Viser arkivet for stikkord innholdsutvikling

Dette er innholdet i "Slik lykkes du endelig med innhold på nett"

Klar for en bok om webinnhold som handler om alt annet enn skrivetips, triggerord og punktlister?

Jeg har skrevet en ny bok om innholdsarbeid på nett, denne gangen sammen med kollega Eirik Hafver Rønjum. Boken heter “Slik lykkes du (endelig) med innhold på nett”, men handler altså ikke om nettskriving.

Så hva handler den om da? Den handler om planlegging, organisering, forvaltning og rutiner i webarbeidet. Altså hvordan skape rammebetingelser for å lage godt innhold.

Eirik og jeg har jobbet med denne boken i ett år. Noe av utgangspunktet for boken ligger i denne diskusjonen som startet på Nettskriving.no for snart tre år siden.

Boken kommer ut om under en måned. I skrivende stund er boken hos trykkeriet.

Dette er innholdsfortegnelsen i “Slik lykkes du endelig med innhold på nett”:

1. Innledning
Hvorfor vi feiler med innholdsarbeidet og hva vi kan gjøre med det.

2. 1000 små forlag
Er virksomheten din rustet for profesjonell nettpublisering? Sannsynligvis ikke.

3. Informasjonsoverlast
Jo større nettstedet ditt er, desto vanskeligere gjør du det for brukerne dine. Og deg selv.

4. Fra push til pull
På nett må du styre etter brukernes behov. Denne kunnskapen utgjør forskjellen mellom suksess og fiasko.

5. Lag en plan for innholdet
Hvordan lage en plan for hva slags innhold du skal ha, hvem som skal jobbe med det, hvordan du skal lage det og ikke minst vedlikeholde det?

6. Ta kontroll over innholdet ditt
Har du kontroll på innholdet på ditt eget nettsted? De fleste har ikke det. Hvordan gjennomføre en innholdsanalyse.

7. Måling, testing og justering
Uten testing og måling jobber du i blinde. Hvordan få løpende tilbakemeldinger på når innholdet ditt funker og feiler.

8. Organisering – sentralisert eller desentralisert?
Bli kjent med fordeler og ulemper med desentralisert og sentralisert publisering. Hva krever de ulike modellene av deg og virksomheten din?

9. Ta kontroll over teknologien
Nettstedet ditt handler ikke om teknologi. Men bruker du teknologien riktig, har du tatt et stort skritt mot suksess.

10. Slik jobber du med innhold i webprosjektet
Godt innhold skapes ikke i prosjekter. Men et godt webprosjekt er en gylden mulighet til å ta grep om innholdet og innholdsforvaltningen.

11. Tid for endring
Skal du få skikk på innholdet, må du også forandre hvordan dere jobber med kommunikasjon i organisasjonen.

Bli med på Boklunsj – førlansering av “Slik lykkes du endelig med innhold på nett”

Har du laget en innholdsstrategi?

For ett år siden kom Kristina Halvorsons bok Content strategy for the web. Jeg vet mange av dere har lest den, men spørsmålet er: Har du gjort noe med det, er det kunnskap du har tatt praktisk i bruk?

Har du:

  • gjennomført en innholdsanalyse
  • laget en innholdsstrategi
  • laget rutiner for vedlikehold av innholdet

Isåfall ønsker jeg å høre kort (eller langt) om erfaringene dere har med arbeidet. Og gjerne selv om dere bare såvidt har begynt eller bare gjorde en liten jobb.

Jeg har selv jobbet mye med innholdsstrategi det siste året: Jeg ser det funker, jeg ser det skaper større bevissthet rundt innhold. Endelig har webteamet fått et språk og verktøy som gjør de i stand til å løfte selve innholdet. Spesielt viktigheten av å gjøre en grundig innholdsanalyse er en åpenbaring for mange.

Men innholdsstrategi er også tøft og vanskelig. Spesielt i forhold til implementering. Det er lett å lage retningslinjer for hvordan innholdet skal være, men det er knalltøff jobb å gjennomføre hver dag – hele året. Strategi handler ikke bare om å fintenke på bakrommet – du må også skape en kultur for innholdskvalitet.

Hører derfor gjerne fra deg. Fortell hva som funker og hva som er vanskelig.

Undertegnede og kollega Eirik skal prate om innholdsstrategi på to seminarer/workshopper den nærmeste måneden. Vi deler da våre erfaringer.

8 gode bøker om webinnhold

Er du fersk webredaktør og trenger faglig påfyll rundt innholdsarbeidet? Her kommer en liste over de viktigste bøkene om skrive for web og innholdsutvikling.

Først 5 bøker om nettskriving og innholdsstrategi

Letting go of the words – Ginny Redish
En drivende god bok om hvordan du skriver tekst på nett. Boken tar både for seg innhold fra et strategisk perspektiv og selve skrivingen.

Den er full av eksempler og går systematisk gjennom hva som skal til for å skrive bedre. Et must for alle som er opptatt av selve skrivejobben.

Killer web content – Gerry McGovern
Kanskje den viktigste boken i forhold til forståelsen av hva innhold er på nett. Innhold må løse oppgave, det må hjelpe brukeren løse problem.

Og ikke minst – det er innholdet som styrer, ikke design og fancy grafikk. Har du lest den selv? Gi den til sjefen i julegave.

Content strategy for the Web – Kristina Halvorson
Hva skal jeg med innholdet, hvem skriver jeg for og hvordan skal jeg vedlikeholde det? Kristina er årets mest omtalte ekspert på webinnhold og prater i denne boken fra et rent strategisk perspektiv.

Boken er i praksis en steg-for-steg veiledning i hvordan du etablerer en innholdsstrategi. Kristina skriver godt og går detaljert til verks. Men jeg savner eksempler.

Effektiv nettskriving – Ove Dalen
Jeg er ikke fan av skamløs selvpromotering, men er du opptatt av innhold på web så kommer du vanskelig utenom min egen bok. Ikke så mye mer å si enn at boken går i dybden på hvordan du skal utforme gode webtekster.

Har du et knapt budsjett kan du velge om du skal kjøpe denne eller “Letting go of the words”.

Skriv for nettet, kort og godt – Christine Calvert
Jeg har sans for denne lille boken fra Christine Calvert. Først og fremst fordi den holder hva den lover: det er en kort liten sak om hvordan skrive gode webtekster. Den er kortere enn min egen bok, men er fin som en kjapp innføring i nettskriving.

Calvert er nå ute med en revidert utgave. Jeg har enda ikke lest den, men stoler på at den holder kvalitetsnivået fra den første boken.

I tillegg gjør du smart i å lese følgende 3 bøker som riktignok bare indirekte omhandler innholdsarbeidet.

The strangers long neck – Gerry McGovern
Gerrys nye bok handler om hvordan identifisere de viktigste oppgavene på et nettsted. Boken er herlig konkret med masse caser og er uvurderlig for alle som ser nødvendigheten av prioriteringer. I praksis en mulighet for å drepe alle synsingen når du lager innhold. Kjøp, den er blodfersk.

Web analytics: an hour a day – Avinash Kaushik
Du kan skrive så bra du vil, men hvis du ikke har kontroll på effekten av innholdet så er det vanskelig å vite om det du gjør er bra eller ikke. Denne boken gir en knakende god innføring i hva du skal måle og hvordan.

Don’t make me think – Steve Krug
Dette er sikkert en gammel kjenning for mange av dere. Boken er ekstremt viktig i forhold til forståelsen rundt brukeratferd og hvordan vi forholder oss til nettsider. Bare ett av kapitlene tar for seg selve skrivingen, men det er ikke poenget: Bokens budskap utgjør grunnmuren for all kommunikasjon på nett.

Flere bøker som er verdt å lese? Kjør på, jeg tar gjerne i mot tips.

Hvordan er det å være webredaktør?

Husker dere jeg stilte spørsmålet Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde? her, i denne sonen for litt over ett år siden?

Jeg er fortsatt drivende interessert i hverdagen og rollen til en webredaktør. I samarbeid med Kommunikasjonsforeningen har vi i Netlife Research laget en undersøkelse for å kartlegge nettredaktørens rolle og arbeidshverdag. Resultatene blir presentert på Webdagene 2010

Jeg ønsker å finne ut hvor mye reell makt en webredaktør egentlig har og i hvilken grad de har innflytelse i organisasjonen?

  • I hvilken grad har webredaktøren et ansvar for websidene?
  • Har webredaktøren lederansvar?
  • Hvilket ansvar har nettredaktøren for innholdet på websidene?
  • På hvilken måte preger omgivelsene i organisasjonen nettsidene?
  • Hvor mange websider har webredaktøren ansvar for?
  • Hvor mye tjener webredaktøren?

Så please, veldig fint hvis du gidder du å svare på undersøkelsen.

Delta i undersøkelsen og vinn gratispass til Webdagene

Deltar du i undersøkelsen er du med i trekningen av to gratis deltagerpass til Webdagene 2010. På forhånd takk for hjelpen!

Det grusomme intranettet

”Intranett – sett under ett – er grusomme.” Det skriver en av våre amerikanske partnere, Kristin Zhivago, i kanskje beste intranett-artikkelen jeg har lest.

Typiske karaktertrekk ved et intranett er ifølge Kristin:

- Irrelevant innhold
- Utdatert innhold
- Dårlig navigasjon
- Ubrukelige verktøy

Kristin gir oss også business caset (forslag til norsk oversettelse av begrepet mottas med takk). Artikkelen er glimrende hvis du trenger skyts til å overbevise sjefen:)

God lesning: Intranets: That Giant Sucking Sound :)

Hvordan skrive webtekster som fenger

Det har blitt lite blogging det siste halvåret her på Nettskriving. Sønn #2 og ny jobb har stjålet mye tid. Håper å være tilbake nå – selv om jeg ikke kan love alt for mye. De siste to ukene har jeg skrevet innlegg på en del andre nettsteder.

Jeg kjenner flere av de som driver nettstedet Masterbloggen. De ønsket en tekst om hvordan de som skriver masteroppgaver kan skrive bedre webtekster.

Skrev derfor denne saken for Masterbloggen tidligere i uka: Slik skriver du webtekster som fenger

Alle kan skrive, men ikke alle kan fange leserens interesse. Det å skrive godt på nett handler om evne til å formidle, til å fortelle noe på en engasjerende og inspirerende måte. Og ikke minst finne de gode poengene.

Må webredaktøren bli tøffere?

For to uker siden blogget jeg på Klarspråk-sidene til Språkrådet om hvorfor vi ender med tekster som er uklare og upoengterte

Saken utløste en tankerekke rundt hvordan vi organiserer innholdsarbeidet. Vi har tidligere diskutert temaet her på Nettskriving: Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde?

Vi som jobber med webinnhold er ofte reaktive – vi venter på at noe skal skje – i steden for å ta kommandoen og definere hva slags innhold vi virkelig trenger. Resultatet er at vi blir publiseringsslaver som dytter ut innhold fra resten av organisasjonen – uten å prioritere.

Jeg følger derfor opp med saken Webredaktøren må bli tøffere på Iallenkelhet.no

Det webredaktørene virkelig trenger er to seksløpere og musikk av Ennio Morricone når de stiller i ledermøter. Kunnskap rundt webmediet og forretningsmål er det som regel nok av – det er hvordan håndtere resten av organisasjonen som er kjerneproblemet.

Jeg tar gjerne innspill på temaet. Som konsulent sitter jeg i glassbur – det er lett for meg å si hva webredaktøren skal gjøre. Det er vanskeligere å gjennomføre i praksis, men jeg er også rimelig sikker på at jeg treffer en nerve her.

Vi drukner i innhold

Har du kontroll på innholdet på nettstedet ditt? Neppe, de fleste aner ikke hva de har av innhold. Det må du gjøre noe med, mener den amerikanske innholdseksperten Kristina Halvorsen.

– Det første du må gjøre er å kartlegge innholdet ditt. Hva har du? Og hvor stort er problemet ditt?

Vi har sjelden ressurser til å vedlikeholde og pleie innholdet. Jo mindre innhold du har, desto mindre har du å bekymre deg over.

- Du tror kanskje nettstedet ditt har 300 sider, mens det i virkeligheten har 1200. Hvor mange av disse sidene støtter virksomhetens målsetning og brukernes behov, spør Halvorson.
Slett innholdet

Slett innholdet
Et offentlig nettsted bør slette 90 prosent av innholdet. Dette sa jeg på Kvalitet 2009 i forrige uke. Jeg var helt seriøs. Kristina Halvorson mener amerikanske nettsteder sliter med det samme.

- Det største problemet med innhold på amerikanske nettsteder? Det er dårlig skrevet. Det tilpasset virksomheten, ikke brukerne.

- Men først og fremst er det for mye innhold. Alt for mye, sier Halvorson.

- Det nyttige innholdet er begravd og nærmest umulig å finne.

Hvor stort er problemet ditt?

PS: Du kan lese hele intervjuet i januar-utgaven av Kommunikasjon.

PS 2: Kristina Halvorson kommer til Oslo 9. februar. Bli med på hennes heldags-workshop om innholdsstrategi.

Derfor fungerer ikke Google-pimping

Fail

Mange tror høy rangering på Google er en en garanti for websuksess. Jeg skal vise tre eksempler på saker fra norske nettsteder som scorer høyt hos Google, men som likevel feiler stygt hos brukeren.

Ett av nettstedene har drevet med det jeg kaller boling av nøkkelord. De to andre har skrevet tekster, men gjort det uten å tenke.

Poenget er uansett det samme – høy ranking på resultatsidene til Google blir gjerne sett på som et mål i seg selv, men det hjelper jo svært lite når innholdet ikke fungerer. Skal vi optimalisere for Google må vi ha et grunnkonsept som gir verdi til både brukerne og sjefen.

1. Hjelp! Vi ble fjernet fra Google
Klikk.no bruker ordet “risotto” 64 ganger i en sak som omhandler hvordan lage nettopp risotto. Saken, som er ført i pennen av TV-kokken Christoffer Sjuve, er et skrekkeksempel på såkalt boling av tekst. Se for eksempel denne setningen:

Men, for at en risotto skal være en risotto og ikke en vanlig risrett må man følge alle de strenge risotto-reglene (se nedenfor).

Målet med tekstboling er å komme høyt på trefflisten til Google på det aktuelle søkeordet. Problemet er at teknikken undergraver innholdet.

Teppebombing av samme nøkkelord virker unaturlig fordi vi vanligvis bruker synonymer for å skape variasjon. Klikk.no fortalte det hele var et eksperiment og mente at saken i en kort periode forsvant fra Google.

Problemet i mine øyne er likevel ikke Google. Problemet er at Klikk.no ødelegger sin egen merkevare, som er tuftet på god journalistikk, gjennom å skrive tekster skreddersydd for Google og ikke for brukeren.

2. Optimaliser helheten – ikke hver enkelt del
Forventer du en lang beskrivelsestekst om Grefsen når du søker på boliger på Finn.no i det samme området? Nei, vi ser etter boliger på Grefsen – ikke en forklaring på hva Grefsen faktisk er. Søker du derimot reise+hellas ender du fort hos turoperatøren Apollo som skal fortelle deg generell svada om Hellas som turistland – og gjemmer bort sine egne reisesteder.

Det var til den greske øyverdenen at Apollo startet sine første reiser. Og i dag kan vi med stolthet si at vi er markedsledende på Hellas! Gjennom årene har landet utviklet seg til et svært populært reisemål. Hit reiser du for å sole deg og bade på de svært vakre strendene, se den antikke kulturen og nyte den gode maten.

Strengt tatt mener jeg all tekst her skal bort. Det er destinasjonene som skal vises frem – ikke generell tekst som Hellas. Apollo er et klassisk eksempel der vi fyller kategorier med tekst og glemmer å tenke brukeroppgaver.

3. Når vi skriver uten å tenke
Tittelen på en sak skal fortelle hva den handler om. Hvis vi bevisst eller ubevisst skriver en tittel vi ikke har dekning for så blir vi gretne. Jeg søkte på Godkjente verksteder og fikk topp-plassering på saken med samme navn fra Statens Vegvesen.

Jeg forventet en liste over godkjente verksteder. I steden fikk jeg en sak som handler om tre ting:

  1. Hva som er hensikten med godkjenning av verksteder
  2. Hvordan jeg som forbruker kan sjekke om verkstedet er godkjent
  3. Kontakt regionvegkontoret hvis du er usikker på om ditt verksted er godkjent

Det er mye å si om saken, men hovedpoenget er at den gir innntrykk av å ha svar de likevel ikke har. I mine øyne er det to løsninger: enten så må de skaffe listen – det er åpenbart mulig, men sikkert vanskelig. Alternativt skrive om saken med en ny tittel og være tydeligere på hva egentlig saken handler om.

Jeg tror ikke Statens Vegvesen bevisst forsøker å snike seg frem på søkemotorene. Her er det mer snakk om “hodet under armen”, men resultatet er det samme: Misfornøyde brukere.

Du finner mer om innhold og søkemotorer i boken Effektiv nettskriving

Les også:

7 steg til smidig innhold

Smidige metoder

Her kommer noen grep til hvordan du kan heve kvaliteten på innholdet ved hjelp av smidige metoder. Tipsene er basert på diskusjon og innspill fra workshoppen “Smidig innhold” på seminaret 4 steg til websuksess.

Tilbakemeldingene fra workshoppen var veldig positive. Målet var å inspirere til idedugnad rundt hvordan vi kan få mer kvalitet og kontroll på innholdsarbeidet ved hjelp av smidige metoder. Så og si alle som var der innser det er vanskelig å holde høy kvalitet på innholdet over tid. Vi mangler rutiner og arbeidsmetoder for å kvalitetssikre innhold.

Her kan smidig hjelpe oss. Jeg har samlet ideer fra diskusjonene i syv relativt konkrete råd. Dette er fortsatt “under arbeid”, men håper dette kan dra oss litt videre:

  1. Publiser raskt
    Har du skrevet en tekst så sørg for at den blir publisert så fort som mulig. Hvis den blir liggende eller dratt gjennom mange forsinkende kontroll-ledd blir det fort ineffektivt arbeid. Det er bedre å publisere raskt og deretter justere basert på statistikk, analyse og tilbakemeldinger – enn å bruke 2 uker på å knekke ut de siste 5 prosentene.
  2. Publiser i små porsjoner
    Har du levert 100 tekster i en stor bulk rett før lansering av et nytt nettsted? Skriv heller tekster i små porsjoner – 5 av gangen eller mindre og deretter felles evaluering. Publiser de gjerne på gammelt nettsted før lansering av nytt. Testing – så tidlig som mulig – av innholdet er helt nødvendig for å lykkes. Skal vi lære av egne feil og justere kursen underveis er det nødvendig å skrive i små porsjoner og deretter justere.
  3. Ha hyppige møter
    Lag faste møtepunkter for alle som jobber med innhold – både daglig og ukentlig. Kort møte hver dag – maks 15 minutter og et redaksjonsmøte en gang i uken der dere reviderer saker fra forrige uke og planlegger neste. Men husk: Etabler faste holdepunkter slik at møtene ikke glir ut. Aldri møter for møtets skyld. Daglig møter er for overblikk, ukentlig møte er for planlegging, justering og læring.
  4. Sett læring i system
    Må du leie inn de samme folka til å holdet det samme kurset i nettskriving hvert år? Da er det kanskje på tide å sette læring i system så kan du heller leie inn de samme folka til å lære deg noe nytt. Bruk “inspect and adapt”-tankegangen til å lære opp resten av organisasjonen. Diskuter kvalitet – basert på erfaring og statistikk i ukentlig møte. Roter på hvem som skal evaluere. Inviter gjerne nøkkelpersoner i organisasjonen til å delta.
  5. Legg bare til innhold av verdi
    Alt er ikke like viktig og kan ikke være det. Likevel ser vi gang på gang at adhoc-ønsker blir prioritert høyt i innholdsarbeidet. Lag en logg av innholdsønsker prioritert etter synkende viktighet. Sørg for at alle nye innholdsønsker vurderes opp mot eksisterende logg og innholdsstrategi. Sørg for at listen er synlig for alle beslutningstagere.
  6. Maksimal synlighet
    Sørg for maksimal synlighet av innholdsarbeidet til resten av organisasjonen. Vis frem hvilke saker som til enhver tid scorer best i forhold til nøkkelmål – enten det er konvertering, sidevisninger eller unike brukere. Sørg også for at hvilke saker som er under produksjon eller i endring er synlige, hvilke saker er optimalisert og evt. endring etter optimalisering. Bruk skjermer eller tavler for å vise frem arbeidet.
  7. Sørg for selvstyrte team
    Lag en deal med ledelsen: “Vi skal levere innhold som gir verdi mot selvråderett”. Teamet skal ta beslutninger om hvordan vi ved hjelp av innholdet kan løse strategiske behov. Det innebærer valg av innholdstype, utforming av innholdet og distribusjonskanal. Kort sagt virkemidler. Ledelse skal komme med prioriteringer og hvilke problemer som skal løses: “Hva kan vi gjøre for å øke salget av …”. Lykkes du med det siste får du en selvgående webredaksjon med sterk faglig tyngde, eierskap til innholdet og sjefer som smiler.

Det er et par forutsetninger som ligger til grunn for punktene her:

  • Du må vite hva du vil med innholdet og for den saks skyld nettstedet hvis du skal bruke dette som en sjekkliste
  • “Inspect and adapt”-tankegangen ligger som et fundament for de fleste av punktene. Hvis ikke du evner å justere underveis basert på statistikk og analyser så hjelper ikke punktene over.

Til slutt: Smidig er tidkrevende – alle med erfaring fra Scrum og smidig er enige om det. Ja, det gir høy kvalitet, men krever masse tid. Spørsmålet er om du er villig til å prioritere det?

Her kan du se presentasjonen fra workshoppen “Smidig innhold”:

Virker dette fornuftig? Jeg tar veldig gjerne en diskusjon på hvordan vi kan bruke dette?

Jeg begynner i Netlife Research

Fire unge netthoder

Som sikkert noen allerede har fått med seg: Jeg skifter jobb og begynner i Netlife Research 1. oktober. Ser veldig frem til det – samtidig er det også litt trist. Jeg sier farvel til tre jobbkjærester: Espen, Kathrine og Pål som jeg alle har jobbet med siden midten av 90-tallet.

Espen har jeg faktisk delt kontor med sammenhengende siden ’96. Kathrine og Pål har hatt små sidesprang i andre bedrifter, men samlet har vi tilbragt veldig mye tid sammen.

Kjipt. Jeg kommer til å savne. Skal ikke bli for nostalgisk, men de folka er verdt gull.

Hvorfor skifte jobb?
Jeg har lyst til å jobbe mer med innhold igjen. I A-pressen har jeg jobbet som prosjektleder/forretningsutvikler med utvikling og gjennomføring av webkonsepter. Det har gitt meg masse spennende erfaring i forhold til webutvikling, men jeg har paradoksalt nok jobbet mindre med innholdet enn tidligere.

Det var først etter utgivelsen av Effektiv nettskriving at jeg merket savnet. Jeg ønsker å jobbe mer med innhold igjen – og da gjennom å kurse, coache og dele av min erfaring. I praksis det samme som jeg gjorde i Origo fra 2002 til 2006.

Hvorfor så Netlife Research?
Strengt tatt tre grunner til at det ble Netlife Research: De har et ekspertmiljø på web som er unikt – i tillegg kjenner jeg mange folk der allerede, noen veldig godt som Are Halland og Eirik Hafver Rønjum. Og ikke minst: jeg ser et knallpotensiale for Netlife på innholdssiden – spesielt med samarbeidet de har med Gerry McGovern.

Jeg vet at innholdskompetansen jeg sitter på er unik – den passer også veldig bra i forhold til det Netlife jobber med. Med utgangspunkt i brukersentrert design har vi begge utviklet webløsninger – men fra forskjellige innfallsvinkler. Netlife med fokus på brukertesting, informasjonsarkitektur og design. Jeg med innholdskonsepter, opplæring og utvikling av tekster. Vi har også samarbeidet i flere sammenhenger og arrangerte Webdagene sammen i 2006.

Hva gjør Netlife på innholdssiden idag?
Gjennom samarbeidet med Gerry McGovern kjører Netlife blant annet Customer Carewords-prosjekter. Customer Carewords er en innholdsdrevet modell for utvikling av nettsteder som tar utgangspunkt i brukeroppgaver. Det lille jeg har sett av konseptet virker veldig imponerende. Netlife kjører også rådgiving rundt innholdsstrategi og innholdsutvikling.

Hva skal jeg så gjøre i Netlife?
Jeg skal jobbe med innhold og da først og fremst gjennom rådgiving, coaching og kurs. Min jobb er å få nye og eksisterende kunder av Netlife til å bli enda bedre på innholdssiden.

Det innebærer både å hjelpe dem strategisk samt praktisk med å få ansatte til å skrive bedre tekster. Målet er å bli det beste ekspertmiljøet på innholdsstrategi og innholdsutvikling i Norge.

Og selv om jeg mister tre jobbkjærester så hooker jeg snart opp med en gammel flamme. Are var nettjournalist i Origo fra 1995-1997. Nå er han informasjonsarkitekt i Netlife. Jeg vet vi får fyr på gamle gnister – vi har allerede samarbeidet om diverse arrangementer og lagd morro sammen.

Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde?

Mange etterlyser en bok om webredaktørrollen og innholdsforvaltning, i kjølvannet av Effektiv nettskriving. Altså en bok som ikke tar for seg den konkrete innholdsproduksjonen, men rammebetingelser og virkemidler som skal til for å lage og vedlikeholde innhold.

Kanskje vi skal drodle litt om hva en slik bok skal inneholde? Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis skal skrive den, men la oss i det minste diskutere temaet.

Her kommer noen utfordringer som jeg tror webredaksjoner i bedrifter og det offentlige sliter med idag:

  • Lite samsvar mellom strategi og faktisk innholdsproduksjon – eller ingen strategi i det hele tatt. (Mye omtalte nyhetssyken er ett eksempel)
  • Uklarhet rundt hva som er kvalitet. Få skrivefeil?
  • Manglende suksesskriterier for innholdet. Er mange sidevisninger et kvalitetskriterie?
  • Mye ansvar, men liten innflytelse i organisasjonen
  • Ingen prioriterer hva som er viktig innhold
  • I praksis ingen levende redaksjon – bare en masse folk som jobber med det samme

Dette er utfordringer det er lettere å løse i prosjekter. Et prosjekt innebærer større struktur og krever tydelige prioriteringer. Problemer oppstår når prosjektet er ferdig. Hva skjer da? Helvete er løs. Eirik Hafver i Netlife sa det fint i et nyhetsbrev fra samme selskap: Vi går som regel inn i en dvale etter prosjektet er lansert. Selv om det er nå jobben egentlig begynner.

Jeg har noen ideer, men hvor skoen virkelig trykker vet dere best som jobber i eller med webredaksjonene der ute.

La oss få en diskusjon: Hva er de største utfordringene i det daglige innholdsarbeidet i webredaksjonen?

Slik bruker du personas i webredaksjonen

Personas

Hvordan sikre at webredaksjonen hele tiden tenker målgruppe og ikke bare lager tekster etter eget ego?

Skal vi lykkes med innhold som løser konkrete mål må vi vite hvem vi skriver til. En hyppig brukt teknikk for å visualisere målgrupper er såkalte personas.

En persona er en fiktiv person med et navn, bilde, interesser, alder og bosted. Vi lager personas for å slippe å forholde oss til generiske målgrupper. Poenget er å lage konkrete, tydelige og troverdige representasjoner av abstrakte, generelle, demografiske data og målgrupper.

Men hvordan unngå at personas bare blir liggende i en skuff og ikke ordentlig integrert i skrivearbeidet, spør en leser av Effektiv nettskriving?

Godt spørsmål. Jeg forteller hvordan du skal bruke personas i skrivearbeidet i boken, men sier ikke noe om teknikker for å unngå at de blir liggende i skuffen og dø.

Her er svaret jeg ga henne på epost:

  1. Sørg for at alle som skriver blir godt kjent med de fiktive brukerne. Arranger en workshop der målet er å bli kjent med dem. Vektlegg personlighet og hva slags behov de har. Presenter de som virkelige mennesker av kjøtt og blod.
  2. Bruk aktuelle personas aktivt i arbeidet absolutt hele tiden. Bruk de f.eks på redaksjonsmøter og skriveverksteder. Diskuter de som de er virkelige personer. Hva har vi for “Karianne” i dag som passer hennes behov osv.
  3. Lag plakater. Heng opp aktuelle personas i felles redaksjonsrom, foran pult til webskribenter evt. på møterom slik at de alltid er synlige. Lag gjerne forenklet versjon av innholdet, men husk bilder.
  4. Lag en liten kortstokk evt. en liten brosjyre med de fiktive brukerne, som dere alltid har tilgjengelig, og som alle skrivende får utdelt.
  5. Bruk ekte navn – ikke bare “Kari Nordmann”.
  6. Prat aldri om brukere – sørg alltid for å bruke navn på personas når dere diskuterer målgruppen i møter.
  7. Bruk “autentiske” bilder av det som ser ut som ekte mennersker – unngå modellbilder og stockfoto når dere visualiserer personas. Men ikke bruk bilder av folk dere kjenner.

Kort fortalt: Gjør personas til en del av teamet. De skal være i hodet til de som skriver hele tiden.

Det er sikkert andre som har jobbet mer med bruk av personas enn undertegnede. Jeg tar derfor gjerne tilbakemeldinger på konkrete erfaringer.

Mer informasjon:

Anmeldelse: Effektiv nettskriving

Omslag av boken

Noe er nytt, det meste er kjent. Likevel har Ove Dalen skrevet en bok som er uunnværlig for oss som jobber med innhold på nett. Hemmeligheten ligger i konkrete anbefalinger, gode eksempler og illustrerende omskrivinger.

Boken gaper over mye. Fra hvordan vi leser tekst på nett og ulike genre til søkemotoroptimalisering og bruk av illustrasjoner.

Ove er imidlertid utstyrt med en svært god penn. Han skriver både underholdende, og – ikke minst – han evner å strukturere stoffet på en god måte. Resultatet er at han lander trygt med begge bena på bakken.

Anbefalinger gjennom eyetracking
Første kapittel viser oss hvordan vi leser på nett. Ove har hentet inn data fra en rekke eyetracking-undersøkelser, blant annet Pointer institute, Nielsen Norman Group og NetLife Research.

Kunnskap om hvordan vi leser på nett gir i seg selv liten verdi. Vi må omsette kunnskapen i konkrete skriveregler. Det gjør Ove for oss. For hvert funn kommer han med en eller flere konkrete anbefalinger. Noen av anbefalingene er rene selvfølgeligheter:

  • Skriv etter prinsippet om synkende viktighet – det viktigste først.
  • Lag korte avsnitt.
  • Lag punktlister ved oppramsinger.

Men vi tåler en påminnelse. Dessuten får anbefalingene mer tyngde når de er knyttet opp mot funn fra forskning.

Andre anbefalinger er derimot mer kontroversielle. Som anbefalingen om gjerne å skrive langt. Mer om dette senere.

Eksemplets makt
Ove er flink til å servere oss gode eksempler. Men enda nyttigere er det når han viser oss hvordan vi kan skrive dem om. Hvordan enkle grep gjør underverker med teksten.
Under et eksempel på en mellomtittel i en artikkel om bruk av bilbelte:

Generelt sett flinkere

Mellomtittelen sier absolutt ingenting. Ove skriver om:
Økende bruk av bilbelte

Med ett har vi en mellomtittel som fanger øyet og forteller oss hva neste avsnitt handler om.

Under en ingress fra et intranett:

Vi ved avdelingen på Gjøvik har i lengre tid vært i dialog med ledelsen om ressurssituasjonen. I den forbindelse har direktøren invitert vår avdeling til å skissere hva ressursbehovet er for å få et produkt som tilfredsstiller tidens krav ideelt sett. Avdelingssjefens innspill er oversendt direktøren i notats form.

I tillegg til en voksen porsjon med unødvendige svadaord, forteller ikke ingressen hva som skjer. Ove skriver om:
Avdelingssjefen krever 10 millioner kroner til Gjøvik-kontoret, for å lage et produkt som matcher konkurrentenes.

“Effektiv nettskriving” er stappfull av slike omskrivinger. Leseren får en passe dose teori, et eksempel som illustrerer poenget og en omskriving som viser hvordan vi bør presentere innholdet.

Grepet er både underholdende og lærerikt, og det følger oss gjennom hele boken.

Sosial nettskriving
Kapitlet om sosial nettskriving var det jeg fant mest interessant og det som lærte meg mest. Alle som har eller vurderer brukergenerert innhold bør pugge dette kapitelet.

Særlig interessant er Oves beskrivelse av din rolle som vertskap. For å lykkes må du behandle dine gjester med respekt og interesse. Du må føre en samtale med brukerne, eller “snakke i tekst” som Ove kaller det.

Det er her du finner nøkkelen til suksess. Å lykkes med brukergenerert innhold handler om måten du skriver på. Og absolutt ikke om teknologi. Langt færre hadde gått på trynet med denne enkle sannheten i bakhodet.

Et annet viktig tema i kapitlet er om du trenger å utvikle dine egne møteplasser. Eller om det er mer hensiktsmessig å ta i bruk de som allerede er etablert. Eksempler er Twitter, Facebook og LinkedIn.

Hvorfor ikke møte brukerne der de er, heller enn å tvinge dem inn på ditt nettsted?

Kort eller langt – om å drepe myter
En av mine få innvendinger mot “Effektiv nettskriving” er at den ikke utfordrer etablerte myter i enda større grad.

To usannheter om lesing på nett har vært gjentatt så mange ganger at de nærmest har blitt mantra for norske webmedarbeidere:

  • Vi leser ikke på nett, vi skanner.
  • Korte tekster er bedre enn lange.

Begge deler er tøv.

“Effektiv nettskriving” dreper ikke disse mytene på en effektiv måte. Tilnærmingen i boken er drøftende og nærmest akademisk. Pro og kontra. Symptomatisk heter et av kapitlene “Skal vi skrive kort eller langt?”

Tilnærmingen er riktig og god, isolert sett. Men skal man drepe myter (og det mener jeg vi hadde hatt svært godt av) må man ty til tyngre skyts enn det Ove trekker frem. Og større tydelighet. Se på disse to sitatene:

95 prosent av leserne leste hele eller deler av ingressen. Ikke bare blir den lest, den blir også lest ord for ord.

Vi leser bare de 4-5 første ordene av en forsideingress

Det ene første sitatet handler om ingresser i selve artikkelen, det andre om forsideingresser. Riktig nok følger Ove opp med anbefalingen “lag egne ingresser til forsiden, teasertekster, som er langt kortere enn de vi bruker på artikkelsiden.”

Poenget hadde blitt mye klarere hvis boken hadde begynt med å forklare at vi leser nettsider på to vidt forskjellige måter:

  • Navigasjonssider – sider som er skritt på vei til målet. Her skanner vi hvileløst etter det vi er på jakt etter.
  • Kjernesider – selve målet. Her er viljen til å lese langt større. Sågar større enn på papir.

Den største utfordringen gjenstår
“Effektiv nettskriving” løser heller ikke den største utfordringen til den norske webmedarbeideren anno 2009: Innholdsforvaltningen.

Innhold lever. Det må oppdateres og forbedres hver dag. Nytt innhold må skrives. Det er lett i et journalistisk miljø som Ove jobber i. Men det er en hodepine i norske bedrifter og virksomheter, store som små.

Boken tar heller ikke høyde for å løse denne utfordringen. Som det står i forordet:

Effektiv nettskriving handler ikke om rutiner for publisering eller organisering av webredaksjonen. Det er emner som fortjener større oppmerksomhet, men som det ikke er plass til i denne boken.

En bok om dette emnet trenger vi. Og den vil bli skrevet. I mellomtiden bør du lese “Effektiv nettskriving”. Fra perm til perm.

Nettstedet ditt fortjener det.

Fem tips fra Effektiv nettskriving

Effektiv nettskriving

Boken Effektiv nettskriving lærer deg hvordan du kan bruke tekst for å oppnå konkrete mål. Hvis noen spør om jeg kan summere opp boken i noen få punkter så vil det kanskje bli noe sånn som følger:

  • Content er kanonviktig, men likevel ikke “king”. Det er bare et virkemiddel for å nå målene dine. “Nettstedet er ikke et mål i seg selv, men et hinder for å nå de egentlige målene”, skriver Robert Hoekman Jr i boken “Designing The Obvious”. Vi kan si det samme om innhold. Innholdet er ekstremt viktig som verktøy. Men vi skal tenke på det som virkemiddel – ikke som underholdning for leseren.
  • Hva slags tekster vi skriver er et resultat av hva vi vil oppnå. Glem derfor debatten om du skal skrive kort eller langt eller om nyheter, salg eller informasjontekster er det beste. Skriv tekster utfra hva du mener tjener brukeren og din egen bedrift best. Det kan være kort eller det kan være langt – alt etter hva som er mest effektivt.
  • Nettet handler om innhenting av informasjon – ikke reklame. Du må derfor skrive salgstekster ut fra behov og tanke om brukerdialog. Lag uimotståelig innhold med engasjement og som gir nytte. De beste salgstekstene på web er aldri masete. De gir deg nyttig informasjon, svarer på alle dine ubesvarte spørsmål, understøtter behovet for trygghet og gir deg lyst til å kjøpe.
  • Et nytt medielandskap med sosiale tjenester krever ny tilnærming til innhold. Vi må tenke samtale og dialog. Brukerne er ikke lenger villige til å være passive mottakere av innhold. De ønsker å snakke tilbake til merkevarene og mediene. Innholdsarbeid på nett er derfor en pågående kontinuerlig prosess med leseren. Men ikke reduser dialogen til møteplasser på ditt eget nettsted, møt brukerne der de diskuteterer ditt merkenavn eller produkt enten det er Facebook, Origo, Twitter eller Nettby.
  • Før du tenker søkemotoroptimalisering, er du nødt til å spørre deg selv: Har jeg et konsept som fungerer? Har jeg innhold som brukerne setter pris på, svarer innholdet mitt på konkrete brukerbehov, eller er det døde websider som ingen besøker? Det er liten vits i å tenke søkemotoroptimalisering hvis du ikke allerede sitter på en skattkiste av godt innhold.

Se fullstendig innholdsfortegnelse for boken Effektiv nettskriving

Slik blir du frisk fra nyhetssyken

Arbeidstilsynet

Dytter du ut nyheter uten at du helt hvorfor lider du sannsynligvis av det mange kaller nyhetssyken . Men før du kaster nyhetene i søpla skal du vite at kjerneproblemet ikke er hva slags genre du skriver.

Nyhetene i seg selv er ikke selve problemet. Nyhetssyken er bare et symptom. Manglende bevissthet rundt hva vi vil oppnå med innholdet er kjerneproblemet. Vi skriver nyheter fordi vi ikke vet annet. De fleste webtekster er desverre skrevet med hodet under armen.

Spør deg selv hvorfor du skriver en sak. Hvis svaret er i nærheten av eksemplene under bør du revurdere målene:

  • Få informasjon ut på nett
  • Ha vårt på det tørre
  • Vise frem hva vi gjør
  • Være til stede på nett
  • Få flere besøk til nettsidene

Målene over er passive. “Få flere besøk til nettsidene” høres vel og bra ut, men spørsmålet er “besøk fra hvem”? Ønsker du pensjonister hvis du selger mobilabonnement i bedriftsmarkedet? Neppe. “Være til stede” er desverre fortsatt en sentral grunn til at mange er på nett, men “hva vil vi med å være tilstede”?

Vi må vite hva vi vil med innholdet, hva vi ønsker å oppnå med det og hvorfor vi i det hele tatt skriver. Hver eneste tekst skal ha et mål.

Det kan for eksempel være:

  • Selge mer
  • Tilby bedre tjenester for kunden
  • Redusere antallet kundehenvendelser
  • Bygge relasjoner med kundene, skape tillit
  • Gjøre seg kjent med kundene
  • Bygge merkevare

Hvorfor sliter vi sånn med dette? Noe av årsaken er at mange som skriver har journalist- eller informasjonsbakgrunn. Tekster med definerte mål er desverre litt utenfor radaren. Vi er vant til å fortelle og informere gjerne i form av nyheter – kanskje en pressemelding. Markedssiden er desverre ikke stort bedre og serverer fortsatt oppblåst salgspjatt.

