Viser arkivet for stikkord redaktøransvar

Hva er dype lenker og hvor dypt må man for å finne dem?

I lys av DTs og Budstikkas utfall mot Fotballstartsiden.no (som Infostill har laget) har det dukket opp en del holdninger som jeg faktisk trodde var døde.

Det viser seg ikke å være rett. Rino Andersen mener at en søketjeneste som finner informasjon og innhold på nett (fra nettaviser primært) ikke fritt kan benytte dette for å skape et eget produkt uten at man kommer i konflikt med opphavsretten:

– De er gode til å finne alt om fotball og sortere sakene. Men det er veldig spesielt å ta seg til rette, støvsuge nettkilder og bygge opp en helt ny tjeneste uten å snakke med noen av dem som betaler for å produsere stoffet. I det øyeblikk de begynner å ansette selgere og skaffer annonser på sitt produkt, stanser vi dyplenkingen deres til våre saker. Det går ikke an å bygge opp en kommersiell virksomhet basert på journalistisk arbeid, uten at du har en eneste journalist på lønningslista, framholder Andersen.

Hele saken, som er basert på en gedigen misforståels finnes her.

Problemet Andersen har er tydeligvis at man finner en nyhet om et lag – la oss si Vålerenga – i Drammens Tidene. Avsnittet der Vålerenga er omtalt klippes ut. Tittelen til saken klippes ut, kilden klippes ut og sakens unike adresse lastes ned. Det hele sys sammen og blir da et “søketreff” i Fotballstartsiden.no seksjon om Vålerenganyheter.

Fotballstartsiden er en søkemotor for nyheter om fotball. Den er et stykke teknologi kombinert med en rekke funksjoner man finner i de fleste sosiale medier i dagens weblandskap.

At det skal være ansatt journalister for å kunne drive en tjeneste som dette kan da ikke være seriøst ment. Er det journalister som kun har rett til å grave fram informasjon og innhold?

Jeg mener at Rino Andersen representerer et relativt friskt angrep på selve grunnideen med World Wide Web slik Tim Berners-Lee tenkte seg det.

Et system der koblingen mellom informasjon skjer gjennom hypertekstprotokollen. Om lenkene går opp eller ned, dypt eller grunnt kan da ikke være et problem?

Slik vokter du debattsidene

Gode debattsider sørger for temperatur på websidene dine, men det kan bli for hett. Vi tipser om hvordan du holder styr på innlegg fra ivrige brukere.

Stadig fler ser nytten av brukerskapt innhold – enten det dreier seg om kommersielle websider, redaksjonelle nettaviser eller i en blogg.

Men postinger fra brukere krever også en aktiv hånd fra deg som webredaktør. Som redaktør har du ansvaret for alt innhold på dine nettsider, også innlegg fra leserne.

Debattsider representerer en redaksjonell utfordring ettersom det gir leseren en umiddelbar mulighet til å publisere tekst på ditt nettsted. Du må derfor etablere rutiner slik at du kan luke ut leserinnlegg som bryter mot norsk lov eller nettstedets egne debattregler.

Her følger noen råd om hvordan du kvalitetssikrer debattsidene dine:

  • Selv om det ikke er noe formellt redaktøransvar på ikke-redaksjonelle nettsteder, vil du likevel kunne stilles til ansvar for innhold som er injurerende og ærekrenkende, rasistisk, pornografisk eller på annen måte er i strid med norsk lov.
  • Det er samme regler knyttet redaktøransvar for et diskusjonsforum som til resten av nettstedet ditt. Du kan neppe fraskrive deg ansvar ved å hevde at de som poster innlegg alene er ansvarlig for innholdet.
  • Kommuniser debattregler klart og tydelig mot brukeren. Etabler kjøreregler for innlegg og tilsvar slik at det ikke oppstår misforståelser. Se regler for debattforum hos VG, Hegnar Online og Hardware.no.
  • Etabler rutiner for overvåking av diskusjonsforumet. Rediger bort innlegg som bryter nettstedets egne kjøreregler for god debattskikk. Det samme gjelder innlegg som bryter med norsk lov. Hvor stor takhøyde det skal være i forumet er avhengig av tema og nettsted. Diskuter gjerne med brukerne hvor grensen skal gå.
  • Legg til rette for leserjustis, men ikke la det være en sovepute. Sørg for at brukeren kan gi deg tilbakemelding når noen har publisert støtende innlegg.
  • Sørg for å ekskludere brukere som gjentatte ganger bryter nettstedets kjøreregler for god debattskikk.

Hvor langt går pekeransvaret?

Finn saksøkte i 2004 konkurrenten Notar for ulovlig lenking til Finns boligtjeneste. Rettsaken tok for seg et av de sentrale prinsippene ved internett: Kan vi lenke til hvem vi vil?

