Viser arkivet for stikkord nettsamfunn

Har du eksempler på smart markedsføring i sosiale medier?

Effektiv markedsføring

Jeg skal holde foredrag om Effektiv markedsføring i sosiale medier på Webdagene. Poenget er å vise hvordan du kan skape interesse og brukerlojalitet rundt egne produkter på Twitter, Facebook og her i Origo.

Jeg kommer til å bruke min egen bok Effektiv nettskriving som case, men ønsker også innspill på andre gode eksempler.

Har dere eksempler fra Norge eller utland som bruker sosiale medier i markedsføringen så ønsker jeg å vite om det. Det kan være hva som helst – må ikke være bøker.

Litt mer om hva jeg skal prate om i foredraget:

  • Nøkkelfaktorer for å involvere og engasjere målgruppen
  • Hva som virkelig ikke fungerer i sosiale medier
  • En stegforsteg-gjennomgang av hvordan du får maks effekt ut av sosiale medier
  • Hvordan sette brukerinvolvering i system. Organisering av prosessen
  • Hvilke sosiale medier som funker best til hva?

Men som sagt: Jeg vil gjerne ha innspill på eksempler på effektiv markedsføring i sosiale medier? Jeg kjenner en del eksempler selv, men vet at dere helt sikkert har mange jeg ikke kjenner. Tar også gjerne en setning om hvorfor de er flinke.

Hvordan skrive sosialt?

BloggCamp

Skriver du en blogg eller driver et diskusjonsforum skal du tenke innhold som er dialogdrevet, uformelt og direkte. Det handler om å vise personlighet og karakter. Tekst skal formidle menneskelige egenskaper.

Her kommer noen tips til hvordan du ved teksten kan dyrke frem gode nettsteder med personlighet. Tipsene er i all hovedsak de samme som jeg presenterte på Bloggcamp 09 i Kristiansand.

  1. Vær autentisk. Med Google, Facebook og all annen informasjon tilgjengelig: Det nytter ikke å gjøre seg til. Vis deg frem som den du er. Tekstene du skriver er starten på et forhold. By på deg selv, vis frem dine sterke sider og konfronter dine svake.
  2. Fjern markedspjatt. Skriv aldri skrytetekster der du forteller hvor strålende flink du eller bedriften er. Finner du det nødvendig å skrive at produktet er «verdens beste», så er det aldri det. Ta brukerne på alvor og gi informasjon som er relevant og nøktern.
  3. Vær engasjert. Sørg for at innholdet ditt får personlighet. Gi det farge og karakter. Det er forbausende lett å skille seg litt ut bare du tør å engasjere deg og by på deg selv. Flyselskapet Virgin Atlantic introduserer alle på nettsidene sine med meldingen: «Hello gorgeous».
  4. Vær høflig. Husk at brukerne ikke kjenner deg fra før. Selv om du kan være uformell og muntlig, så er det viktig at du er høflig. Du skal hilse, si «velkommen» når brukeren kommer og «takk for besøket» når de forlater nettstedet.
  5. Ta brukerne på alvor. Lær av brukerne. De sitter på en unik kompetanse og er en unik ressurs for innholdsarbeidet. Involver brukerne, og de blir dedikerte følgesvenner.
  6. Lenk naturlig. Lenker er webmediets byggesteiner. Lenk de ordene som er mest konkrete i forhold til målsiden og gir mest relevans.
  7. Skriv som om det betyr noe. Skriv som om det er betalende lesere som er i ferd med å si opp abonnementet, er tipset fra Dennis Mahoney i artikkelen How to Write a Better Weblog

Se også presentasjonen om Sosial nettskriving fra Bloggcamp

Les også:

Lær mer om sosial nettskriving i boken Effektiv nettskriving

• God post om hvordan håndtere et nettsamfunn i medieorganisasjoner. • www.pbs.org

Derfor trenger ikke alle et nettsamfunn

Folkekokkene

I en tid der alle skal lage betablogger, Rema 1000 lager nettsamfunn og statsministeren er på Twitter er det kanskje på tide å stoppe opp og tenke litt. Trenger vi alle en blogg og er vi rustet til å håndtere sosiale medier?

Store deler av webnorge fintenker for tiden på hvordan de kan bruke sosiale tjenester på sitt eget nettsted. Ingenting galt med det. Sosiale medier gir spennende muligheter.

NRKbeta følger tidsånden med et innlegg idag der premisset er at vi alle skal gjøre som de: lage en transparent betablogg der vi lar brukerne slippe til på baksiden av organisasjonen.

La oss først ta NRKbeta: Jeg er kjempeimponert over hva de har fått til og har brukt de som en skryteeksempel i Effektiv nettskriving på hvordan en stor statsbedrift kan lykkes med bruk av sosiale medier.

Don’t belive the hype
Men: Jeg er ikke sikker på om alle er like godt rustet til å sette opp en blogg som NRKbeta. Og ikke minst er jeg livredd for at dette skal bli en motegreie vi gjør uten å tenke hardt rundt hvilken verdi en slik tjeneste faktisk gir. Problemet er at svært få innser hvor vanvittig mye arbeid det er å bygge opp sosiale tjenester. Og da prater jeg ikke om teknisk utvikling, men sosial røkting.

I noen måneder har jeg med et halvt øye fulgt tjenesten Folkekokkene, Rema 1000s brukerskapte kokketjeneste. Her kan du legge ut egne oppskrifter, diskutere mat med andre, knytte deg opp mot venner osv. I skrivende stund har tjenesten 1800 registrerte medlemmer. Uvisst hvor mange av dem som er aktive. Det virker ganske blodfattig.

Nå kjenner ikke jeg grunnideen, men enten har Rema 1000 is i magen og står løpet ut. Kanskje det blir en suksess, men magefølelsen min sier noe annet. Jeg mistenker at de undervurderer det menneskelige aspektet.

Kritisk med vertskap
En blogg, et forum eller et nettsamfunn må gro sakte og røktes. Det nytter ikke bare å aktivere knappen “add community” i publiseringssystemet. Utviklingen av sosiale tjenester må skje gradvis. Det krever mennesker med gode kommunikasjonsevner til å sette tonen og starte samtalen.

En av de mest undervurderte faktorene ved etablering av sosiale tjenester er behovet for et såkalt vertskap. Enten det er en blogg eller nettsamfunn, så er det nødvendig at noen står i døra og hilser gjestene velkommen.

The most difficult part is not the technology but actually getting the people to behave well. When first starting the community the Flickr team were spending nearly 24 hours online greeting each individual user, introducing them to each other and cultivating the community.

Sitatet er fra Caterina Fake, som var sentral i oppstarten av Flickr. I et intervju med magasinet .Net forteller Flickr-gründeren om hvor mye hardt arbeid som ligger bak fotodelings-tjenesten.

Det må være mennesker bak
Det vi fortsatt undervurderer er altså det sosiale aspektet ved slike tjenester. Vi tenker fortsatt teknisk rammeverk, utvikling og så får brukerne stå for innholdet. Det skal jo tross alt være brukerskapt!

All erfaring tilsier at en slik tilnærming går på trynet. Sosiale tjenester må røktes, spire og gro med utgangspunkt i dedikerte mennesker som lager tjenesten.

Prøv gjerne, men for all del sett på nok mennesker. Hvis ikke så tryner du.

Til slutt noen suksesshistorier vi kanskje kan lære av:

Kjøreregler for blogg-skriving

Skal vi skrive annerledes når vi blogger enn i andre webtekster? Her kommer noen tips til hvordan du skriver en god blogg.

Å skrive i en blogg er egentlig ganske enkelt. De grunnleggende kjørereglene er de samme som i god nettskriving: Skriv engasjerende, faktaorientert, tydelig, kort og presist. Det er likevel noen vesentlige forskjeller mellom for eksempel en tradisjonell nyhetssak kontra et blogginnlegg:

  • Et godt innlegg skal fungere som starten på en samtale. Som bloggskribent er du mer en tilrettelegger for diskusjon enn nødvendigvis den som vet alt.
  • Vær personlig. Del av deg selv, fortell om dine erfaringer og sørg for at brukeren blir kjent med deg.
  • Sørg for at innholdet er mest mulig gjennomsiktig og etterprøvbart. Del kildene dine, legg til kontekst, fortell om arbeidsmetoder og ikke vær redd for å fortelle om tidligere feil.

Den personlige måten å henvende seg til brukeren er ofte det i mest øyenfallende ved en blogg. Blogg, som er en sammentrekning av ordet, weblog, er mest av alt en dagbok der en skribent kan dele sin kunnskap, erfaringer og interesser. Den løsslupne stilen er også noe av grunnen til at journalister ofte er de mest ivrige bloggerne. Bloggen gir dem et handlingsrom utenfor redaksjonen der i større grad kan leke seg og slippe seg fri fra tradisjonelle journalistiske tvangstrøyer.

Her er noen grunnleggende kjøreregler for hva du bør tenke på før du skriver i bloggen din:

  • Vær tydelig. Si klart fra hva du mener, ikke pakk inn meningene dine i verbal ull.
  • Lenk til kildene dine. En ting som skiller bloggere fra journalister er hyppig bruk av lenker. Lenk til andre artikler, andre bloggere, produkter og andre nettsider. Lenk alltid til informasjon som gir bakgrunnsinformasjon eller kontekst til innlegget.
  • Skriv gode titler. Mange bruker såkalte Newsreadere/RSS-lesere for å oppdatere seg på hva som skjer i bloggen. Gode titler er derfor avgjørende for å skille seg ut fra konkurrentene. Dytt gjerne inn et verb i tittelen, men styr unna den klassiske nyhetsstilen med “truer”, “raser” osv. Spar de hissige verbene til nyhetssakene.
  • Skriv som om det betyr noe. “Uansett publikum bør du skrive som om leserne er betalende leser som er i ferd med å si opp abonnementet”, er tipset fra Dennis Mahoney på nettstedet A List Apart.
  • Legg inn luft. Sørg for at teksten får puste med hyppige avsnitt.
  • Bruk fet skrift eller lenker for å fremheve ord og uttrykk.
  • Ikke vær redd for å stå frem med meninger.

Kilder til mer informasjon:

Poynter.org: What Journalists Can Learn From Bloggers
Wikipedia: Blogg

Slik vokter du debattsidene

Gode debattsider sørger for temperatur på websidene dine, men det kan bli for hett. Vi tipser om hvordan du holder styr på innlegg fra ivrige brukere.

Stadig fler ser nytten av brukerskapt innhold – enten det dreier seg om kommersielle websider, redaksjonelle nettaviser eller i en blogg.

Men postinger fra brukere krever også en aktiv hånd fra deg som webredaktør. Som redaktør har du ansvaret for alt innhold på dine nettsider, også innlegg fra leserne.

Debattsider representerer en redaksjonell utfordring ettersom det gir leseren en umiddelbar mulighet til å publisere tekst på ditt nettsted. Du må derfor etablere rutiner slik at du kan luke ut leserinnlegg som bryter mot norsk lov eller nettstedets egne debattregler.

Her følger noen råd om hvordan du kvalitetssikrer debattsidene dine:

