Viser arkivet for stikkord effektiv, nettskriving

8 gode bøker om webinnhold

Er du fersk webredaktør og trenger faglig påfyll rundt innholdsarbeidet? Her kommer en liste over de viktigste bøkene om skrive for web og innholdsutvikling.

Først 5 bøker om nettskriving og innholdsstrategi

Letting go of the words – Ginny Redish
En drivende god bok om hvordan du skriver tekst på nett. Boken tar både for seg innhold fra et strategisk perspektiv og selve skrivingen.

Den er full av eksempler og går systematisk gjennom hva som skal til for å skrive bedre. Et must for alle som er opptatt av selve skrivejobben.

Killer web content – Gerry McGovern
Kanskje den viktigste boken i forhold til forståelsen av hva innhold er på nett. Innhold må løse oppgave, det må hjelpe brukeren løse problem.

Og ikke minst – det er innholdet som styrer, ikke design og fancy grafikk. Har du lest den selv? Gi den til sjefen i julegave.

Content strategy for the Web – Kristina Halvorson
Hva skal jeg med innholdet, hvem skriver jeg for og hvordan skal jeg vedlikeholde det? Kristina er årets mest omtalte ekspert på webinnhold og prater i denne boken fra et rent strategisk perspektiv.

Boken er i praksis en steg-for-steg veiledning i hvordan du etablerer en innholdsstrategi. Kristina skriver godt og går detaljert til verks. Men jeg savner eksempler.

Effektiv nettskriving – Ove Dalen
Jeg er ikke fan av skamløs selvpromotering, men er du opptatt av innhold på web så kommer du vanskelig utenom min egen bok. Ikke så mye mer å si enn at boken går i dybden på hvordan du skal utforme gode webtekster.

Har du et knapt budsjett kan du velge om du skal kjøpe denne eller “Letting go of the words”.

Skriv for nettet, kort og godt – Christine Calvert
Jeg har sans for denne lille boken fra Christine Calvert. Først og fremst fordi den holder hva den lover: det er en kort liten sak om hvordan skrive gode webtekster. Den er kortere enn min egen bok, men er fin som en kjapp innføring i nettskriving.

Calvert er nå ute med en revidert utgave. Jeg har enda ikke lest den, men stoler på at den holder kvalitetsnivået fra den første boken.

I tillegg gjør du smart i å lese følgende 3 bøker som riktignok bare indirekte omhandler innholdsarbeidet.

The strangers long neck – Gerry McGovern
Gerrys nye bok handler om hvordan identifisere de viktigste oppgavene på et nettsted. Boken er herlig konkret med masse caser og er uvurderlig for alle som ser nødvendigheten av prioriteringer. I praksis en mulighet for å drepe alle synsingen når du lager innhold. Kjøp, den er blodfersk.

Web analytics: an hour a day – Avinash Kaushik
Du kan skrive så bra du vil, men hvis du ikke har kontroll på effekten av innholdet så er det vanskelig å vite om det du gjør er bra eller ikke. Denne boken gir en knakende god innføring i hva du skal måle og hvordan.

Don’t make me think – Steve Krug
Dette er sikkert en gammel kjenning for mange av dere. Boken er ekstremt viktig i forhold til forståelsen rundt brukeratferd og hvordan vi forholder oss til nettsider. Bare ett av kapitlene tar for seg selve skrivingen, men det er ikke poenget: Bokens budskap utgjør grunnmuren for all kommunikasjon på nett.

Flere bøker som er verdt å lese? Kjør på, jeg tar gjerne i mot tips.

Hvilken nettleser ville du valgt?

Jeg har en yrkesskade. Jeg klarer ikke lese tekster uten å gjøre omformuleringer i mitt eget hode. Det handler ikke om skrivefeil, men hvilke poenger skribenten velger å trekke frem.

Sjekk dette skjermbildet jeg fikk opp på Vista-maskinen min hjemme:

Som du sikkert skjønner: dette er nettleservalget som Microsoft tilbyr sine brukere.

Hvis du bare ser på teksten: Hvilken nettleser ville du valgt? Jeg er ikke tvil. Google Chrome:

En ny, rask nettleser for alle internettbrukere

Men jeg ville droppet “ny” og skrevet om til:

En lynrask nettleser til alle internettbrukere

Din favoritt av de fem tekstene?

Hvordan skrive webtekster som fenger

Det har blitt lite blogging det siste halvåret her på Nettskriving. Sønn #2 og ny jobb har stjålet mye tid. Håper å være tilbake nå – selv om jeg ikke kan love alt for mye. De siste to ukene har jeg skrevet innlegg på en del andre nettsteder.

Jeg kjenner flere av de som driver nettstedet Masterbloggen. De ønsket en tekst om hvordan de som skriver masteroppgaver kan skrive bedre webtekster.

Skrev derfor denne saken for Masterbloggen tidligere i uka: Slik skriver du webtekster som fenger

Alle kan skrive, men ikke alle kan fange leserens interesse. Det å skrive godt på nett handler om evne til å formidle, til å fortelle noe på en engasjerende og inspirerende måte. Og ikke minst finne de gode poengene.

Må webredaktøren bli tøffere?

For to uker siden blogget jeg på Klarspråk-sidene til Språkrådet om hvorfor vi ender med tekster som er uklare og upoengterte

Saken utløste en tankerekke rundt hvordan vi organiserer innholdsarbeidet. Vi har tidligere diskutert temaet her på Nettskriving: Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde?

Vi som jobber med webinnhold er ofte reaktive – vi venter på at noe skal skje – i steden for å ta kommandoen og definere hva slags innhold vi virkelig trenger. Resultatet er at vi blir publiseringsslaver som dytter ut innhold fra resten av organisasjonen – uten å prioritere.

Jeg følger derfor opp med saken Webredaktøren må bli tøffere på Iallenkelhet.no

Det webredaktørene virkelig trenger er to seksløpere og musikk av Ennio Morricone når de stiller i ledermøter. Kunnskap rundt webmediet og forretningsmål er det som regel nok av – det er hvordan håndtere resten av organisasjonen som er kjerneproblemet.

Jeg tar gjerne innspill på temaet. Som konsulent sitter jeg i glassbur – det er lett for meg å si hva webredaktøren skal gjøre. Det er vanskeligere å gjennomføre i praksis, men jeg er også rimelig sikker på at jeg treffer en nerve her.

Skriver du iPhone eller Iphone?

Dette er mer rettskriving enn nettskriving, men likefullt relevant: Hvordan skriver vi kreative merkevarenavn som PlayStation og iPhone?

Tidligere idag Twitter-siterte jeg Øyvind Holen på følgende:

RT @oyvindholen: Rettskrivning bør trumfe egennavn. Ellers tar språkanarkiet over. Jeg skrev ikke PrOfEsSoR AnArAd, selv om artisten ønskett det.

Jeg fikk lynraskt svar tilbake (uten at jeg rakk svare) og diskusjonen endte i raskt i om vi skal skrive “Iphone” eller “iPhone”. Mads Staugård kontret med:

@ovedalen @oyvindholen Norsk Språkråd er uenig. iPod SKAL skrives med liten “i” – http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Aktuelt/iPod-eller-Ipod/

Rettskriving er et belastet ord. Fra skolen av har vi lært at det er krøkkete regler som gjør det vanskelig å skrive. I praksis er det motsatt. Rettskriving er kjøreregler som skal øke forståelsen og lesbarheten til det vi prøver å kommunisere.

Personlig er jeg ikke veldig katolsk på dette, men jeg er kronisk motstander av å skrive firmanavn og produkter på måter som gjør det vanskeligere å lese. Derfor er jeg uenig med språkrådet.

  • Jeg skriver “Ikea” – ikke “IKEA
  • Jeg skriver “Sparebank 1” – ikke “SpareBank 1”
  • Og jeg skriver “Iphone” – ikke “iPhone”

Den siste er kanskje der jeg er mest på gli, antagelig siden flere skriver “iPhone” enn “Iphone”. Majoriteten vinner alltid, men gammel vane henger fortsatt igjen i en sliten journalist.

Derfor får tidligere nevnte Holen også siste ordet i debatten iPod vs Språkrådet.

@ovedalen @matsbs Pysene i Språkrådet legger seg selvsagt på rygg for Steve Jobs.

Vi drukner i innhold

Har du kontroll på innholdet på nettstedet ditt? Neppe, de fleste aner ikke hva de har av innhold. Det må du gjøre noe med, mener den amerikanske innholdseksperten Kristina Halvorsen.

– Det første du må gjøre er å kartlegge innholdet ditt. Hva har du? Og hvor stort er problemet ditt?

Vi har sjelden ressurser til å vedlikeholde og pleie innholdet. Jo mindre innhold du har, desto mindre har du å bekymre deg over.

- Du tror kanskje nettstedet ditt har 300 sider, mens det i virkeligheten har 1200. Hvor mange av disse sidene støtter virksomhetens målsetning og brukernes behov, spør Halvorson.
Slett innholdet

Slett innholdet
Et offentlig nettsted bør slette 90 prosent av innholdet. Dette sa jeg på Kvalitet 2009 i forrige uke. Jeg var helt seriøs. Kristina Halvorson mener amerikanske nettsteder sliter med det samme.

- Det største problemet med innhold på amerikanske nettsteder? Det er dårlig skrevet. Det tilpasset virksomheten, ikke brukerne.

- Men først og fremst er det for mye innhold. Alt for mye, sier Halvorson.

- Det nyttige innholdet er begravd og nærmest umulig å finne.

Hvor stort er problemet ditt?

PS: Du kan lese hele intervjuet i januar-utgaven av Kommunikasjon.

PS 2: Kristina Halvorson kommer til Oslo 9. februar. Bli med på hennes heldags-workshop om innholdsstrategi.

Derfor fungerer ikke Google-pimping

Fail

Mange tror høy rangering på Google er en en garanti for websuksess. Jeg skal vise tre eksempler på saker fra norske nettsteder som scorer høyt hos Google, men som likevel feiler stygt hos brukeren.

Ett av nettstedene har drevet med det jeg kaller boling av nøkkelord. De to andre har skrevet tekster, men gjort det uten å tenke.

Poenget er uansett det samme – høy ranking på resultatsidene til Google blir gjerne sett på som et mål i seg selv, men det hjelper jo svært lite når innholdet ikke fungerer. Skal vi optimalisere for Google må vi ha et grunnkonsept som gir verdi til både brukerne og sjefen.

1. Hjelp! Vi ble fjernet fra Google
Klikk.no bruker ordet “risotto” 64 ganger i en sak som omhandler hvordan lage nettopp risotto. Saken, som er ført i pennen av TV-kokken Christoffer Sjuve, er et skrekkeksempel på såkalt boling av tekst. Se for eksempel denne setningen:

Men, for at en risotto skal være en risotto og ikke en vanlig risrett må man følge alle de strenge risotto-reglene (se nedenfor).

Målet med tekstboling er å komme høyt på trefflisten til Google på det aktuelle søkeordet. Problemet er at teknikken undergraver innholdet.

Teppebombing av samme nøkkelord virker unaturlig fordi vi vanligvis bruker synonymer for å skape variasjon. Klikk.no fortalte det hele var et eksperiment og mente at saken i en kort periode forsvant fra Google.

Problemet i mine øyne er likevel ikke Google. Problemet er at Klikk.no ødelegger sin egen merkevare, som er tuftet på god journalistikk, gjennom å skrive tekster skreddersydd for Google og ikke for brukeren.

2. Optimaliser helheten – ikke hver enkelt del
Forventer du en lang beskrivelsestekst om Grefsen når du søker på boliger på Finn.no i det samme området? Nei, vi ser etter boliger på Grefsen – ikke en forklaring på hva Grefsen faktisk er. Søker du derimot reise+hellas ender du fort hos turoperatøren Apollo som skal fortelle deg generell svada om Hellas som turistland – og gjemmer bort sine egne reisesteder.

Det var til den greske øyverdenen at Apollo startet sine første reiser. Og i dag kan vi med stolthet si at vi er markedsledende på Hellas! Gjennom årene har landet utviklet seg til et svært populært reisemål. Hit reiser du for å sole deg og bade på de svært vakre strendene, se den antikke kulturen og nyte den gode maten.

Strengt tatt mener jeg all tekst her skal bort. Det er destinasjonene som skal vises frem – ikke generell tekst som Hellas. Apollo er et klassisk eksempel der vi fyller kategorier med tekst og glemmer å tenke brukeroppgaver.

3. Når vi skriver uten å tenke
Tittelen på en sak skal fortelle hva den handler om. Hvis vi bevisst eller ubevisst skriver en tittel vi ikke har dekning for så blir vi gretne. Jeg søkte på Godkjente verksteder og fikk topp-plassering på saken med samme navn fra Statens Vegvesen.

Jeg forventet en liste over godkjente verksteder. I steden fikk jeg en sak som handler om tre ting:

  1. Hva som er hensikten med godkjenning av verksteder
  2. Hvordan jeg som forbruker kan sjekke om verkstedet er godkjent
  3. Kontakt regionvegkontoret hvis du er usikker på om ditt verksted er godkjent

Det er mye å si om saken, men hovedpoenget er at den gir innntrykk av å ha svar de likevel ikke har. I mine øyne er det to løsninger: enten så må de skaffe listen – det er åpenbart mulig, men sikkert vanskelig. Alternativt skrive om saken med en ny tittel og være tydeligere på hva egentlig saken handler om.

Jeg tror ikke Statens Vegvesen bevisst forsøker å snike seg frem på søkemotorene. Her er det mer snakk om “hodet under armen”, men resultatet er det samme: Misfornøyde brukere.

Du finner mer om innhold og søkemotorer i boken Effektiv nettskriving

Les også:

Har du eksempler på smart markedsføring i sosiale medier?

Effektiv markedsføring

Jeg skal holde foredrag om Effektiv markedsføring i sosiale medier på Webdagene. Poenget er å vise hvordan du kan skape interesse og brukerlojalitet rundt egne produkter på Twitter, Facebook og her i Origo.

Jeg kommer til å bruke min egen bok Effektiv nettskriving som case, men ønsker også innspill på andre gode eksempler.

Har dere eksempler fra Norge eller utland som bruker sosiale medier i markedsføringen så ønsker jeg å vite om det. Det kan være hva som helst – må ikke være bøker.

Litt mer om hva jeg skal prate om i foredraget:

  • Nøkkelfaktorer for å involvere og engasjere målgruppen
  • Hva som virkelig ikke fungerer i sosiale medier
  • En stegforsteg-gjennomgang av hvordan du får maks effekt ut av sosiale medier
  • Hvordan sette brukerinvolvering i system. Organisering av prosessen
  • Hvilke sosiale medier som funker best til hva?

Men som sagt: Jeg vil gjerne ha innspill på eksempler på effektiv markedsføring i sosiale medier? Jeg kjenner en del eksempler selv, men vet at dere helt sikkert har mange jeg ikke kjenner. Tar også gjerne en setning om hvorfor de er flinke.

En forsmak på "Smidig innhold"-workshop

Ove Dalen

På seminaret 4 steg til suksess på web neste torsdag (27/8) skal jeg holde en workshop om “Smidig innhold”. Vi skal se på hvordan vi ved hjelp av smidige metoder kan sikre at webredaksjonen leverer kvalitetsinnhold – ikke bare i prosjektet, men på en dagtildag-basis.

Mye av min prat kommer til å handle om samhandling, samskriving og hvordan sammen lage godt innhold. Her tror jeg mange tryner i myra ettersom det veldig sjelden eksisterer en kollektiv bevissthet rundt hva som er godt innhold og hvordan jobbe det frem.

Min erfaring er at webredaksjonene sliter med blant annet følgende:

  • Manglende kollektiv bevissthet rundt kvalitet
  • Skriver på hver sin tue – ikke i samme lokale
  • Prater for lite sammen
  • For få dedikerte skriveressurser
  • Lite etterprøving av innhold basert på statistikk og analyse

Her kan smidig, og da Scrum som kjenner best, lære oss mye. Smidig er en utviklingsfilosofi, blant annet brukt i programvareutvikling, som skal løse de samme problemstillingene for de som programmerer.

Men Scrum og smidig er ukjent materie for mange av oss som ikke koder. Jeg tenkte derfor å gi dere en mulighet til å lese dere opp litt på smidig i forkant. Det gjør diskusjonene enklere i workshoppen.

Her er tre lenker som kan hjelpe dere videre:

Smidig og Scrum er såvidt jeg vet ikke brukt i særlig grad systematisk for de som jobber med innhold. Det betyr ikke at det ikke er gjort, men siden ingen har dokumenterte erfaringer driver vi litt nybrottsarbeid.

Egne erfaringer
Jeg har ingen case, men kommer til å prate om erfaring fra egen bedrift. I Origo – den gang vi var et innholdsbyrå – hadde vi en veldig klar kollektiv bevissthet rundt hva som var godt innhold. Det resulterte i at jeg hele tiden kunne levere fra meg en sak til Espen, Kathrine og Pål og forvente at den ble bedre. Hvis det var gjort fem rettelser eller endringer så visste jeg at fire av dem var til det bedre. Ergo så kranglet jeg heller ikke på den siste.

Hvorfor hadde vi denne kollektive bevisstheten? Jo, fordi vi – hvertfall de første årene – kjørte verksteder hver uke der vi diskuterte saker vi hadde skrevet. I tillegg diskuterte vi faglige problemstillinger hver dag i skrivearbeidet. Og vi diskuterte ansikt til ansikt – sendte ikke bare mailer.

Dette er i praksis veldig mye av det samme som smidig forfekter.

Mer informasjon om seminaret:

Når Bård Vegar kvitrer

Bård Vegar Solhjell

Hadde en fin prat med kunnskapsministeren idag om Twitter og sosiale medier. Anledningen var en sak i regi av VG om hvilke politikere som er flinke på Twitter og hvorfor.

Bård Vegar Solhjell er uten tvil best i klassen – hvertfall av topp-politikerne – og den som har levert best over tid, noe jeg også konkluderer med i VG-artikkelen. Foreløpig ingen bomber – dette vet alle som leser litt aviser og/eller er på Twitter.

Det som derimot er mer interessant er hvordan Bård Vegar forklarte sin suksess på Twitter. På direkte spørsmål om det lå noen strategi bak – et poeng jeg stresset når jeg ble intervjuet av VG – svarte han: – Nei, egentlig ikke.

Og det er litt morsomt. Jeg og sikkert mange andre som prater mye om kommunikasjon maser hele tiden om mål, strategi og viktigheten av å vite hva vi vil. Bård Vegar fortalte at han riktignok lenge har vært opptatt av sosiale medier, men hans Twitter-bruk er ikke et resultat av fintenking på bakrommet i SV.

Lett å komme i kontakt med folk
Derimot trodde han kanskje at hans personlighet passet godt til Twitter ettersom han var søkende, opptatt av å prate med folk og å lytte. Det høres ut som noe enhver politiker kan si, men jeg tror virkelig mannen. Rett og slett fordi jeg ser det er slik han bruker Twitter. Og som han sa: – Jeg skjønte veldig fort at Twitter var et perfekt medium for å komme i kontakt med folk.

Det er selvfølgelig også helt logisk. Twitter og andre sosiale medier er ikke noe du kan lese deg til. Det er noe du må delta i og oppleve selv for å lære. Og vi lærer mens vi bruker – hele tiden. Og enda mer logisk: Hva er det politikere bør og skal gjøre? Jo, prate med folk – lytte til hva de mener og sier.

Prøve og feile
Antagelig er det slik at noen tar sosiale medier lettere enn andre, men det handler også om vilje til å prøve og lære samt feile.

På sistnevnte setter vi kanskje terskelen vel høyt for politikere. Når Jonas Gahr Støre får tyn i VG fordi han lenket feil i sin andre dag på Twitter: så blir det for dumt. Det blir egentlig for dumt uansett. Alle som sjekker sin egen egen twitter-logg de først ukene vet det kan være pinlig og trivielt. Men når politikere har brukt Twitter i fem måneder og fortsatt bare prater om vær og vind så er det grunn til å rope varsko.

PS! Hvor dumt er det å møte kunnskapsministeren uten å gi han et eksemplar av min egen bok Effektiv nettskriving ? Veldig, veldig dumt – mannen er jo sjef for pensumlistene i hele landet! Sender i posten @bardvegar

Les også:

Digitaløkonomi - ny nasjonal strategi?

Torgeir Micaelsen har nylig sendt et brev til fornyingsminister Heidi Grande Røys og spurt om hennes vurdering av den nasjonale strategien Digital Britain, og om Norges eventuelle behov for et tilsvarende tverrfaglig visjonær digitalt prosjekt.

Men, Torgeir vil gjerne også ha bidrag og vurderinger fra dere.
1. Trenger Norge en ny nasjonal digital strategi?
2. Hvilke problemstillinger bør drøftes i en denne sammenheng?

Rett kommentarer/innspill/ideer til Torgeirs blogg

Hvordan skrive sosialt?

BloggCamp

Skriver du en blogg eller driver et diskusjonsforum skal du tenke innhold som er dialogdrevet, uformelt og direkte. Det handler om å vise personlighet og karakter. Tekst skal formidle menneskelige egenskaper.

Her kommer noen tips til hvordan du ved teksten kan dyrke frem gode nettsteder med personlighet. Tipsene er i all hovedsak de samme som jeg presenterte på Bloggcamp 09 i Kristiansand.

  1. Vær autentisk. Med Google, Facebook og all annen informasjon tilgjengelig: Det nytter ikke å gjøre seg til. Vis deg frem som den du er. Tekstene du skriver er starten på et forhold. By på deg selv, vis frem dine sterke sider og konfronter dine svake.
  2. Fjern markedspjatt. Skriv aldri skrytetekster der du forteller hvor strålende flink du eller bedriften er. Finner du det nødvendig å skrive at produktet er «verdens beste», så er det aldri det. Ta brukerne på alvor og gi informasjon som er relevant og nøktern.
  3. Vær engasjert. Sørg for at innholdet ditt får personlighet. Gi det farge og karakter. Det er forbausende lett å skille seg litt ut bare du tør å engasjere deg og by på deg selv. Flyselskapet Virgin Atlantic introduserer alle på nettsidene sine med meldingen: «Hello gorgeous».
  4. Vær høflig. Husk at brukerne ikke kjenner deg fra før. Selv om du kan være uformell og muntlig, så er det viktig at du er høflig. Du skal hilse, si «velkommen» når brukeren kommer og «takk for besøket» når de forlater nettstedet.
  5. Ta brukerne på alvor. Lær av brukerne. De sitter på en unik kompetanse og er en unik ressurs for innholdsarbeidet. Involver brukerne, og de blir dedikerte følgesvenner.
  6. Lenk naturlig. Lenker er webmediets byggesteiner. Lenk de ordene som er mest konkrete i forhold til målsiden og gir mest relevans.
  7. Skriv som om det betyr noe. Skriv som om det er betalende lesere som er i ferd med å si opp abonnementet, er tipset fra Dennis Mahoney i artikkelen How to Write a Better Weblog

Se også presentasjonen om Sosial nettskriving fra Bloggcamp

Les også:

Lær mer om sosial nettskriving i boken Effektiv nettskriving

Setter innholdsstrategi på agendaen

Kristina Halvorson

En av innholdsekspertene verdt å følge om dagen er amerikanske Kristina Halvorson. Først og fremst fordi hun sier veldig fornuftige ting rundt innholdsstrategi, men også fordi hun i stadig større grad er en stemme som blir hørt.

Do you think it’s a coincidence, then, that web content is, for the most part, crap? Dealing with content is messy. It’s complicated, it’s painful, and it’s expensive. And yet, the web is content. Content is the web. It deserves our time and attention. And that’s where content strategy comes in.

Teksten er hentet fra den toneangivende artikkelen The Discipline of Content Strategy, som Halvorson skrev i Alistapart rundt juletider. Teksten er det nærmeste vi kommer et manifest for innholdsstrategi. Halvorsons hovedpoeng er:

  • Vi må ta webinnhold på alvor – det gjør vi ikke, selv om vi sier vi gjør det
  • Innholdsarbeid i 2009 handler om en rekke fagdisipliner som må defineres
  • Vi trenger et fagmiljø rundt innhold- og innholdsstrategi

Halvorson sier ingenting vi ikke har hørt før. Tvert imot – hun siterer Gerry McGovern hyppig som en inspirasjonskilde. Det interessante er at hun er iferd med å få gjennomslag for sine ideer.

Sammen med likesinnende som Rachel Lovinger, Colleen Jones og Jeffery McIntyre er hun i ferd med danne et ekspertmiljø rundt webinnhold, som blant annet er å treffe på Google-gruppen Content strategy. Sammen gjør de felles front for å promotere nytten av innholdsstrategi.

Content strategy plans for the creation, publication, and governance of useful, usable content. Necessarily, the content strategist must work to define not only which content will be published, but why we’re publishing it in the first place.

Halvorsons svenneprøve som kommende stjerne på en ellers lysfattig himmel av webinnholdsguruer (Gerry McGovern er unntaket) kommer i august. Hun debuterer da med boken Content Strategy for the Web. Kanskje noen kan dra henne til Norge – i anledning boken og et hyperaktuelt tema?

For mer om Kristina Halvorsen og innholdsstrategi:

Slik bruker du personas i webredaksjonen

Personas

Hvordan sikre at webredaksjonen hele tiden tenker målgruppe og ikke bare lager tekster etter eget ego?

Skal vi lykkes med innhold som løser konkrete mål må vi vite hvem vi skriver til. En hyppig brukt teknikk for å visualisere målgrupper er såkalte personas.

En persona er en fiktiv person med et navn, bilde, interesser, alder og bosted. Vi lager personas for å slippe å forholde oss til generiske målgrupper. Poenget er å lage konkrete, tydelige og troverdige representasjoner av abstrakte, generelle, demografiske data og målgrupper.

Men hvordan unngå at personas bare blir liggende i en skuff og ikke ordentlig integrert i skrivearbeidet, spør en leser av Effektiv nettskriving?

Godt spørsmål. Jeg forteller hvordan du skal bruke personas i skrivearbeidet i boken, men sier ikke noe om teknikker for å unngå at de blir liggende i skuffen og dø.

Her er svaret jeg ga henne på epost:

  1. Sørg for at alle som skriver blir godt kjent med de fiktive brukerne. Arranger en workshop der målet er å bli kjent med dem. Vektlegg personlighet og hva slags behov de har. Presenter de som virkelige mennesker av kjøtt og blod.
  2. Bruk aktuelle personas aktivt i arbeidet absolutt hele tiden. Bruk de f.eks på redaksjonsmøter og skriveverksteder. Diskuter de som de er virkelige personer. Hva har vi for “Karianne” i dag som passer hennes behov osv.
  3. Lag plakater. Heng opp aktuelle personas i felles redaksjonsrom, foran pult til webskribenter evt. på møterom slik at de alltid er synlige. Lag gjerne forenklet versjon av innholdet, men husk bilder.
  4. Lag en liten kortstokk evt. en liten brosjyre med de fiktive brukerne, som dere alltid har tilgjengelig, og som alle skrivende får utdelt.
  5. Bruk ekte navn – ikke bare “Kari Nordmann”.
  6. Prat aldri om brukere – sørg alltid for å bruke navn på personas når dere diskuterer målgruppen i møter.
  7. Bruk “autentiske” bilder av det som ser ut som ekte mennersker – unngå modellbilder og stockfoto når dere visualiserer personas. Men ikke bruk bilder av folk dere kjenner.

Kort fortalt: Gjør personas til en del av teamet. De skal være i hodet til de som skriver hele tiden.

Det er sikkert andre som har jobbet mer med bruk av personas enn undertegnede. Jeg tar derfor gjerne tilbakemeldinger på konkrete erfaringer.

Mer informasjon:

Anmeldelse: Effektiv nettskriving

Omslag av boken

Noe er nytt, det meste er kjent. Likevel har Ove Dalen skrevet en bok som er uunnværlig for oss som jobber med innhold på nett. Hemmeligheten ligger i konkrete anbefalinger, gode eksempler og illustrerende omskrivinger.

Boken gaper over mye. Fra hvordan vi leser tekst på nett og ulike genre til søkemotoroptimalisering og bruk av illustrasjoner.

Ove er imidlertid utstyrt med en svært god penn. Han skriver både underholdende, og – ikke minst – han evner å strukturere stoffet på en god måte. Resultatet er at han lander trygt med begge bena på bakken.

Anbefalinger gjennom eyetracking
Første kapittel viser oss hvordan vi leser på nett. Ove har hentet inn data fra en rekke eyetracking-undersøkelser, blant annet Pointer institute, Nielsen Norman Group og NetLife Research.

Kunnskap om hvordan vi leser på nett gir i seg selv liten verdi. Vi må omsette kunnskapen i konkrete skriveregler. Det gjør Ove for oss. For hvert funn kommer han med en eller flere konkrete anbefalinger. Noen av anbefalingene er rene selvfølgeligheter:

  • Skriv etter prinsippet om synkende viktighet – det viktigste først.
  • Lag korte avsnitt.
  • Lag punktlister ved oppramsinger.

Men vi tåler en påminnelse. Dessuten får anbefalingene mer tyngde når de er knyttet opp mot funn fra forskning.

Andre anbefalinger er derimot mer kontroversielle. Som anbefalingen om gjerne å skrive langt. Mer om dette senere.

Eksemplets makt
Ove er flink til å servere oss gode eksempler. Men enda nyttigere er det når han viser oss hvordan vi kan skrive dem om. Hvordan enkle grep gjør underverker med teksten.
Under et eksempel på en mellomtittel i en artikkel om bruk av bilbelte:

Generelt sett flinkere

Mellomtittelen sier absolutt ingenting. Ove skriver om:
Økende bruk av bilbelte

Med ett har vi en mellomtittel som fanger øyet og forteller oss hva neste avsnitt handler om.

Under en ingress fra et intranett:

Vi ved avdelingen på Gjøvik har i lengre tid vært i dialog med ledelsen om ressurssituasjonen. I den forbindelse har direktøren invitert vår avdeling til å skissere hva ressursbehovet er for å få et produkt som tilfredsstiller tidens krav ideelt sett. Avdelingssjefens innspill er oversendt direktøren i notats form.

I tillegg til en voksen porsjon med unødvendige svadaord, forteller ikke ingressen hva som skjer. Ove skriver om:
Avdelingssjefen krever 10 millioner kroner til Gjøvik-kontoret, for å lage et produkt som matcher konkurrentenes.

“Effektiv nettskriving” er stappfull av slike omskrivinger. Leseren får en passe dose teori, et eksempel som illustrerer poenget og en omskriving som viser hvordan vi bør presentere innholdet.

Grepet er både underholdende og lærerikt, og det følger oss gjennom hele boken.

Sosial nettskriving
Kapitlet om sosial nettskriving var det jeg fant mest interessant og det som lærte meg mest. Alle som har eller vurderer brukergenerert innhold bør pugge dette kapitelet.

Særlig interessant er Oves beskrivelse av din rolle som vertskap. For å lykkes må du behandle dine gjester med respekt og interesse. Du må føre en samtale med brukerne, eller “snakke i tekst” som Ove kaller det.

Det er her du finner nøkkelen til suksess. Å lykkes med brukergenerert innhold handler om måten du skriver på. Og absolutt ikke om teknologi. Langt færre hadde gått på trynet med denne enkle sannheten i bakhodet.

Et annet viktig tema i kapitlet er om du trenger å utvikle dine egne møteplasser. Eller om det er mer hensiktsmessig å ta i bruk de som allerede er etablert. Eksempler er Twitter, Facebook og LinkedIn.

Hvorfor ikke møte brukerne der de er, heller enn å tvinge dem inn på ditt nettsted?

Kort eller langt – om å drepe myter
En av mine få innvendinger mot “Effektiv nettskriving” er at den ikke utfordrer etablerte myter i enda større grad.

To usannheter om lesing på nett har vært gjentatt så mange ganger at de nærmest har blitt mantra for norske webmedarbeidere:

  • Vi leser ikke på nett, vi skanner.
  • Korte tekster er bedre enn lange.

Begge deler er tøv.

“Effektiv nettskriving” dreper ikke disse mytene på en effektiv måte. Tilnærmingen i boken er drøftende og nærmest akademisk. Pro og kontra. Symptomatisk heter et av kapitlene “Skal vi skrive kort eller langt?”

Tilnærmingen er riktig og god, isolert sett. Men skal man drepe myter (og det mener jeg vi hadde hatt svært godt av) må man ty til tyngre skyts enn det Ove trekker frem. Og større tydelighet. Se på disse to sitatene:

95 prosent av leserne leste hele eller deler av ingressen. Ikke bare blir den lest, den blir også lest ord for ord.

Vi leser bare de 4-5 første ordene av en forsideingress

Det ene første sitatet handler om ingresser i selve artikkelen, det andre om forsideingresser. Riktig nok følger Ove opp med anbefalingen “lag egne ingresser til forsiden, teasertekster, som er langt kortere enn de vi bruker på artikkelsiden.”

Poenget hadde blitt mye klarere hvis boken hadde begynt med å forklare at vi leser nettsider på to vidt forskjellige måter:

  • Navigasjonssider – sider som er skritt på vei til målet. Her skanner vi hvileløst etter det vi er på jakt etter.
  • Kjernesider – selve målet. Her er viljen til å lese langt større. Sågar større enn på papir.

Den største utfordringen gjenstår
“Effektiv nettskriving” løser heller ikke den største utfordringen til den norske webmedarbeideren anno 2009: Innholdsforvaltningen.

Innhold lever. Det må oppdateres og forbedres hver dag. Nytt innhold må skrives. Det er lett i et journalistisk miljø som Ove jobber i. Men det er en hodepine i norske bedrifter og virksomheter, store som små.

Boken tar heller ikke høyde for å løse denne utfordringen. Som det står i forordet:

Effektiv nettskriving handler ikke om rutiner for publisering eller organisering av webredaksjonen. Det er emner som fortjener større oppmerksomhet, men som det ikke er plass til i denne boken.

En bok om dette emnet trenger vi. Og den vil bli skrevet. I mellomtiden bør du lese “Effektiv nettskriving”. Fra perm til perm.

Nettstedet ditt fortjener det.

Se bokomslaget til Effektiv nettskriving

Bokcoveret til “Effektiv nettskriving” er nå ferdig og sendt til trykk. Litt lenger ned på siden her finner du det endelige resultatet.

Funker det? Vi gikk noen runder på dette med omslagsdesigner inkludert noen varianter som fungerte ganske dårlig, men synes sluttresultatet ble bra. Fint også at Nettskriving.no ble såpass tungt promotert. Det skjedde faktisk uten at jeg maste om det.

To ting til rundt boken:

Effektiv nettskriving

Heter det lenke, link eller kobling?

Koblinger

Heter det “lenke”, “peker” eller “kobling”? Kjartan, som også er medlem her på Nettskriving.no, twittrer om at norges mest trafikkerte nettsted Google bruker ordet kobling om lenker. Jeg har hørt mye rare begreper om lenker, men aldri kobling. Mest vanlig er kanskje link, lenke og peker.

I gamle internettdager brukte vi konsekvent link. Selv bruker jeg nå alltid lenke. Men “kobling”? Google er ikke helt alene. Et søk viser at også Hardware.no, Wikipedia og Sonyericsson bruker begrepet. Sistnevnte om lenke i mobilen.

Metaforen er jo tilsynelatende riktig, men funker det?

Effektiv nettskriving i salg fra 6. mars

Effektiv nettskriving

Etter snart 9 måneder med drodling, fintenking og skriving er endelig oppfølgeren til God nettskriving ferdig. Jeg har akkurat gått gjennom siste korrektur (boken har vært hos forlaget siden midten av desember) og boken er nå på vei til ombrekking og design/layout. Dere finner den i butikkene senest 6. mars.

Det har skjedd en del siden jeg sist oppdaterte om boken.

Her kommer en rask oppdatering:

  • Dette blir en helt ny bok – det er ikke en ny versjon av “God nettskriving”
  • Boken får tittelen “Effektiv nettskriving”
  • Hovedtema i boken er hvordan vi kan skrive for å oppnå konkrete mål
  • Boken blir på 250 sider
  • Jeg har skrevet boken alene. Jon Mjølhus, som var medforfatter på den forrige, har forsvunnet inn i finans og aksjer.

Hva skiller denne boken fra “God nettskriving”?
“God nettskriving” handlet om journalistiske virkemidler vi kan bruke for å skrive bedre på nett, men tok også for seg kunnskap om nettet som medium, hvordan vi søker på nett, relevant kunnskap rundt teknologi og redaktøransvar.

I denne boken har jeg rendyrket selve nettskrivingen. “Effektiv nettskriving” er ment som et komplett oppslagsverk rundt innholdsutvikling på nett. Boken tar for seg selgende tekster, informative tekster, oppgaveorientert skriving, innhold for søkemotorer, sosial nettskriving samt en detaljrik gjennomgang av sentrale elementer som lenker i tekst, tekstlengde, titler/ingresser og bruk av bilder.

Det er nå over en måned siden jeg leverte første manus til forlaget. Jeg har derfor litt tid til å reflektere over hva som funker og hva som kunne blitt bedre.

Jeg er fornøyd med:

  • Boken er spekkfull av eksempeltekster. Det er nesten ikke et poeng uten at det er eksemplifsert med en tekst eller skjermbilde.
  • Stor variasjon i tematikken, men likevel tydelig rød tråd. Mange innfallsvinkler til nettskriving (salg, søkemotorer, sosial web, historiefortelling, oppgaveorientering, bruk av bilder, hva vi lærer om nettskriving av eyetrack)
  • Synes boken også reflekterer godt hvordan nettskriving har gått fra å være kunnskap om noen basale skriveregler til en krevende og avansert profesjon som krever tverrfaglig kunnskap på tvers av profesjoner.

Ikke fullt så fornøyd med:

  • Jeg skulle gjerne hatt en måned til for å trimme ned innholdet i boken med 10-15 prosent. Jeg lever ikke helt etter egen medisin der, desverre.
  • Temaet WebTv fikk desverre ikke plass. Eller rettere sagt – jeg hadde ikke tid. Det er et viktig tema som fortjener dekning. Jeg kommer til å bote på mangelen med tung oppfølging på webTV her på nettskriving.no
  • Det samme med måling og analyse. Knallviktig tema som burde vært representert bedre i boken (Sorry, Beate!).

Her kommer en fullstendig kapitteloversikt.

  1. Gjennom leserens øyne
  2. Lettleste webtekster
  3. Skal vi skrive kort eller langt
  4. Tenk nytte – ikke nyheter
  5. Titler og ingresser
  6. Bruk de riktige ordene
  7. Slik lenker du effektivt
  8. Fra gråstein til gull
  9. Slik skriver du selgende webtekster
  10. Sosial nettskriving
  11. Slik lager du innhold som både brukerne og søkemotorene elsker
  12. Hvordan illustrere effektivt
  13. Ansvar som webredaktør

Hva kaller vi "call to action" på norsk?

call2action

Jeg sliter med å finne et god norsk ord for “call to action”? Kort forklart er call to action lenker som skal motivere til en handling.

Call to action kommer til nytte når vi lager tekst eller funksjonalitet der vi ønsker å oppnå noe. Det kan være å selge en vare, melde seg på nyhetsbrev eller bidra her på Origo.

Jeg har noen forslag:

  • Retoriske lenker
  • Handlingsdrivende lenker
  • Kapitulere og kalle det call to action

Hvilke av de tre foretrekker dere og har dere noen andre forslag ?

Massiv skuffelse

Eyetracking the news

Bestilte i sommer “Eyetracking the news” – rapporten (i praksis en bok) som var det konkrete resultatet av Poynters siste eyetracking-undersøkelse. Rapporten er en massiv skuffelse for eyetrack-sugne netthoder.

  • Skraper ofte bare i overflaten. Lite konkrete resultater.
  • Nøkkelelementer er mye mer detaljert beskrevet i Eyetrack III
  • Det blir veldig mye print (sammenliknet med nett)

Trenger du gode Eyetrack-data så prøv heller noen av lenkene under:

I tillegg så er det de obligatoriske:

Se mer i delicious-feeden min.http://delicious.com/ovedalen/eyetracking

- Kjendis ruler over ung

Twingly

Det er ikke noe nytt at journalister skriver saker med like mange hull som Windows XP. Det nye er at bloggerne patcher hullene og lager en SP1 sånn at saken blir forståelig. Sjekk denne klumsete saken i Dagbladet om Helena Bonham Carter, som mistet fire familiemedlemmer i en ulykke

14 år gamle Marcus Egerton-Warburton, sønn av Helena Bonham Carters søskenbarn, var den yngste av de omkomne, ifølge BBC News. Thabazimbi, Sør-Afrika. Også 14-åringens bestemor, ste-bestefar og tante døde etter at en minibuss de var på safari med, kom ut av kontroll som følge av at et dekk eksploderrte.

Familierelasjonene er vel heller tåkelagt enn klarlagt av journalisten. Da hjelper motetjenesten Twingly som henter frem blogginnlegg fra Fr. Martinsen om samme sak. Det kule er hvordan:

  1. Hun lager strikk-og-hyssing-illustrasjon på tegneblokk som funker 10 ganger bedre enn Dagblad-teksten.
  2. Enda bedre er hennes egen forklaring på hvordan Dagblad-journalisten roter til.

De har rotet med journalistreglene. Vanligvis skal slike artikler skrives ut fra hvem det er mest synd på, og det er vanligvis den yngste.

Så de har tenkt riktig et stykke på vei. Men de glemte seg helt bort, for kjendis ruler over ung og det er Helena Bonham Carter som er kjernen og da må familierelasjonene settes opp med henne i midten såklart.

Hun har selvfølgelig helt rett: “Kjendis ruler over ung”

Leseliste til "Effektiv nettskriving"

Samler opp mye stoff fra nettet om dagen som underlag til oppfølgeren til boken God nettskriving. Du finner researchen på del.icio.us-feeden min. Men har også et behov for å oppdatere litteraturlisten.

Her er foreløpig leseliste som del av arbeidet med den reviderte utgaven:

De to siste (Nielsen og Krug) har jeg lest før, men er kommet i oppdaterte utgaver. Når det gjelder Shirky og Weinberger er det tips jeg kom over på Personlig eller populær-seminaret i juni

Ikke så mye om selve skrivebiten. Har funnet overraskende lite ny litteratur der som virker overbevisende. Tar derfor gjerne i mot flere tips.

Slik får websiden din flere lesere

Advokatenhjelperdeg.no

Unikt kvalitetsinnhold er sannsynligvis den viktigste årsaken til høy ranking – både hos Google og blant leserne. Men hvordan lager du websider med linkverdig innhold?

De fleste er etterhvert enige om at det er godt innhold som er drivkraften bak besøk på nettstedet ditt. Men det holder ikke bare med aktivt språk, skannbare tekster og søkemotorvennlige lenker. Vi må fange leseren med interessent innhold. Spørsmålet er – hva kjennetegner fengende innhold og hvordan lager vi det?

Det finnes ingen entydig fasit. Det som er best i klassen innen en bransje kan være dårlig i en annen. Her kommer likevel noen ideer til hvordan du kan servere kvalitetsinnhold som skaper varige relasjoner.

Tenk informasjon som er unik
Server innhold som ingen andre har. Se på konkurrentene – hva er det de mangler og hva er det du som bruker savner. Alt behøver ikke være unikt, men det er en fordel hvis du serverer noe som ingen andre har. Unikt innhold, som ikke finnes andre steder, er den beste garantien for mer trafikk.

Unikt innhold koster tid, men bruk av tid er eneste vei å gå. Som webguru Seth Godin skriver i eboken Money for nothing

If you build a page and use almost no effort, rely on defaults, write as little as you can, find no original links and copy and paste text from Amazon, don’t be at all surprised if you don’t get any traffic. In a world of millions of choices, you don’t deserve any traffic, do you?

Poenget hans er: skal du skille deg ut koster det tid. Det er bra, fordi det skiller klint fra hvete. Det gjør det også vanskeligere å jukse seg til høye plasseringer på Google.

Sørg for at innholdet dekker brukerbehov
Det finnes strålende informasjon der ute som ikke er relevant for andre enn skribenten. De fleste er på nett fordi de ønsker å løse et problem. De jakter på informasjon, løsninger, kunnskap eller vil kjøpe et produkt eller møte andre mennesker. Som tilretteleggere av innhold må vi løse brukerens problem eller i det minste bidra til å løse det.

Lag websider som funker som endestasjoner
Lag websiden som gir svar på det viktigste innen et tema eller emne – på engelsk gjerne beskrevet som “onestoppages”. Det kan godt være store informasjonsmengder. Men unngå å bli for vid i tematikken – det er viktig å holde seg til ett tema. Husk også at en endestasjon ikke ekskluderer lenker videre – tvert imot. Lenker til andre nettsteder med relevant informasjon er bra – ikke dårlig.

Eskempel: Advokatforeningen har laget siden Advokatenhjelpderdeg.no som tilbyr juridisk hjelp til forbrukere. Sidene er skrevet av jurister, men for ikke-jurister og har en rekke utmerkede eksempler på Onstoppages. Se Skilsmisse skaper problemer med arv

Bruk ekspertkompetanse
Finn eksperter i egen organisasjon eller utenfor, som kan tilføre unik informasjon til nettsiden. Ekspertene kan skrive selv, de kan revidere hva du selv skriver eller fungere som intervjuobjekter.

Eksempel: De beste norske websidene om skatt på firmabil lages ikke av et forbrukernettsted, men Toyota Finans. Selskapet har en egen bilogskatt-seksjon på websidene. Seksjonen oppdateres av Jan Traaseth som jobber i selskapet. Suksessen skyldes ene og alene at ingen andre i Norge har mer peil på firmabilskatt enn Traaseth.

Server informasjonen i et ikke-kommersiellt format
Hvis du gir leseren inntrykk av at innholdet er der for å pushe dine egne produkter så har du tapt. Gi leseren genuin merverdi i form av ikke-kommersiell informasjon.

Husk også at godt innhold krever oppdaterte sider. Tidligere nevnte Seth Godin opererer med tre u’er for god innhold: Unique, usefull og updated. Skriver du strålende sider om firmabilskatten må sidene oppdateres i takt regelverket. Det gjør Toyota Finans.

Mer informasjon: