Viser arkivet for stikkord redigering

Vi trenger hardhendt redigering

Mobil

Ingenting er som å redigere lange, kjedelige tekster til noe kort, konsist og forståelig. Det handler om å trimme, kutte, fjerne slik at noe som er vanskelig å forstå kommer tydeligere frem. De siste ukene har jeg hatt gleden av å jobbe med utvikling av en ny mobiltjeneste. Det handler om akkurat det samme.

Som sikkert mange av dere allerede har innsett: Mobilen setter ekstreme krav til brukeropplevelsen. Funksjonalitet som bare er “nice to have” kaster vi. Det du trenger er kjerneinformasjonen – det brukeren virkelig jakter – i en mobil setting. Utgangspunktet i vårt tilfelle har vært en innholdsrik webtjeneste med masse funksjonalitet. Fra web til mobil har vi redusert innholdsmengden med anslagsvis 70-80 prosent. Drøyt, men likevel er det fortsatt mer enn nok i forhold til de scenariene vi har definert.

Hva lærer vi av det? Jo, selv om scenariene (og behovene) som ligger til grunn for tjenesten på mobil er helt forskjellig fra web så bør vi generellt bli flinkere til å fjerne – fremfor legge til. På samme måte som Microsoft lager bloatware (software full av funksjonalitet vi aldri bruker) så ser vi stadig flere webtjenester og CMSer som eser ut i innholdsmengde.

Hvorfor ikke heller lage enkle tjenester som utfører enkle oppgaver?

Litt mer om innholdsutvikling på mobil:

Unngå research-slurv

Research

Skal du lykkes med gode webtekster nytter det ikke å slurve med forarbeidet. Alt for mange hopper rett til skrivingen og ender gjerne med skrøpelige tekster.

Start med innsamling, utvelgelse og strukturering av informasjon før du begynner selve skrivearbeidet.

Det er en utbredt misforståelse at det er selve skrivingen som tar tid når du jobber med tekst. Såfremt det er gjort grundig forarbeid går skrivingen fort. Research er mye mer tidkrevende, men kan likevel spare deg for mye heft.

80 prosent av arbeidet med en god webtekst ligger i innsamling og strukturering av informasjon. Dette gjelder uavhengig om du skriver artikler, produkttekster, hjelpesider eller nyheter.

Bedre kvalitet
Når du har gjort et ordentlig grunnarbeid er selve jobben med å sette sammen teksten relativt enkel. God research øker kvaliteten på teksten og sjansen for at artikkelen stikker seg ut.

Mange slurver likevel med grunnarbeidet og hopper fort til selve skrivejobben. Resultatet er gjerne at skriveprosessen lett stopper opp, artikkelen blir ustrukturert eller preges av mangelfull informasjon.

Gode webtekster krever følgende fem skrivefaser:

  1. Innhenting: For å sette sammen en god historie trenger vi informasjon og kilder. Søk på nett etter relevant informasjon, ring aktuelle kilder og les om emnet. Sørg alltid for å samle sammen mer informasjon enn nødvendig.
  2. Utvalg: Velg ut relevant informasjon som du har samlet sammen. Se etter elementer som utfyller hverandre, og underbygger ditt utgangspunkt for historien. Men husk også å vise motstridene informasjon slik at historien virker balansert.
  3. Organisering: Sett sammen innsamlet informasjon i en rekkefølge slik at de integreres til en større helhet. Vurder også hvilke virkemidler du skal bruke for å presentere de forskjellige innholdselemetene. Husk at bilder, lyd, grafer og tabeller noen ganger forteller historien bedre enn tekst.
  4. Formulering: Start selve skrivearbeidet. Jobb med å få historien til å flyte og sørg for at du starter med det viktigste først. Har du mye tekst kan du vurdere å splitte historien i flere biter. Hvis du har gjort intervjuer så bruk sitater slik at artikkelen preges av flere stemmer.
  5. Presentasjon: Når teksten er ferdig skrevet så er det nødvendig at teksten er lesbar. Sørg for at teksten er skannbar og lettlest. Bruk punktlister, hyppige avsnitt, mellomtitler og lenker. Legg inn store bilder hvis mulig som klart og tydelig underbygger teksten.

Sprit opp kjedelige tekster

Sliter du med kjedelige tekster ingen vil lese? Enkle redigeringsgrep gjør at trøtte artikler får nytt liv. Vi viser deg tipsene.

Alle kan skrive, men ikke alle kan fange leserens interesse. En forutsetning for gode tekster er strukturert arbeide i forkant av skriveprosessen. Mange begynner likevel å skrive uten noe klar ide om hvor artikkelen skal ende. Resultatet er ofte slappe tekster.