  • Selv om det ikke er noe formellt redaktøransvar på ikke-redaksjonelle nettsteder, vil du likevel kunne stilles til ansvar for innhold som er injurerende og ærekrenkende, rasistisk, pornografisk eller på annen måte er i strid med norsk lov.
  • Det er samme regler knyttet redaktøransvar for et diskusjonsforum som til resten av nettstedet ditt. Du kan neppe fraskrive deg ansvar ved å hevde at de som poster innlegg alene er ansvarlig for innholdet.
  • Kommuniser debattregler klart og tydelig mot brukeren. Etabler kjøreregler for innlegg og tilsvar slik at det ikke oppstår misforståelser. Se regler for debattforum hos VG, Hegnar Online og Hardware.no.
  • Etabler rutiner for overvåking av diskusjonsforumet. Rediger bort innlegg som bryter nettstedets egne kjøreregler for god debattskikk. Det samme gjelder innlegg som bryter med norsk lov. Hvor stor takhøyde det skal være i forumet er avhengig av tema og nettsted. Diskuter gjerne med brukerne hvor grensen skal gå.
  • Legg til rette for leserjustis, men ikke la det være en sovepute. Sørg for at brukeren kan gi deg tilbakemelding når noen har publisert støtende innlegg.
  • Sørg for å ekskludere brukere som gjentatte ganger bryter nettstedets kjøreregler for god debattskikk.

Redaktøransvar for diskusjonsfora

Hvordan er det med det redaksjonelle ansvaret for diskusjonsfora. Er det slik at ansvaret er begrenset til innhold som journalister skriver eller omfatter det også innlegg på diskusjonsfora?

Ettersom det foreligger et redaksjonelt ansvar på websider, vil det være unaturlig å begrense ansvaret til det som journalistene skriver og ikke det som ellers ytres der. De fleste norske nettavisene har egne diskusjonsfora der leserne slipper til. Men det er forskjellig praksis i forhold til hvilken grad de vedkjenner seg et redaktøransvar over debattsidene.

For noen år siden gikk det litt voldsomt for seg på Dagbladets nettsider. Leserne la ut sine meninger og karakteristikker av Ari Behn og kongefamilien. Ærekrenkelser, injurierende påstander og majestetsfornærmelsene florerte på nettsidene. Den gang sa daværende nettredaktør Arne Krumsvik, følgende til ITavisen.no:

“Vi vedkjenner oss ikke et redaktøransvar for innholdet på debattsidene. Men vi har visse spilleregler som medfører at innlegget kan bli kastet ut hvis innholdet er krenkende”, og la til at avisen verken hadde plikt eller ønske om å sjekke innholdet fortløpende.

Fraskriver seg ansvar
VG velger også å fraskrive seg redaktøransvaret. VG.no skriver for eksempel følgende om ansvaret for sitt diskusjonsforum:

“Du er personlig ansvarlig for innholdet i debattinnleggene du publiserer, og vil holde VG Nett skadesløs for ethvert eventuelt krav fra tredjeperson som følge av dine debattinnlegg.”

Professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, Jon Bing, uttalte i 2001 til Itavisen.no at ansvaret for det som står på debattsidene ligger hos den som fremsetter påstandene og redaktøren.

“Redaktøransvar flyter direkte av straffeloven, det kan man ikke regulere ved understrekninger hit eller dit.”

Bing mener altså at nettavisene også på nett opererer under redaktøransvaret og følgelig er ansvarlig for alt innhold – også debattinnlegg. Hvorvidt det samme gjelder for et debattforum på en ikke-redaksjonell nettside er mer uklart ettersom redaktøransvaret her ikke er lovfestet. Det er likevel grunn til å tro at personer som fungerer som redaktør for et nettsted, enten direkte eller indirekte, vil kunne stilles til ansvar hvis det publiseres materiale som rammes av straffeloven.

Svensk dom
I Sverige måtte Aftonbladet.se stenge sine debattsider etter en dom som fastslo at redaktøren Kalle Jungkvist hadde gjort seg skyldig i hets mot folkegrupper, i og med at et famøst innlegg på et diskusjonsforum i det hele tatt ble publisert.

Jungkvist fikk en betinget dom og 40 dagbøter. Aftonbladet startet senere opp debattseksjonen igjen, men med klar beskjed til de som legger inn tekst om at “vi finner deg om vi vil”.

Relevante saker:

Vær Varsom-plakaten
I 2002 ble Vær Varsom-plakaten, som er de etiske normene som pressen skal følge når de skriver, revidert for å ta hensyn til diskusjonsfora uten redaksjonell forhåndsvurdering:

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.