Viser arkivet for stikkord lenker

Slik lenker du i teksten

Unngå bruk av “klikk her” i lenketekst. Det er som regel helt unødvendig.

Skal vi lenke ord inne i artikkelteksten eller lage egne lenkebokser ved siden av? Vi gir deg en innføring i hvordan du bør bruke lenker i tekst.

Et søk på Google avslører 706.000 nettsider der ordet “Klikk her” er lenket opp. Google er selv blant synderne.

Et av de viktigste kjennetegnene ved web er muligheten til å knytte dokumenter og tekst opp mot hverandre via lenker. Hypertekstens lenker er en av faktorene som gjør nettet så unikt fordi vi raskt kan absorbere mye informasjon.

I en tidligere artikkel har vi gått inn på hvorfor vi bør lenke til konkurrenter, partnere og andre nettsteder. Denne gang tar vi for oss hvordan vi benytter lenker i selve teksten.

Lenk med måte
Som en hovedregel bør du unngå mer enn én lenke per avsnitt. Gjerne mindre, men vær forsiktig med mer. Lenkene representerer nyttig merverdi for brukeren, men stykker også opp teksten. For mange lenker kan være distraherende og forstyrrende.

I webbens barndom var det ikke uvanlig at ferske skribenter gikk amok med lenker i et blått hav av hypertekst. Man lenket gjerne opp ord, uttrykk og referanser – gjerne de samme ordene flere ganger. Resultatet var sider som var uleselige.

Lenke i teksten eller i bokser?
Hvis du har mange referanser og nettsteder du ønsker å peke til kan det være fornuftig å legge lenker ut i en egen boks eller nederst i artikkelen.

Nettavisene, som er trendskaperne på hvordan vi lager innhold på nett, har gått fra lenker i artikkeltekst til lenker i bokser – og nå den siste tiden bruker de gjerne begge deler. Dagbladet har tidligere saker fra eget arkiv i en egen boks, men peker i artikkelteksten til originalkilder.

Lenker i løpende tekst kan bedre fungere som poenger i en argumentasjon enn hvis du legger lenkene for seg i en boks eller i bunn av artikkelen.

Lenk opp nøkkelord
Det er fornuftig å lenke opp meningsbærende ord i teksten. Unngå å bare gi brukeren lenker av typen “klikk her” som forutsetter at de leser lenken i kontekst.

Som Arne Bersvendsen påpeker i sin blogg er også “Klikk her” enhetsavhengig. Alternative nettlesere, enten det er høyttalende nettlesere, tekstbaserte nettlesere, eller nettlesere for mobiltelefoner har ingen muspeker, og man kan således ikke «klikke» på en lenke.

Opplenking av viktige nøkkelord fremmer også skannbarheten i teksten.

Lenker du nøkkelord i teksten sikrer du også god søkemotoroptimalisering. Ord i lenketekst har høyere relevans enn ord i ordinær tekst når Google rangerer nettsider.

Hold til høyre
Det er en god skriveregel å holde til venstre når vi skriver på nett. Det viktigste først. Når det gjelder lenker så skal vi holde til høyre og lenke opp mot slutten av setningen. Da er det enklere for leseren å forstå hva som faktisk lenkes opp.

  • Feil: Statsbudsjettet har mer informasjon om skattelettene til neste år.
  • Riktig: Mer informasjon om skattelettene til neste år finner du på Statsbudsjettet.

Fortell hvor lenken går
Sist men ikke minst: Gi brukeren et hint om hvor lenken går. Er det snakk om en ekstern lenke, er det en lenke til et PDF-dokument, en video eller er det en lenke til en side på samme nettsted. Det er etterhvert blitt god nettskikk med et ikon eller en parantes ved siden av lenken som forteller hvor lenken går.

For andre lenker kan det være en fordel å bruke en såkalt lenketittel (linktitle). Dette er et parameter i html som gjør det mulig å få opp en beskrivelse tekst når musen peker over lenken.

Legger du lenker for seg, er det lurt å skrive noen ord som oppsummerer hvorfor du lenker dit eller hva man skal gjøre der:

Lenketips fra julenissen

Det er en misforstått tro på at man kan hold på brukeren ved å skjule informasjon.

Det er naivt å tro at du kan holde på brukerene ved å skjule informasjon. Julenissen forteller oss hvorfor vi bør lenke videre til andre nettsteder.

Noen som husker Hollywood-klassikeren Miracle on 34th Street? Filmen der den ekte julenissen jobbet som butikknisse i New York. Han fikk sparken fordi han viste veien til nabobutikkene. Butikkledelsen angret seg bittert etterpå.

Ringer filmen en bjelle er du enten filmfantast eller tidligere handelshøyskolestudent. Filmen var pensum på BI fordi den demonstrerer at det lønner seg å behandle kundene godt – selv om det skulle innebære å peke veien til konkurrentene.

Smart å være raus
I filmen er nissen en uvanlig behjelpelig butikkansatt. Det gjør ham enormt populær, og kundene strømmer til varehuset Macy´s for en hyggelig shopping. De mest populære gavene blir utsolgt, og den godhjertede nissen er tipser i stedet foreldre på gavejakt om andre varehus som kan ha varene. Den rause kundeservicen blir en rød klut for butikk-ledelsen som heller ville ha solgt unna noen mindre populære gaver til desperate foreldre. De sparker nissen, og går tilbake til en selvsentrert kundebehandlerfilosofi – Du får kjøpe det vi har.

Det går selvfølgelig ikke bra. Kundene forsvinner med nissen.

Budskapet er banalt – det er smart å behandle kundene godt. Alle butikker skjønner dette i dag – det er ABC i næringslivet. Likevel overser mange nettsteder fortatt brukernes behov, og fokuserer på å vise frem seg selv på sine egne premisser. Et godt eksempel: Legg merke til hvor mange nettredaktører som kvier seg for å lenke til andre nettsteder, eller referere til andre nettsider i sine egne tekster.

Det er en misforstått tro på at man kan hold på brukeren ved å skjule informasjon. Nettbrukerne er smarte og blir smartere.

Her kommer noen lenketips fra nissen

Utnytt muligheten til å være kundevennlig. En raus lenkepolitikk har kanskje noen kortsiktige ulemper, men mange langsiktige fordeler. Her kommer noen nyttige tips:

  • Hvem du lenker til forteller hvem du er, eller hvem du er i liga med. Hvis du uredd lenker til en anerkjent konkurrent, smitter imaget over på deg.
  • Å lenke til andre gir troverdighet. Viser at du har tro nok på deg selv og dine tjenester. Det er ikke så farlig om kundene sjekker tilbudet andre steder. Tredjepartsinformasjon er alltid mer troverdig enn den du skriver selv.
  • Billig innhold. Mange nettredaktører mangler kapasitet til å produsere alt selv. Lenk til andre som gjør jobben. Notar er vel det beste eksempelet på noen som har rendyrket denne strategien (om ikke helt ukontroversielt).
  • I Offlineland er nærhet til konkurrenter ofte en fordel. Restaurantstrøk, møbelgater og megavarehus gir kundene mangfold og sikkerhet. Den beste måten å få til noe lignende på nett er å lenke seg sammen med andre relevante nettsteder.
  • Den beste lenkeren i en bransje, den som gir kunden mest relevante og kvalitetssterke lenker, øker sannsynligheten for å bli segmentets startside. Det er jo ikke så dumt utgangspunkt uansett forretingsmodell.
  • Analyser brukerne dine. Er det gjennomstrømming på nettsiden din gir det en unik mulighet til å lære kundene bedre å kjenne. Analysér statistikken. Hvorfor klikker de til konkurrentene? Kommer de tilbake? Hva kjøper de da? Er det behov vi ikke dekker og kan vi tilpasse oss brukerne bedre?
  • Dessuten scorer nettsteder som er flinke til å lenke videre høyere på søkemotorer som Google.

Hvor langt går pekeransvaret?

Finn saksøkte i 2004 konkurrenten Notar for ulovlig lenking til Finns boligtjeneste. Rettsaken tok for seg et av de sentrale prinsippene ved internett: Kan vi lenke til hvem vi vil?

I hvilken grad det redaksjonelle ansvaret gjelder lenker, er omdiskutert. For et par år siden skapte det reaksjoner at Nasjonalbiblioteket hadde lenket til noen erotiske tidsskrifter som igjen hadde lenker til nettsider med mer grovt pornografisk innhold. (Aftenposten 30. august 2001).

Nasjonalbiblioteket forsvarte seg med at de hadde en plikt til å registrere alle aviser og tidsskrifter som kommer ut i Norge, samt deres hjemmesider, i sine databaser. De fikk støtte fra Nettnemnda som mener Nasjonalbiblioteket ikke brøt god nettskikk selv om de henviste til nettsteder med lovlig porno.

Det er heller ikke brudd på god nettskikk dersom du lenker videre til et annet nettsted som selv lenker til ulovlig materiale. Lenkeren har ikke plikt til å gå god for lenker som peker videre ut i verden, slår Nettnemnda fast.

Napster.no vant
Norske rettsavgjørelser de siste årene konkluderer med det samme. Nettstedet Napster.no vant en oppsiktsvekkende rettssak mot platebransjen i 2004. Nettstedet ble saksøkt for ulovlig tilgjengeliggjøring av mp3-musikk ettersom de lenket til ulovlige musikkfiler andre steder på nett. Napster.no tapte i tingretten, vant i lagmannsretten.

Dommen er viktig ettersom Lagmannsretten avviser opphavsrettslig pekeransvar, dvs at man skal være nødt til å innhente samtykke fra den eller de man lenker til. Slik lagmannsretten korrekt vurderer, er dette en type henvisninger som rettighetshaverne ikke kan reservere seg mot, hevdet advokat Magnus Stay Vyrje, som har forsvart Napster.no i begge rundene i rettssystemet.

Notar frikjent
Finn saksøkte konkurrenten Notar i 2004 med krav om å fjerne en lenke til selskapets konkurrerende tjeneste. Lenken pekte til seksjonen Finn: Eiendom. Notar ble frikjent i tingretten og Finn måtte betale erstatning.

“En overflatepeker kan sammenliknes med en fotnote eller referanse hvis formål er å gjøre innholdet enklere å lese”, skriver dommeren i sin rettsavgjørelse. Han mener et at de viktigste fortrinnene ved internett vil forsvinne dersom lenken var ulovlig.

Kjennelsen ble sett på som særlig viktig ettersom den prinsipielt slår fast at bruk av slike hyperlenker er lovlig. Mye tyder dermed på at det er skapt en presedens i norske domstoler for at vi kan lenke til hvem vi vil uten samtykke fra den vi lenker til.

Fakta om lenker
I de nettetiske reglene som ligger til grunn for klageinstansen Nettnemnda, heter det at “Utgiver plikter å føre tilsyn med hva som gjøres tilgjengelig på eget nettsted”. Det betyr at alt innhold på et nettsted har såkalt tilsynsplikt, som også omfatter de eksterne lenkene (her kalt pekere) som finnes på nettstedet.