Det eneste som da nytter er hårdhendt redigering. Her er noen teknikker for å lage gull ut av gråstein:

Kutt så det svir
Merk alle setninger i teksten som sier noe vesentlig, hvis teksten er unødvendig lang. Fjern resten. Ved en ny gjennomlesning vil du se at teksten er langt lettere forståelig. Gjør et eksperiment: Finn en tekst på mellom 4000 og 7000 tegn. Reduser den til 1500. Legg merke til hvor mye lettere den er å forstå.

Hent frem gode poenger
Gode poenger blir lettere synlig når du reduserer tekstmengden. For å gjøre artikkelen mer fengende er det i tillegg bra å hente frem momenter i teksten til ingress og tittel. Se etter poenger som fanger interesse – gjerne ting som er overraskende, sære, morsomme, spesielle eller oppsiktsvekkende.

Skal du skrive om en IT-messe på Lillestrøm så kan det vært smart å vinkle på nyvinninger som ble vist på messen. For eksempel “Norges-debut for ny iPod” istedenfor bare en tørr konstatering av at messen ble gjennomført: “It-messe på Lillestrøm”. Heis opp alt som fanger interesse og kan farge historien.

Bare et poeng per artikkel
Enkelte velger å teppebombe artikkelen med gode poenger. Hvis det er problemstillinger som ikke umiddelbart henger sammen kan det vært fornuftig å splitte saken i flere artikler. Det gjør artikkelen lettere forståelig.

Synkende viktighet
Hvis det er artikler med et komplekst innhold, som skal kommuniseres til en bred målgruppe, er det fornuftig å skrive med synkende viktighet, men økende kompleksitet. Det innebærer at artikkelen bør starte med overordnede problemstillinger som i størst mulig grad er universelle, for deretter gradvis øke detaljnivået nedover. Dette sikrer at leseren ser sammenheng og lettere kan forstå årsaksforhold.

Fargelegg språket
Bruk bilder og personlige særegenheter for å puste liv i artikkelen. Selv om vi oppfordrer til enkle og ukompliserte setninger der vi holder oss til en tanke per setning, må vi huske variasjon og dynamikk. Hvis ikke blir språket flatt og kjedelig. Bruk enkle og universelle bilder for å fortelle historien. Varier lengden på setninger og erstatt hyppig brukte ord med synomymer.

Show, don’t tell
Bruk eksempler for å vise hva du prøver å si. Lag et regnestykke på en gjennomsnittsperson hvis du forteller at sentralbanken setter opp renten med 0,5 prosent, slik at leseren lettere ser konsekvensene. Nettet gir unike muligheter til integrasjon mot for eksempel kalkulatorer og andre interaktive verkøy slik at brukern selv kan regne ut.

Etter akutthjelp fra tekstdoktoren er korrektur det eneste som gjenstår før artikkelen kan publiseres.

Tilslutt noen presiseringer:

  • Dette er teknikker som også bør brukes i selve skrivearbeidet. Nytten er likevel kanskje størst når skribenten har skrevet uten noen idé om hvor artikkelen skal ende
  • Når jeg skriver at teksten skal reduseres til 1500 tegn så er dette ment som en skriveøvelse. Det er ikke ment som en maksimumsgrense på lengde på webartikler. Kvaliteten på innholdet avgjør tekstens lengde – ikke skjermens størrelse

Korrekturles alltid tekster

Publiser aldri før noen har korrekturlest teksten du har skrevet. Vi gir deg tips til hvordan du enkelt kan kvalitetssikre innholdet på dine nettsider.

Proffe nettskribenter innser at tekst er til for å redigeres og omskrives. Sørg alltid for at noen leser gjennom teksten før du publiserer slik at du unngår pinlige skrivefeil.

Avisredaksjonene har en egen desk som tar seg av korrektur og tekstredigering. Også webredaksjoner må legge til rette en liknende arbeidsfordeling slik at innholdet som publiseres kvalitetssikres i alle ledd.

En desk har i utgangspunktet tre oppgaver:

  • Tydeliggjøre dine egne poenger hvis de er uklare
  • Kutte ned på overflødig og repeterende materiale
  • Korrekturlese for språklige eller grammatiske feil

I de fleste webredaksjoner er det urealistisk med dedikerte ressurser som bare tar seg av deskoppgaver. Det er mer naturlig å fordele rollene blant eksisterende skribenter, men merk at enkelte er mer egnet som korrekturlesere enn andre.

Selv om du er alene med ansvaret er det alltid mulig å finne skriveføre kollegaer. Står du uten andre muligheter og må redigere teksten selv så husk å ta en pause før du starter jobben. Få litt avstand fra teksten.

Skriving og redigering er to forskjellige prosesser som fordrer forskjellig innstilling. Å skrive er en kreativ prosess som handler om å samle sammen tråder til en historie. En redigerer jobber med å gjøre historien så tilgjengelig og tydelig som mulig.

Fjern gjentagende elementer
Typiske tegn på at teksten trenger redigering er gjentagende elementer og unødvendig mange detaljer. Tren på å kutte ut unødvendige ord og setninger i teksten. Start med en tekstbit på 200 ord og se om du kan redigere den ned til under 100.

Husk at hver setning bare skal innholde en tanke og at hvert avsnitt skal inneholde en idé. Ord og setninger som er tvetydige, skal skrives om. Vi søker tydelighet – ikke tvetydighet.

Tips for korrekturlesing
Når det gjelder korrektur er det viktig å finne sin egen metode. Mange foretrekker å lese gjennom en utskrift – andre leser baklengs. Her er en syv tips når det gjelder korrekturlesing.

  1. Sitt uforstyrret. Steng av telefon og epost.
  2. Få andre til å korrekturlese teksten din. Det er lett å bli “blind” på egne feil.
  3. Senk farten og øk konsentrasjonen. Fokuser på hvert ord og hver setning, ikke på innholdet.
  4. Les korrektur i flere omganger. Start med redigering av teksten og les korrektur til slutt.
  5. Skriv ut sidene på papir. Det er lettere å lese tekst på papir.
  6. Les baklengs. Unngå å bli opphengt i meningen og innholdet
  7. Sjekk overskrifter og ingresser spesielt nøye. De er lett å glemme.

Hvis teksten er for dårlig eller inneholder for mange feil så send den i retur til skribenten. Deskens opppgave er å kvalitetssikre innhold – ikke skrive historien på nytt.

Bli klok på søket

Har dere søk på hjemmesidene? Loggen kan avsløre hva folk bruker sidene til, og hva slags informasjon de sliter med å finne.

Søket er en av de viktigste funksjonene ved et nettsted. Et godt og tilgjengelig søk kan spare utålmodige nettbrukere for tid og plunder.

Men det ligger også mye potensiell verdifull informasjon i søket. Her legger brukerne igjen faktiske vitnemål om hva de leter mest etter – enten fordi de ikke finner det etter en tids leting, eller fordi de gikk rett på søket og avslørte hvorfor de besøkte akkurat ditt nettsted.

Lytt til loggen
Gå gjennom loggen over søket internt på nettsidene. Få hjelp av IT-avdelingen hvis loggen ikke er tilgjengelig. Slå sammen søkeuttrykk som går på det samme, som feilstavninger og synonymer. Lag en liste som viser hva det blir søkt mest på.

Bruk dette til å:

  • Undersøke om det folk søker etter ligger vanskelig tilgjengelig. Søk brukes ofte som siste utvei etter at man har lett etter noe til man ikke gidder mer.
  • Vurdér om dere kan plassere hurtiglinker til populære tema på sentrale plasser – forsiden, for eksempel.

Eksempel: Skatteetaten. I midtspalten har etaten plassert knapper til spesielt populære funksjoner; Nedlasting av skjemaer og bestilling av nytt skattekort, blant annet.

  • Hvis mange søker på noe dere ikke har ansvar for, men som likevel er nærliggende informasjon – hjelp folk videre.

Eksempel: Oslo kommune linker til Skatteetaten og NAV.

Tukle med søkeresultatet
Et søk hos Posten etter “postnummer” resulterer i ti søkeresultater som er ulike nyheter og pressemeldinger om endringer av postnummere og poststeder. Enkelte av meldingene er flere år gamle. Et så generelt søk tror vi heller burde fått opp postens postnummersøk eller siden “Finn riktig adresse”. Sistnevnte er bare treff nummer 16 (og ligger på treffside nummer 2).

  • Dersom dere har mulighet til å tune søket: Ta det “riktigste” resultatet (eventuelt flere) og ranger det slik at det kommer øverst på visse søk.

Ikke vanskelig
Dette trenger ikke være en stor operasjon. Det viktigste er å bruke søkeloggen – det kan være et nyttig supplement til statistikken. Manipulasjon av søkeresultatet er heller ikke komplisert. Begrens dere til for eksempel bare de ti vanligste søkene og se hva dere kan gjøre for å forbedre. Små endringer gir store forbedringer!