Viser arkivet for stikkord poynter

Eyetrack III: Skriv gode ingresser

Ingress eller introduksjonstekst blir nesten alltid lest på artikkelsiden.

Bilder og grafikk er fortsatt sekundært når vi leser artikler på web. Teksten og spesielt ingressen er det første vi ser etter, viser siste Eyetrack-undersøkelse fra Poynter.

Det er fortsatt tekst som er vår primære fokus når vi leser artikler på web. En tiltagende satsning fra nettavisene på bilder og grafikk har liten effekt på våre lesevaner, viser den siste Eyetrack-undersøkelsen fra amerikanske Poynter Institute.

Når vi leser en artikkel gjør vi syv stopp eller øyefikseringer før vi ser på selve bildet. Ikke overraskende er ingress og tittel det første vi ser etter.

Her kommer topp ti-listen:

  1. Ingress
  2. Overskrift
  3. Første avsnitt
  4. Byline
  5. Seksjonsnavn
  6. Underoverskrift
  7. Andre avsnitt
  8. Bilde
  9. Tredje avsnitt
  10. Bildetekst

Poynter understreker at dette er et gjennomsnitt av lesevanene til de som deltok i undersøkelsen. De fleste stopper sannsynligvis færre ganger og ikke nødvendigvis i samme rekkefølge.

Resultatene understøtter likevel tidligere undersøkelser fra Poynter. Allerede i 2000 slo den første Eyetracking-undersøkelsen fast at tekst er det første vi ser etter på en webside.

Eyetrack III testet i tillegg hvordan typografiske triks vi har lært fra printdesign som mellomtitler, korte avsnitt og punktlister fungerte på nett.

Her er noen av hovedkonklusjonene:

  • Ingress eller introduksjonstekst blir nesten alltid lest på artikkelsiden
  • Korte avsnitt stimulerer til mer lesing
  • Artikler i enspaltere ble hyppigere lest enn historier i printaktige flerspaltere
  • Mellomtitler har først effekt når du kommer nedenfor første skjermbilde
  • Brukeren foretrekker tekst fremfor bilder

Hvordan skal vi så holde leserens interesse oppe når de først klikker på en artikkel? På bakgrunn av undersøkelsen gir Poynter følgende tips:

Skriv gode ingresser
Ingressen blir nesten alltid lest. Bruk dem til å gjøre artikkelen mer interessent og innholdet mer tilgjengelig – ikke til ettertanke og høyttenking.

Korte avsnitt
Lag korte avsnitt. Webeksperter, som Jakob Nielsen og Crawford Killian, har proklamert dette i lengre tid, men undersøkelsen viser at korte avsnitt stimulerer til mer lesning. Lange avsnitt fra printtekst bør reskrives når det skal brukes på nett.

Husk mellomtitler
Det er viktig med mellomtitler i lange artikler som går over flere skjermbilder. Mellomtitler kan hjelpe eller fange en dalende interesse i en lang artikkel, men de kan ikke i seg selv skape interesse.

Vane kontra lesbarhet
Undersøkelsen viser at brukeren foretrekker artikler i enspalte-format fremfor flere spalter ved siden av hverandre, men Poynter understreker at dette kan være på grunn av vane og ikke nødvendigvis fordi det er mer lesbart. De fleste som lager nettaviser i dag presenterer saksteksten i én spalte.

Fakta om Eyetrack III
Eyetrack-undersøkelser baserer seg på å spore øyets bevegelser på en skjerm. I Eyetrack III ble 46 personer testet i en time på en dummy nettavis satt opp i forskningsøyemed.

Undersøkelser som dette gir verdifull informasjon om hvordan vi leser nyheter på nett. Eyetrack III ble publisert i september 2004 og tar for seg en rekke aspekter ved presentasjon av innhold på nettaviser.

For mer informasjon: Poynter Eyetrack III: Article-Level Page Design

Vi fortrekker korte avsnitt når vi leser webartikler.

Lange avsnitt er vanskelig å lese

Eyetrack III: Foretrekker store bilder

Eyetracking — Faksimilen viser “hotspots” når øyet skanner bilde.

Er det slik at størrelsen virkelig teller? Amerikanske Poynter Institute har undersøkt i hvilken grad vi merker oss bilder når vi leser nettsider.

Hvor viktig er bilder når vi jobber med webinnhold? Undersøkelser fra renommerte Poynter Institute i deres Eyetracking-undersøkelse i 2000 indikerte at vi foretrekker tekst fremfor bilde når vi leser nettsider. En ny undersøkelse, den såkalte Eyetracking III bekrefter tesen, men sier også noe om hva slags bilder vi foretrekker.

Norske og utenlandske nettsteder varierer gjerne stort i hva slags bilder de viser, hvor mange og hvor store de er. Eyetrack III forteller at størrelsen faktisk er avgjørende for i hvilken grad vi legger merke til og fester blikket
på bilder på artikkelsider og på forsider.

“Størrelsen på bildet ser ut til å være avgjørende for antall bilder som blir lagt merke til av nettbrukere”, konkluderer Poynter som også forteller at det er ansikter som i størst grad tiltrekker brukerne.

Her er noen av hovedkonklusjonene:

  • På både forsider og artikkelsider er størrelsen på bildet avgjørende for hvor mange som legger merke til bilde og tiden de bruker på bildet.
  • Ansikter tiltrekker seg brukerens øye
  • Flere ansikter tiltrekker seg enda flere brukere
  • En minoritet av brukerne klikker på bildene.

På bakgrunn av undersøkelsen gir Poynter følgende tips:

Bruk store bilder
Brukere foretrekker bilder på minimum 210×230 piksler i artikler. Tre bildestørrelser ble testet i undersøkelsen. I tillegg til 210×230 piksler, som ble klassifisert som medium, ble brukerens respons på små bilder på 80×80 piksler og store på 365×240 undersøkt. De små bildene ble nesten fullstendig ignorert. De store ble lagt mest merke til, men differansen mellom de som merket seg medium kontra store bilder var ikke substansiell, konkluderer Poynter.

Foretrekker “snakkende hoder”
Nettbrukere søker blikket mot bilder av mennesker. Det er viktig å bruke bilder der ansiktene er gjenkjennelige. Klare og tydelige bilder av personer er mer tiltrekkende enn bilder der personene er i bakgrunn på bildet. Det kan derfor være fornuftig å beskjære bildet på en slik måte at det er fokus på personer og ansikter. Merk også at bilder av flere skaper enda større nysgjerrighet enn bilde av én person.

Mange klikker på bildet
Det kan være en fordel å gjøre bildet klikkbart slik at det kommer opp en større variant av bildet når du klikker på bildet. Hvis bildet ligger på en forside så lenk opp selve artikkelen. Poynter forteller at en minoritet, men likefullt stor del av brukerne klikket på bildene tiltross for at det ikke var noen indikasjoner på at et klikk ville gi noe resultat.

Fakta om Eyetrack III
Eyetrack-undersøkelser baserer seg på å spore øyets bevegelser på en skjerm. I Eyetrack III ble 46 personer testet i en time på en dummy nettavis satt opp i forskningsøyemed.

Undersøkelser som dette gir verdifull informasjon om hvordan vi leser nyheter på nett. Eyetrack III ble publisert i september 2004 og tar for seg en rekke aspekter ved presentasjon av innhold på nettaviser.
For mer informasjon: Poynter Eyetrack III: Online Images