I hvilken grad det redaksjonelle ansvaret gjelder lenker, er omdiskutert. For et par år siden skapte det reaksjoner at Nasjonalbiblioteket hadde lenket til noen erotiske tidsskrifter som igjen hadde lenker til nettsider med mer grovt pornografisk innhold. (Aftenposten 30. august 2001).

Nasjonalbiblioteket forsvarte seg med at de hadde en plikt til å registrere alle aviser og tidsskrifter som kommer ut i Norge, samt deres hjemmesider, i sine databaser. De fikk støtte fra Nettnemnda som mener Nasjonalbiblioteket ikke brøt god nettskikk selv om de henviste til nettsteder med lovlig porno.

Det er heller ikke brudd på god nettskikk dersom du lenker videre til et annet nettsted som selv lenker til ulovlig materiale. Lenkeren har ikke plikt til å gå god for lenker som peker videre ut i verden, slår Nettnemnda fast.

Napster.no vant
Norske rettsavgjørelser de siste årene konkluderer med det samme. Nettstedet Napster.no vant en oppsiktsvekkende rettssak mot platebransjen i 2004. Nettstedet ble saksøkt for ulovlig tilgjengeliggjøring av mp3-musikk ettersom de lenket til ulovlige musikkfiler andre steder på nett. Napster.no tapte i tingretten, vant i lagmannsretten.

Dommen er viktig ettersom Lagmannsretten avviser opphavsrettslig pekeransvar, dvs at man skal være nødt til å innhente samtykke fra den eller de man lenker til. Slik lagmannsretten korrekt vurderer, er dette en type henvisninger som rettighetshaverne ikke kan reservere seg mot, hevdet advokat Magnus Stay Vyrje, som har forsvart Napster.no i begge rundene i rettssystemet.

Notar frikjent
Finn saksøkte konkurrenten Notar i 2004 med krav om å fjerne en lenke til selskapets konkurrerende tjeneste. Lenken pekte til seksjonen Finn: Eiendom. Notar ble frikjent i tingretten og Finn måtte betale erstatning.

“En overflatepeker kan sammenliknes med en fotnote eller referanse hvis formål er å gjøre innholdet enklere å lese”, skriver dommeren i sin rettsavgjørelse. Han mener et at de viktigste fortrinnene ved internett vil forsvinne dersom lenken var ulovlig.

Kjennelsen ble sett på som særlig viktig ettersom den prinsipielt slår fast at bruk av slike hyperlenker er lovlig. Mye tyder dermed på at det er skapt en presedens i norske domstoler for at vi kan lenke til hvem vi vil uten samtykke fra den vi lenker til.

Fakta om lenker
I de nettetiske reglene som ligger til grunn for klageinstansen Nettnemnda, heter det at “Utgiver plikter å føre tilsyn med hva som gjøres tilgjengelig på eget nettsted”. Det betyr at alt innhold på et nettsted har såkalt tilsynsplikt, som også omfatter de eksterne lenkene (her kalt pekere) som finnes på nettstedet.

Uklart om redaktøransvar

Redaktøransvar på nett — Erik Børresen konkluderer med at redaktøransvaret på nett ikke bare gjelder ytringer på bakgrunn av journalistisk virksomhet.

Det er delte meninger om det foreligger et redaktøransvar på nett og hvilke tjenester det omfatter. Usikkerheten knytter seg til hvordan lovverket kan tolkes.

Redaktørrollen er en funksjon som vi har tatt med oss fra de tradisjonelle mediene. Begrepet er i økende grad aktualisert ettersom stadig flere har funksjonen nett- eller webredaktør.

Redaktøren har tradisjonelt sett hatt et overordnet ansvar for innholdet – enten det er snakk om avis, kringkasting eller tidsskrifter. Dette gjelder både i kraft av å bestemme hva som skal publiseres eller kringkastes. Det er et lovpålagt ansvar hos redaktøren. Dette innebærer at redaktøren kan straffes på grunnlag av noe som publiseres.

Redaktørrollen på internett har med jevne mellomrom vært grunnlag for diskusjon, spesielt i hvilken grad den omfattes av eksisterende lovverk. Dagens lovtekst nevner at redaktøransvaret omfatter “blad eller tidsskrift” og kringkasting. Det står ingenting om internett.

Konvergensutvalget
Det såkalte Konvergensutvalget, som ble nedsatt på slutten av 90-tallet av Kultur- og samferdseldepartementet, fikk i oppgave å utrede “hvilke utfordringer konvergeringen av teknologier og infrastrukturer reiser i forhold til gjeldende kringkastings- og telelovgivning”. Utvalget gikk blant annet inn på spørsmålet redaktøransvar i nye medier.

Konvergensutvalget la høsten 2000 frem en innstilling der det foreslår at det særlige redaktøransvaret som gjelder i straffeloven gjøres medienøytralt. Utvalget konkluderer likevel med at det “kan være vanskelig å avgrense virkeområdet for de store publiseringsvariasjonene som finnes på nettet”. Det gjenstår å se i hvilken grad forslaget blir tatt til følge.

Erik Børresen, som har skrevet boken Redaktøransvar på Internett, mener det likevel er gode grunner til å å tolke dagens lovtekst medienøyralt og at det dermed eksisterer et redaktøransvar på nett tiltross for at det ikke er eksplisitt formulert.

- Loven er teknologinøytral
Straffelovrådets uttalelser (1955) tyder på at straffeloven er ment “å regulere den periodiske pressens ytringer og ikke en bestemt type teknologi (form)”, sier Børresen. Han mener det derfor ikke er noen gode grunner til at Internett skal forskjellbehandles fra kringkasting og blad eller tidsskrift. Reelle hensyn taler for å anvende redaktøransvaret på internett, konkluderer Børresen.

En person som enten direkte eller indirekte fungerer som redaktør – uansett organisasjon – kan dermed, ifølge Børresen, ha et strafferettslig ansvar, i henhold til Straffelovens § 436 dersom vedkommende “treffer avgjørelser om skriftets innhold”. Dersom et nettsted har en redaktør eller en person som innehar funksjonen redaktør, kan denne uansett bli stilt ansvarlig for innholdet. Eksempelvis vil man i bedrifter, der flere skriver saker men én overordnet legger det ut, definere dette som en redaktørfunksjon, og derved også medvirkning til publiseringen. Jo større grad av kontroll “redaktøren” utøver, jo større er sjansen for at hun betraktes som redaktør i henhold til Straffeloven.

Mer informasjon:

Redaktøransvar for diskusjonsfora

Hvordan er det med det redaksjonelle ansvaret for diskusjonsfora. Er det slik at ansvaret er begrenset til innhold som journalister skriver eller omfatter det også innlegg på diskusjonsfora?

Ettersom det foreligger et redaksjonelt ansvar på websider, vil det være unaturlig å begrense ansvaret til det som journalistene skriver og ikke det som ellers ytres der. De fleste norske nettavisene har egne diskusjonsfora der leserne slipper til. Men det er forskjellig praksis i forhold til hvilken grad de vedkjenner seg et redaktøransvar over debattsidene.

For noen år siden gikk det litt voldsomt for seg på Dagbladets nettsider. Leserne la ut sine meninger og karakteristikker av Ari Behn og kongefamilien. Ærekrenkelser, injurierende påstander og majestetsfornærmelsene florerte på nettsidene. Den gang sa daværende nettredaktør Arne Krumsvik, følgende til ITavisen.no:

“Vi vedkjenner oss ikke et redaktøransvar for innholdet på debattsidene. Men vi har visse spilleregler som medfører at innlegget kan bli kastet ut hvis innholdet er krenkende”, og la til at avisen verken hadde plikt eller ønske om å sjekke innholdet fortløpende.

Fraskriver seg ansvar
VG velger også å fraskrive seg redaktøransvaret. VG.no skriver for eksempel følgende om ansvaret for sitt diskusjonsforum:

“Du er personlig ansvarlig for innholdet i debattinnleggene du publiserer, og vil holde VG Nett skadesløs for ethvert eventuelt krav fra tredjeperson som følge av dine debattinnlegg.”

Professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, Jon Bing, uttalte i 2001 til Itavisen.no at ansvaret for det som står på debattsidene ligger hos den som fremsetter påstandene og redaktøren.

“Redaktøransvar flyter direkte av straffeloven, det kan man ikke regulere ved understrekninger hit eller dit.”

Bing mener altså at nettavisene også på nett opererer under redaktøransvaret og følgelig er ansvarlig for alt innhold – også debattinnlegg. Hvorvidt det samme gjelder for et debattforum på en ikke-redaksjonell nettside er mer uklart ettersom redaktøransvaret her ikke er lovfestet. Det er likevel grunn til å tro at personer som fungerer som redaktør for et nettsted, enten direkte eller indirekte, vil kunne stilles til ansvar hvis det publiseres materiale som rammes av straffeloven.

Svensk dom
I Sverige måtte Aftonbladet.se stenge sine debattsider etter en dom som fastslo at redaktøren Kalle Jungkvist hadde gjort seg skyldig i hets mot folkegrupper, i og med at et famøst innlegg på et diskusjonsforum i det hele tatt ble publisert.

Jungkvist fikk en betinget dom og 40 dagbøter. Aftonbladet startet senere opp debattseksjonen igjen, men med klar beskjed til de som legger inn tekst om at “vi finner deg om vi vil”.

Relevante saker:

Vær Varsom-plakaten
I 2002 ble Vær Varsom-plakaten, som er de etiske normene som pressen skal følge når de skriver, revidert for å ta hensyn til diskusjonsfora uten redaksjonell forhåndsvurdering:

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.