For å lykkes er vi derfor nødt til å forene markedssidens måltankegang med journalistikkens edruelighet og bloggens personlighet. Først da driver vi med effektiv nettskriving.

Les også:

Se bokomslaget til Effektiv nettskriving

Bokcoveret til “Effektiv nettskriving” er nå ferdig og sendt til trykk. Litt lenger ned på siden her finner du det endelige resultatet.

Funker det? Vi gikk noen runder på dette med omslagsdesigner inkludert noen varianter som fungerte ganske dårlig, men synes sluttresultatet ble bra. Fint også at Nettskriving.no ble såpass tungt promotert. Det skjedde faktisk uten at jeg maste om det.

To ting til rundt boken:

Effektiv nettskriving

Effektiv nettskriving i salg fra 6. mars

Effektiv nettskriving

Etter snart 9 måneder med drodling, fintenking og skriving er endelig oppfølgeren til God nettskriving ferdig. Jeg har akkurat gått gjennom siste korrektur (boken har vært hos forlaget siden midten av desember) og boken er nå på vei til ombrekking og design/layout. Dere finner den i butikkene senest 6. mars.

Det har skjedd en del siden jeg sist oppdaterte om boken.

Her kommer en rask oppdatering:

  • Dette blir en helt ny bok – det er ikke en ny versjon av “God nettskriving”
  • Boken får tittelen “Effektiv nettskriving”
  • Hovedtema i boken er hvordan vi kan skrive for å oppnå konkrete mål
  • Boken blir på 250 sider
  • Jeg har skrevet boken alene. Jon Mjølhus, som var medforfatter på den forrige, har forsvunnet inn i finans og aksjer.

Hva skiller denne boken fra “God nettskriving”?
“God nettskriving” handlet om journalistiske virkemidler vi kan bruke for å skrive bedre på nett, men tok også for seg kunnskap om nettet som medium, hvordan vi søker på nett, relevant kunnskap rundt teknologi og redaktøransvar.

I denne boken har jeg rendyrket selve nettskrivingen. “Effektiv nettskriving” er ment som et komplett oppslagsverk rundt innholdsutvikling på nett. Boken tar for seg selgende tekster, informative tekster, oppgaveorientert skriving, innhold for søkemotorer, sosial nettskriving samt en detaljrik gjennomgang av sentrale elementer som lenker i tekst, tekstlengde, titler/ingresser og bruk av bilder.

Det er nå over en måned siden jeg leverte første manus til forlaget. Jeg har derfor litt tid til å reflektere over hva som funker og hva som kunne blitt bedre.

Jeg er fornøyd med:

  • Boken er spekkfull av eksempeltekster. Det er nesten ikke et poeng uten at det er eksemplifsert med en tekst eller skjermbilde.
  • Stor variasjon i tematikken, men likevel tydelig rød tråd. Mange innfallsvinkler til nettskriving (salg, søkemotorer, sosial web, historiefortelling, oppgaveorientering, bruk av bilder, hva vi lærer om nettskriving av eyetrack)
  • Synes boken også reflekterer godt hvordan nettskriving har gått fra å være kunnskap om noen basale skriveregler til en krevende og avansert profesjon som krever tverrfaglig kunnskap på tvers av profesjoner.

Ikke fullt så fornøyd med:

  • Jeg skulle gjerne hatt en måned til for å trimme ned innholdet i boken med 10-15 prosent. Jeg lever ikke helt etter egen medisin der, desverre.
  • Temaet WebTv fikk desverre ikke plass. Eller rettere sagt – jeg hadde ikke tid. Det er et viktig tema som fortjener dekning. Jeg kommer til å bote på mangelen med tung oppfølging på webTV her på nettskriving.no
  • Det samme med måling og analyse. Knallviktig tema som burde vært representert bedre i boken (Sorry, Beate!).

Her kommer en fullstendig kapitteloversikt.

  1. Gjennom leserens øyne
  2. Lettleste webtekster
  3. Skal vi skrive kort eller langt
  4. Tenk nytte – ikke nyheter
  5. Titler og ingresser
  6. Bruk de riktige ordene
  7. Slik lenker du effektivt
  8. Fra gråstein til gull
  9. Slik skriver du selgende webtekster
  10. Sosial nettskriving
  11. Slik lager du innhold som både brukerne og søkemotorene elsker
  12. Hvordan illustrere effektivt
  13. Ansvar som webredaktør

Hvorfor vi elsker fasettert navigasjon

Vinmonopolet

Velger vi biler basert på bilforhandlere eller biltype? Jeg gjør det siste, men mange har også et veldig sterkt forhold til forhandler. For noen dager siden fikk jeg og noen kollegaer se en lokal bilportal der all navigasjon tok utgangspunkt i merke. Det endte raskt i en diskusjon om hva vi velger først. Bilmerke eller bilforhandler?

Før lagde vi menyer og hierarkiske strukturer med kategorisering etter én akse (eks: Audi – A6 – Stasjonsvogn – diesel). Det forutsatte at vi alle var isamme situasjon og tenkte likt. Det gjør vi jo ikke. Det krever også ofte at vi bruker mye krefter på å plassere våre behov i riktig kategori. Innholdsutvikling anno 2009 handler om å tilpasse innholdet etter behov og situasjon. Så hva foretrekker bilkjøpere – bilmerke eller bilforhandler? De foretrekker fasettert navigasjon.

Fasettert navigasjon tar utgangspunkt i at vi kan bruke forskjellige innfallsvinkler til data. Når jeg kjøper laptop er vekt den viktigste enkelfaktor for de valgene jeg gjør. Andre styres av produsent. Noen velger etter prosessorstyrke. Teknikken tar kort sagt høyde for forskjellige scenarier når vi velger og gjør det hele mer brukerstyrt.

Fasettert navigasjon er ikke noe nytt. Det blir stadig mer vanlig på web, kanskje først og fremst i søkeresultater (rubrikksøk f.eks) og har i økende grad vært i bruk de siste fem årene. Den fine boken Everything is Miscellaneous: The Power of the New Digital Disorder av David Weinberger forteller at fasettert klassifisering opprinnelig ble utviklet av den indiske matematikeren S R Ranganathan i begynnelsen av det forrige århundret.

En siste ting: Fasettert navigasjon gjør også at menyen i enda større grad blir innhold og ikke bare klassifisering av data. Fasetter gir inspirasjon til å ta valg. De er derfor handlingsdrivere som sørger for at vi får løst oppgaven vi kom til nettstedet for.

Noen raske eksempler på fasettert navigasjon:

Fant også en kvasivariant hos Matprat der jeg savnet mer detaljerte nivåer.

Noen andre som har premieeksempler?

Hva kaller vi "call to action" på norsk?

call2action

Jeg sliter med å finne et god norsk ord for “call to action”? Kort forklart er call to action lenker som skal motivere til en handling.

Call to action kommer til nytte når vi lager tekst eller funksjonalitet der vi ønsker å oppnå noe. Det kan være å selge en vare, melde seg på nyhetsbrev eller bidra her på Origo.

Jeg har noen forslag:

  • Retoriske lenker
  • Handlingsdrivende lenker
  • Kapitulere og kalle det call to action

Hvilke av de tre foretrekker dere og har dere noen andre forslag ?

Rabatt på webinar

Mental Models

På vegne av Louis Rosenfeld: Ta ein titt på webinar-serien Future Pratice UX, og bruk gjerne rabattkoden HALLANDWBNR for å få 25% rabatt.

Rosenfeld Media har så langt gitt ut to Nettskriving-relaterte bøker:

Begge bøkene blir presentert av forfattarane i denne webinar-serien, og DRM-fri versjon av dei respektive bøkene er inkludert i prisen.

Webinaret med LukeW gikk av stabelen 13. november, mens Indy Young presenterer boka si 11. desember.

Strålende verktøy for prototyping

Har lenge slitt med å finne riktig verktøy til prototyping av websider, men tror jeg er i mål nå. Har de siste ukene testet Axure og digger verktøyet. Det koster litt over 3000 kroner, funker som pokker og er på alle måter verdt investeringen.

Axure funker fordi:

  • Det er lett å lage designskisser som virkelig ser ut som designskisser og ikke bare røffe mockups
  • Kan lage elementer som gjenbrukes på alle sider (masters og widgets)
  • Kan prototype rike websider (Ajax) – mao. ikke bare statiske sider, men sider som endrer seg ved gitte betingelser.
  • Et bibliotek av faste elementer som tilfredstiller akkurat det du trenger. No more, no less.
  • Mulighet til å spesifisere usecaser/userstories på hvert enkelt sideelement

Gode verktøy til prototyping/mockups av websider lenge har vært en hodepine. Jeg har brukt MS Visio, Mockup Screens, Gliffy og/eller Photoshop, men egentlig aldri vært særlig fornøyd. Enten så er verktøyet for mye (Visio) eller så er det for lite (MockupScreens) eller rett og slett for kronglete å bruke (webbaserte Gliffy).

I mellomtiden har disse mac-brukerne, som jeg er omringet av, mast om Omnigraffle og dets fortreffeligheter.

Det fine med Axure er at verktøyet balanserer akkurat behovene mine opp mot hva som er nødvendig.

Her får du noen flere som har gode erfaringer med Axure.

I tillegg har Iallenkelhet en sak om Adobe Flex Builder 3:

[ Edit: Glemte jeg å fortelle at Axure ikke støtter Mac? Dere må nok fortsatt nøye dere med Omnigraffle, så det så]

Slik får websiden din flere lesere

Advokatenhjelperdeg.no

Unikt kvalitetsinnhold er sannsynligvis den viktigste årsaken til høy ranking – både hos Google og blant leserne. Men hvordan lager du websider med linkverdig innhold?

De fleste er etterhvert enige om at det er godt innhold som er drivkraften bak besøk på nettstedet ditt. Men det holder ikke bare med aktivt språk, skannbare tekster og søkemotorvennlige lenker. Vi må fange leseren med interessent innhold. Spørsmålet er – hva kjennetegner fengende innhold og hvordan lager vi det?

Det finnes ingen entydig fasit. Det som er best i klassen innen en bransje kan være dårlig i en annen. Her kommer likevel noen ideer til hvordan du kan servere kvalitetsinnhold som skaper varige relasjoner.

Tenk informasjon som er unik
Server innhold som ingen andre har. Se på konkurrentene – hva er det de mangler og hva er det du som bruker savner. Alt behøver ikke være unikt, men det er en fordel hvis du serverer noe som ingen andre har. Unikt innhold, som ikke finnes andre steder, er den beste garantien for mer trafikk.

Unikt innhold koster tid, men bruk av tid er eneste vei å gå. Som webguru Seth Godin skriver i eboken Money for nothing

If you build a page and use almost no effort, rely on defaults, write as little as you can, find no original links and copy and paste text from Amazon, don’t be at all surprised if you don’t get any traffic. In a world of millions of choices, you don’t deserve any traffic, do you?

Poenget hans er: skal du skille deg ut koster det tid. Det er bra, fordi det skiller klint fra hvete. Det gjør det også vanskeligere å jukse seg til høye plasseringer på Google.

Sørg for at innholdet dekker brukerbehov
Det finnes strålende informasjon der ute som ikke er relevant for andre enn skribenten. De fleste er på nett fordi de ønsker å løse et problem. De jakter på informasjon, løsninger, kunnskap eller vil kjøpe et produkt eller møte andre mennesker. Som tilretteleggere av innhold må vi løse brukerens problem eller i det minste bidra til å løse det.

Lag websider som funker som endestasjoner
Lag websiden som gir svar på det viktigste innen et tema eller emne – på engelsk gjerne beskrevet som “onestoppages”. Det kan godt være store informasjonsmengder. Men unngå å bli for vid i tematikken – det er viktig å holde seg til ett tema. Husk også at en endestasjon ikke ekskluderer lenker videre – tvert imot. Lenker til andre nettsteder med relevant informasjon er bra – ikke dårlig.

Eskempel: Advokatforeningen har laget siden Advokatenhjelpderdeg.no som tilbyr juridisk hjelp til forbrukere. Sidene er skrevet av jurister, men for ikke-jurister og har en rekke utmerkede eksempler på Onstoppages. Se Skilsmisse skaper problemer med arv

Bruk ekspertkompetanse
Finn eksperter i egen organisasjon eller utenfor, som kan tilføre unik informasjon til nettsiden. Ekspertene kan skrive selv, de kan revidere hva du selv skriver eller fungere som intervjuobjekter.

Eksempel: De beste norske websidene om skatt på firmabil lages ikke av et forbrukernettsted, men Toyota Finans. Selskapet har en egen bilogskatt-seksjon på websidene. Seksjonen oppdateres av Jan Traaseth som jobber i selskapet. Suksessen skyldes ene og alene at ingen andre i Norge har mer peil på firmabilskatt enn Traaseth.

Server informasjonen i et ikke-kommersiellt format
Hvis du gir leseren inntrykk av at innholdet er der for å pushe dine egne produkter så har du tapt. Gi leseren genuin merverdi i form av ikke-kommersiell informasjon.

Husk også at godt innhold krever oppdaterte sider. Tidligere nevnte Seth Godin opererer med tre u’er for god innhold: Unique, usefull og updated. Skriver du strålende sider om firmabilskatten må sidene oppdateres i takt regelverket. Det gjør Toyota Finans.

Mer informasjon: