Viser arkivet for stikkord juss

Hva er dype lenker og hvor dypt må man for å finne dem?

I lys av DTs og Budstikkas utfall mot Fotballstartsiden.no (som Infostill har laget) har det dukket opp en del holdninger som jeg faktisk trodde var døde.

Det viser seg ikke å være rett. Rino Andersen mener at en søketjeneste som finner informasjon og innhold på nett (fra nettaviser primært) ikke fritt kan benytte dette for å skape et eget produkt uten at man kommer i konflikt med opphavsretten:

– De er gode til å finne alt om fotball og sortere sakene. Men det er veldig spesielt å ta seg til rette, støvsuge nettkilder og bygge opp en helt ny tjeneste uten å snakke med noen av dem som betaler for å produsere stoffet. I det øyeblikk de begynner å ansette selgere og skaffer annonser på sitt produkt, stanser vi dyplenkingen deres til våre saker. Det går ikke an å bygge opp en kommersiell virksomhet basert på journalistisk arbeid, uten at du har en eneste journalist på lønningslista, framholder Andersen.

Hele saken, som er basert på en gedigen misforståels finnes her.

Problemet Andersen har er tydeligvis at man finner en nyhet om et lag – la oss si Vålerenga – i Drammens Tidene. Avsnittet der Vålerenga er omtalt klippes ut. Tittelen til saken klippes ut, kilden klippes ut og sakens unike adresse lastes ned. Det hele sys sammen og blir da et “søketreff” i Fotballstartsiden.no seksjon om Vålerenganyheter.

Fotballstartsiden er en søkemotor for nyheter om fotball. Den er et stykke teknologi kombinert med en rekke funksjoner man finner i de fleste sosiale medier i dagens weblandskap.

At det skal være ansatt journalister for å kunne drive en tjeneste som dette kan da ikke være seriøst ment. Er det journalister som kun har rett til å grave fram informasjon og innhold?

Jeg mener at Rino Andersen representerer et relativt friskt angrep på selve grunnideen med World Wide Web slik Tim Berners-Lee tenkte seg det.

Et system der koblingen mellom informasjon skjer gjennom hypertekstprotokollen. Om lenkene går opp eller ned, dypt eller grunnt kan da ikke være et problem?

Uklart om redaktøransvar

Redaktøransvar på nett — Erik Børresen konkluderer med at redaktøransvaret på nett ikke bare gjelder ytringer på bakgrunn av journalistisk virksomhet.

Det er delte meninger om det foreligger et redaktøransvar på nett og hvilke tjenester det omfatter. Usikkerheten knytter seg til hvordan lovverket kan tolkes.

Redaktørrollen er en funksjon som vi har tatt med oss fra de tradisjonelle mediene. Begrepet er i økende grad aktualisert ettersom stadig flere har funksjonen nett- eller webredaktør.

Redaktøren har tradisjonelt sett hatt et overordnet ansvar for innholdet – enten det er snakk om avis, kringkasting eller tidsskrifter. Dette gjelder både i kraft av å bestemme hva som skal publiseres eller kringkastes. Det er et lovpålagt ansvar hos redaktøren. Dette innebærer at redaktøren kan straffes på grunnlag av noe som publiseres.

Redaktørrollen på internett har med jevne mellomrom vært grunnlag for diskusjon, spesielt i hvilken grad den omfattes av eksisterende lovverk. Dagens lovtekst nevner at redaktøransvaret omfatter “blad eller tidsskrift” og kringkasting. Det står ingenting om internett.

Konvergensutvalget
Det såkalte Konvergensutvalget, som ble nedsatt på slutten av 90-tallet av Kultur- og samferdseldepartementet, fikk i oppgave å utrede “hvilke utfordringer konvergeringen av teknologier og infrastrukturer reiser i forhold til gjeldende kringkastings- og telelovgivning”. Utvalget gikk blant annet inn på spørsmålet redaktøransvar i nye medier.

Konvergensutvalget la høsten 2000 frem en innstilling der det foreslår at det særlige redaktøransvaret som gjelder i straffeloven gjøres medienøytralt. Utvalget konkluderer likevel med at det “kan være vanskelig å avgrense virkeområdet for de store publiseringsvariasjonene som finnes på nettet”. Det gjenstår å se i hvilken grad forslaget blir tatt til følge.

Erik Børresen, som har skrevet boken Redaktøransvar på Internett, mener det likevel er gode grunner til å å tolke dagens lovtekst medienøyralt og at det dermed eksisterer et redaktøransvar på nett tiltross for at det ikke er eksplisitt formulert.

- Loven er teknologinøytral
Straffelovrådets uttalelser (1955) tyder på at straffeloven er ment “å regulere den periodiske pressens ytringer og ikke en bestemt type teknologi (form)”, sier Børresen. Han mener det derfor ikke er noen gode grunner til at Internett skal forskjellbehandles fra kringkasting og blad eller tidsskrift. Reelle hensyn taler for å anvende redaktøransvaret på internett, konkluderer Børresen.

En person som enten direkte eller indirekte fungerer som redaktør – uansett organisasjon – kan dermed, ifølge Børresen, ha et strafferettslig ansvar, i henhold til Straffelovens § 436 dersom vedkommende “treffer avgjørelser om skriftets innhold”. Dersom et nettsted har en redaktør eller en person som innehar funksjonen redaktør, kan denne uansett bli stilt ansvarlig for innholdet. Eksempelvis vil man i bedrifter, der flere skriver saker men én overordnet legger det ut, definere dette som en redaktørfunksjon, og derved også medvirkning til publiseringen. Jo større grad av kontroll “redaktøren” utøver, jo større er sjansen for at hun betraktes som redaktør i henhold til Straffeloven.

Mer informasjon: