Twitter. På direkte spørsmål om det lå noen strategi bak – et poeng jeg stresset når jeg ble intervjuet av VG – svarte han: – Nei, egentlig ikke.

Og det er litt morsomt. Jeg og sikkert mange andre som prater mye om kommunikasjon maser hele tiden om mål, strategi og viktigheten av å vite hva vi vil. Bård Vegar fortalte at han riktignok lenge har vært opptatt av sosiale medier, men hans Twitter-bruk er ikke et resultat av fintenking på bakrommet i SV.

Lett å komme i kontakt med folk
Derimot trodde han kanskje at hans personlighet passet godt til Twitter ettersom han var søkende, opptatt av å prate med folk og å lytte. Det høres ut som noe enhver politiker kan si, men jeg tror virkelig mannen. Rett og slett fordi jeg ser det er slik han bruker Twitter. Og som han sa: – Jeg skjønte veldig fort at Twitter var et perfekt medium for å komme i kontakt med folk.

Det er selvfølgelig også helt logisk. Twitter og andre sosiale medier er ikke noe du kan lese deg til. Det er noe du må delta i og oppleve selv for å lære. Og vi lærer mens vi bruker – hele tiden. Og enda mer logisk: Hva er det politikere bør og skal gjøre? Jo, prate med folk – lytte til hva de mener og sier.

Prøve og feile
Antagelig er det slik at noen tar sosiale medier lettere enn andre, men det handler også om vilje til å prøve og lære samt feile.

På sistnevnte setter vi kanskje terskelen vel høyt for politikere. Når Jonas Gahr Støre får tyn i VG fordi han lenket feil i sin andre dag på Twitter: så blir det for dumt. Det blir egentlig for dumt uansett. Alle som sjekker sin egen egen twitter-logg de først ukene vet det kan være pinlig og trivielt. Men når politikere har brukt Twitter i fem måneder og fortsatt bare prater om vær og vind så er det grunn til å rope varsko.

PS! Hvor dumt er det å møte kunnskapsministeren uten å gi han et eksemplar av min egen bok Effektiv nettskriving ? Veldig, veldig dumt – mannen er jo sjef for pensumlistene i hele landet! Sender i posten @bardvegar

Les også:

Derfor trenger ikke alle et nettsamfunn

Folkekokkene

I en tid der alle skal lage betablogger, Rema 1000 lager nettsamfunn og statsministeren er på Twitter er det kanskje på tide å stoppe opp og tenke litt. Trenger vi alle en blogg og er vi rustet til å håndtere sosiale medier?

Store deler av webnorge fintenker for tiden på hvordan de kan bruke sosiale tjenester på sitt eget nettsted. Ingenting galt med det. Sosiale medier gir spennende muligheter.

NRKbeta følger tidsånden med et innlegg idag der premisset er at vi alle skal gjøre som de: lage en transparent betablogg der vi lar brukerne slippe til på baksiden av organisasjonen.

La oss først ta NRKbeta: Jeg er kjempeimponert over hva de har fått til og har brukt de som en skryteeksempel i Effektiv nettskriving på hvordan en stor statsbedrift kan lykkes med bruk av sosiale medier.

Don’t belive the hype
Men: Jeg er ikke sikker på om alle er like godt rustet til å sette opp en blogg som NRKbeta. Og ikke minst er jeg livredd for at dette skal bli en motegreie vi gjør uten å tenke hardt rundt hvilken verdi en slik tjeneste faktisk gir. Problemet er at svært få innser hvor vanvittig mye arbeid det er å bygge opp sosiale tjenester. Og da prater jeg ikke om teknisk utvikling, men sosial røkting.

I noen måneder har jeg med et halvt øye fulgt tjenesten Folkekokkene, Rema 1000s brukerskapte kokketjeneste. Her kan du legge ut egne oppskrifter, diskutere mat med andre, knytte deg opp mot venner osv. I skrivende stund har tjenesten 1800 registrerte medlemmer. Uvisst hvor mange av dem som er aktive. Det virker ganske blodfattig.

Nå kjenner ikke jeg grunnideen, men enten har Rema 1000 is i magen og står løpet ut. Kanskje det blir en suksess, men magefølelsen min sier noe annet. Jeg mistenker at de undervurderer det menneskelige aspektet.

Kritisk med vertskap
En blogg, et forum eller et nettsamfunn må gro sakte og røktes. Det nytter ikke bare å aktivere knappen “add community” i publiseringssystemet. Utviklingen av sosiale tjenester må skje gradvis. Det krever mennesker med gode kommunikasjonsevner til å sette tonen og starte samtalen.

En av de mest undervurderte faktorene ved etablering av sosiale tjenester er behovet for et såkalt vertskap. Enten det er en blogg eller nettsamfunn, så er det nødvendig at noen står i døra og hilser gjestene velkommen.

The most difficult part is not the technology but actually getting the people to behave well. When first starting the community the Flickr team were spending nearly 24 hours online greeting each individual user, introducing them to each other and cultivating the community.

Sitatet er fra Caterina Fake, som var sentral i oppstarten av Flickr. I et intervju med magasinet .Net forteller Flickr-gründeren om hvor mye hardt arbeid som ligger bak fotodelings-tjenesten.

Det må være mennesker bak
Det vi fortsatt undervurderer er altså det sosiale aspektet ved slike tjenester. Vi tenker fortsatt teknisk rammeverk, utvikling og så får brukerne stå for innholdet. Det skal jo tross alt være brukerskapt!

All erfaring tilsier at en slik tilnærming går på trynet. Sosiale tjenester må røktes, spire og gro med utgangspunkt i dedikerte mennesker som lager tjenesten.

Prøv gjerne, men for all del sett på nok mennesker. Hvis ikke så tryner du.

Til slutt noen suksesshistorier vi kanskje kan lære av:

Se bokomslaget til Effektiv nettskriving

Bokcoveret til “Effektiv nettskriving” er nå ferdig og sendt til trykk. Litt lenger ned på siden her finner du det endelige resultatet.

Funker det? Vi gikk noen runder på dette med omslagsdesigner inkludert noen varianter som fungerte ganske dårlig, men synes sluttresultatet ble bra. Fint også at Nettskriving.no ble såpass tungt promotert. Det skjedde faktisk uten at jeg maste om det.

To ting til rundt boken:

Effektiv nettskriving

Konservative forlag

Mediebransjen jobber for å møte en ny mediehverdag. Der er ikke forlagsbransjen.

Forlagsbransjen har ennå ikke våknet opp til en ny mediehverdag. Mange norske aviser er ledende i å satse på digitale plattformer sammenlignet med aviser i andre land. Uttrykket er slitt, men svært passende; forlagsbransjen sover i timen – og timen er godt i gang.

Stadig færre bokkjøpere leser i papiravisa om nye bøker. Rett og slett fordi det selges stadig færre papiraviser. Stadig flere avislesere henter inn kulturnyhetene sine på nett. Men forlagene kjører stadig opp gamle markedsløyper i retning helgemagasiner og Dagbladets boksider på hverdagene.

Forlagene deltar ikke der bokleserne deltar. Mens 1,5 millioner nordmenn er på Facebook er ingen av de største forlagene tilstede. Cappelen Damm er ensomt forlag på Facebook og Twitter. Aschehoug og Gyldendal er ingensteder.

Avisbransjen lager nettsteder både på Nettby og Origo hvor boklesere diskuterer høylydt. Men forlagene er fortsatt et annet sted.

Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon skal møte konkurransen fra Wikipedia og blir gratis på nett. Dette kan vise seg å være den største nyskapingen på nett som forlagsbransjen har klart å komme opp med de senere åra. Alternativet ville vel være å legge ned hele leksikonavdelingen.

Forlagenes nettsider ser fortsatt ut som reklameplakater for bøkene og den eneste nyvinningen de har kommet med på nett er forlagets egen nettbokhandel. Ingen av de store forlagene inviterer til debatt eller møte mellom boklesere på nett.

Lydbøker prøver å finne sin form etter at både kassetter og CD’er gikk ut på dato før bokbransjen fant formen. Digiboka er Lydbokforlagets svar; en egen spiller hvor du ikke kan bytte innholdet. Skal du kjøpe ny bok må du kjøpe en helt ny spiller. Ingen piratkopiering er mulig – men for et konsept!? Tenk om platebransjen introduserte et konsept hvor du måtte kjøpe ny CD-spiller for hver CD du kjøpte?

Bestemora mi syntes digiboka er praktisk. Hun slipper å bryne sine gamle små grå på ulike CD’er og for henne nymotens CD-spillere. Digiboka passer godt på gamlehjemmet.

Platebransjen sov også i timen og halser nå etter musikk-kjøperne. Det har aldri blitt solgt så få CD’er som nå og platebransjen leter etter nye måter å tjene penger på i sin nye mediehverdag.

Spørsmålet er om bokbransjen vil halse tilsvarende etter når tekst og bilde blir leservennlig nok på laptopen. Boka er ennå et godt format for tekst og bilde. Kanskje er det ikke rundt bokformatet kampen om nye lesere vil stå.

Jeg spår at kampen om de nye og unge bokleserne vil utkjempes der hvor boklesere møtes. Og boklesere møtes oftere og oftere på nettsteder hvor forfattere og lesere kan møtes. Leserne møtes sjeldnere og sjeldnere i Dagbladets papirutgave. De møtes på nettet uten at forlagene er tilstede.

Du kommer ingen vei på nettet uten godt innhold. Forlagsbransjen lever av å produsere tekst og bilder. De lever av å produsere innhold – og de må snart stole på at innholdet er godt nok for nettet også.

Nye medier og sosiale medier handler ikke om teknologi. Det handler om kommunikasjon. Og norske forlag er imponerende konservative.

Har du meninger om saken? Jeg vil gjerne høre dem i kommentarfeltet!

• Hvordan twitre som regjering. tips og strategi • blogg.forteller.net

Journalistiske triks for sosiale medier

Alle som klagar over massiv informasjonsmengd har seg sjølv å takka. Det finst løysingar på problemet og det er ditt ansvar å sortera ut relevant og viktig informasjon. Det sa den britiske journalisten og researcheren Colin Meek frå journalism.co.uk på eit seminar om sosiale medier som Journalisten arrangerte sist helg. Meek var entusiastisk over framtida og dei moglegheitene som vi kan bruka for å bli endå betre journalistar.

EIT GODT RÅD er å følgje med og setje seg inn i den teknologiske utviklinga. Som researcher brukar han mellom anna desse hjelpemidla for å fanga opp nyheiter og sortera ut relevant informasjon.

  • delicious som samlar bokmerker og nettadresser. Her kan du følgje med trendar, breaking news, følgje bokmerkene til andre og skapa deg eit nettverk av ekspertise.
  • furl.net som også samlar bokmerker, men tar kopi av den nettsida slik du leser den. Bra å bruke for sensitive sider.
  • twitter. Overvåk nyheiter, følgj viktige folk, bruk som research, sjå på kartet kor twitteraktiviteten er stor, finn folk som er der det skjer. Sett opp eigne twitterfeeds.
  • lage RSS-feed. Du sorterer på stikkord kva nyheiter du vil ha og sparar tid ved å la nyheitene komme til deg i staden for å leite dei opp sjølv.

I tillegg vart også twemes , Yahoo Pipes, og avansert google søk løfta fram som gode hjelpemidler. Sjekk ut utfyllande info i på Colin Meek sitt lysbildeshow.

MEN VÆR OBS. Folk flest er ikkje klar over all informasjonen som ligg ute på nettet. Vi har informasjon som folk sjølve vel å leggja ut (i fjesbok, origo, etc) og den informasjonen som blir offentleg utan vår kontroll.

Meek viste korleis ein med enkle tastetrykk kan kobla info som folk legg ut på fjesbok (fullt namn, vagt kor du bur, kor du arbeider, etc), saman til dømes med ein kommunal søknad og vips så får ein fram planteikningar på heile huset ditt og kor du sover om natta. Og i framtida kjem vi til å sjå fleire slike koplingar. Sosiale medier utgjer eit journalistisk minefelt dersom ein ikkje er varsam med kva detaljar ein legg ut.

Journalistar må derfor undersøka:
• Er det sant det som står her? Er det ein spøk?
• Kven er det som postar? Kan eg stole på det som står her?
• Har innhaldet copyright?
• Skal ein gjera personleg info meir offentleg?

Meir info:
Colin Meek: Web 3.0: what it means for journalists
Colin Meek: Web 3.0: what it means for journalists
Colin Meek: An interview with John Breslin – founder of Semantically-Interlinked Oonline Communities.
Kristine Lowe: Live notes on using the social web
Kristine Lowe: Oppsummering og smarte tips fra seminaret.

Leseliste til "Effektiv nettskriving"

Samler opp mye stoff fra nettet om dagen som underlag til oppfølgeren til boken God nettskriving. Du finner researchen på del.icio.us-feeden min. Men har også et behov for å oppdatere litteraturlisten.

Her er foreløpig leseliste som del av arbeidet med den reviderte utgaven:

De to siste (Nielsen og Krug) har jeg lest før, men er kommet i oppdaterte utgaver. Når det gjelder Shirky og Weinberger er det tips jeg kom over på Personlig eller populær-seminaret i juni

Ikke så mye om selve skrivebiten. Har funnet overraskende lite ny litteratur der som virker overbevisende. Tar derfor gjerne i mot flere tips.