Viser arkivet for stikkord pekeransvar

Hva er dype lenker og hvor dypt må man for å finne dem?

I lys av DTs og Budstikkas utfall mot Fotballstartsiden.no (som Infostill har laget) har det dukket opp en del holdninger som jeg faktisk trodde var døde.

Det viser seg ikke å være rett. Rino Andersen mener at en søketjeneste som finner informasjon og innhold på nett (fra nettaviser primært) ikke fritt kan benytte dette for å skape et eget produkt uten at man kommer i konflikt med opphavsretten:

– De er gode til å finne alt om fotball og sortere sakene. Men det er veldig spesielt å ta seg til rette, støvsuge nettkilder og bygge opp en helt ny tjeneste uten å snakke med noen av dem som betaler for å produsere stoffet. I det øyeblikk de begynner å ansette selgere og skaffer annonser på sitt produkt, stanser vi dyplenkingen deres til våre saker. Det går ikke an å bygge opp en kommersiell virksomhet basert på journalistisk arbeid, uten at du har en eneste journalist på lønningslista, framholder Andersen.

Hele saken, som er basert på en gedigen misforståels finnes her.

Problemet Andersen har er tydeligvis at man finner en nyhet om et lag – la oss si Vålerenga – i Drammens Tidene. Avsnittet der Vålerenga er omtalt klippes ut. Tittelen til saken klippes ut, kilden klippes ut og sakens unike adresse lastes ned. Det hele sys sammen og blir da et “søketreff” i Fotballstartsiden.no seksjon om Vålerenganyheter.

Fotballstartsiden er en søkemotor for nyheter om fotball. Den er et stykke teknologi kombinert med en rekke funksjoner man finner i de fleste sosiale medier i dagens weblandskap.

At det skal være ansatt journalister for å kunne drive en tjeneste som dette kan da ikke være seriøst ment. Er det journalister som kun har rett til å grave fram informasjon og innhold?

Jeg mener at Rino Andersen representerer et relativt friskt angrep på selve grunnideen med World Wide Web slik Tim Berners-Lee tenkte seg det.

Et system der koblingen mellom informasjon skjer gjennom hypertekstprotokollen. Om lenkene går opp eller ned, dypt eller grunnt kan da ikke være et problem?

Hvor langt går pekeransvaret?

Finn saksøkte i 2004 konkurrenten Notar for ulovlig lenking til Finns boligtjeneste. Rettsaken tok for seg et av de sentrale prinsippene ved internett: Kan vi lenke til hvem vi vil?

I hvilken grad det redaksjonelle ansvaret gjelder lenker, er omdiskutert. For et par år siden skapte det reaksjoner at Nasjonalbiblioteket hadde lenket til noen erotiske tidsskrifter som igjen hadde lenker til nettsider med mer grovt pornografisk innhold. (Aftenposten 30. august 2001).

Nasjonalbiblioteket forsvarte seg med at de hadde en plikt til å registrere alle aviser og tidsskrifter som kommer ut i Norge, samt deres hjemmesider, i sine databaser. De fikk støtte fra Nettnemnda som mener Nasjonalbiblioteket ikke brøt god nettskikk selv om de henviste til nettsteder med lovlig porno.

Det er heller ikke brudd på god nettskikk dersom du lenker videre til et annet nettsted som selv lenker til ulovlig materiale. Lenkeren har ikke plikt til å gå god for lenker som peker videre ut i verden, slår Nettnemnda fast.

Napster.no vant
Norske rettsavgjørelser de siste årene konkluderer med det samme. Nettstedet Napster.no vant en oppsiktsvekkende rettssak mot platebransjen i 2004. Nettstedet ble saksøkt for ulovlig tilgjengeliggjøring av mp3-musikk ettersom de lenket til ulovlige musikkfiler andre steder på nett. Napster.no tapte i tingretten, vant i lagmannsretten.

Dommen er viktig ettersom Lagmannsretten avviser opphavsrettslig pekeransvar, dvs at man skal være nødt til å innhente samtykke fra den eller de man lenker til. Slik lagmannsretten korrekt vurderer, er dette en type henvisninger som rettighetshaverne ikke kan reservere seg mot, hevdet advokat Magnus Stay Vyrje, som har forsvart Napster.no i begge rundene i rettssystemet.

Notar frikjent
Finn saksøkte konkurrenten Notar i 2004 med krav om å fjerne en lenke til selskapets konkurrerende tjeneste. Lenken pekte til seksjonen Finn: Eiendom. Notar ble frikjent i tingretten og Finn måtte betale erstatning.

“En overflatepeker kan sammenliknes med en fotnote eller referanse hvis formål er å gjøre innholdet enklere å lese”, skriver dommeren i sin rettsavgjørelse. Han mener et at de viktigste fortrinnene ved internett vil forsvinne dersom lenken var ulovlig.

Kjennelsen ble sett på som særlig viktig ettersom den prinsipielt slår fast at bruk av slike hyperlenker er lovlig. Mye tyder dermed på at det er skapt en presedens i norske domstoler for at vi kan lenke til hvem vi vil uten samtykke fra den vi lenker til.

Fakta om lenker
I de nettetiske reglene som ligger til grunn for klageinstansen Nettnemnda, heter det at “Utgiver plikter å føre tilsyn med hva som gjøres tilgjengelig på eget nettsted”. Det betyr at alt innhold på et nettsted har såkalt tilsynsplikt, som også omfatter de eksterne lenkene (her kalt pekere) som finnes på nettstedet.