Hmmm... nettjournalistikk før og nå

Satt på spissen, men aldeles ikke uten et (mer enn guffent) poeng.

(sorry, aner ikke kilden – jeg pellet den fra @iacob på Twitter)

gQouk

Hvorfor skal Jens være sosial?

Yndlingskollega Ove Dalen refser statsminister Jens Stoltenberg for å være passiv og kjedelig på tjenester som Twitter, Origo og Facebook under BloggCamp ’09, ifølge VG.

- På Twitter fremstår Jens Stoltenberg som lite ekte. Det er som å lese en politisk programerklæring hele tiden, og det gjør at det blir sørgelig kjedelig, mener Ove som etterlyser en mer personlig statsminister.

Men hvordan vil vi at statsministeren eller andre politikere bør være til stede på nett? Vil vi ha en jovial fyr som snubler gjennom livet og deler det med oss velgere?

Dette er nytt land for oss som jobber med sosiale medier og webkommunikasjon. La oss snakke om det.

Personlig tror jeg det er ukjente politikere som har mest å hente – og mest å tilføre oss velgere og samfunnsdebatten – på digitale arenaer. En aktiv 4. kandidat i Buskerud som går i dialog med motstandere, pressgrupper og velgere på nett, gir oss et bedre bilde av om dette er en fyr vi vil stemme inn på tinget eller ikke.

Om Jens punkterer eller sliter med sokkaseg så er det kuriøst moro, men ikke viktig for ham eller oss. Og skulle, gudforby, maktelitens personlige meldingene være konstruert av profesjonelle kommunikasjonsrådgivere, så blir det klamt og vemmelig. Da foretrekker jeg kalde, harde programerklæringer.

Setter innholdsstrategi på agendaen

Kristina Halvorson

En av innholdsekspertene verdt å følge om dagen er amerikanske Kristina Halvorson. Først og fremst fordi hun sier veldig fornuftige ting rundt innholdsstrategi, men også fordi hun i stadig større grad er en stemme som blir hørt.

Do you think it’s a coincidence, then, that web content is, for the most part, crap? Dealing with content is messy. It’s complicated, it’s painful, and it’s expensive. And yet, the web is content. Content is the web. It deserves our time and attention. And that’s where content strategy comes in.

Teksten er hentet fra den toneangivende artikkelen The Discipline of Content Strategy, som Halvorson skrev i Alistapart rundt juletider. Teksten er det nærmeste vi kommer et manifest for innholdsstrategi. Halvorsons hovedpoeng er:

  • Vi må ta webinnhold på alvor – det gjør vi ikke, selv om vi sier vi gjør det
  • Innholdsarbeid i 2009 handler om en rekke fagdisipliner som må defineres
  • Vi trenger et fagmiljø rundt innhold- og innholdsstrategi

Halvorson sier ingenting vi ikke har hørt før. Tvert imot – hun siterer Gerry McGovern hyppig som en inspirasjonskilde. Det interessante er at hun er iferd med å få gjennomslag for sine ideer.

Sammen med likesinnende som Rachel Lovinger, Colleen Jones og Jeffery McIntyre er hun i ferd med danne et ekspertmiljø rundt webinnhold, som blant annet er å treffe på Google-gruppen Content strategy. Sammen gjør de felles front for å promotere nytten av innholdsstrategi.

Content strategy plans for the creation, publication, and governance of useful, usable content. Necessarily, the content strategist must work to define not only which content will be published, but why we’re publishing it in the first place.

Halvorsons svenneprøve som kommende stjerne på en ellers lysfattig himmel av webinnholdsguruer (Gerry McGovern er unntaket) kommer i august. Hun debuterer da med boken Content Strategy for the Web. Kanskje noen kan dra henne til Norge – i anledning boken og et hyperaktuelt tema?

For mer om Kristina Halvorsen og innholdsstrategi:

Bruk Twitter-kontoen til å kommentere

Tiltross for over 300 registrerte medlemmer her i Nettskriving ønsker vi enda mer diskusjon og debatt. Vi gjør det derfor enklere å kommentere for deg som ikke er medlem i Origo. Gjester uten Origo-konto kan nå dele erfaringer, bokmerker, komme med spørsmål eller legge inn arrangementer. Det gjøres da via Facebook, Twitter eller Google Contacts-kontoer.

Åssen funker det?
Helt nederst på artikkelsiden finner du tre knapper, når du ikke er innlogget. Her kan du velge hvilken konto du vil bruke for gjestepålogging. Du får da et gjestepass som varer i en time. Deretter må du logge deg på nytt.

NB! Tjenesten er fortsatt under testing. Det kan derfor oppstå feil.

Skjermskudd av siden

Det beste kommentarfeltet - ever

Gro Hammerseng elskes av amerikanske lesber – kjendis – Dagbladet.no (20090519)

Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde?

Mange etterlyser en bok om webredaktørrollen og innholdsforvaltning, i kjølvannet av Effektiv nettskriving. Altså en bok som ikke tar for seg den konkrete innholdsproduksjonen, men rammebetingelser og virkemidler som skal til for å lage og vedlikeholde innhold.

Kanskje vi skal drodle litt om hva en slik bok skal inneholde? Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis skal skrive den, men la oss i det minste diskutere temaet.

Her kommer noen utfordringer som jeg tror webredaksjoner i bedrifter og det offentlige sliter med idag:

  • Lite samsvar mellom strategi og faktisk innholdsproduksjon – eller ingen strategi i det hele tatt. (Mye omtalte nyhetssyken er ett eksempel)
  • Uklarhet rundt hva som er kvalitet. Få skrivefeil?
  • Manglende suksesskriterier for innholdet. Er mange sidevisninger et kvalitetskriterie?
  • Mye ansvar, men liten innflytelse i organisasjonen
  • Ingen prioriterer hva som er viktig innhold
  • I praksis ingen levende redaksjon – bare en masse folk som jobber med det samme

Dette er utfordringer det er lettere å løse i prosjekter. Et prosjekt innebærer større struktur og krever tydelige prioriteringer. Problemer oppstår når prosjektet er ferdig. Hva skjer da? Helvete er løs. Eirik Hafver i Netlife sa det fint i et nyhetsbrev fra samme selskap: Vi går som regel inn i en dvale etter prosjektet er lansert. Selv om det er nå jobben egentlig begynner.

Jeg har noen ideer, men hvor skoen virkelig trykker vet dere best som jobber i eller med webredaksjonene der ute.

La oss få en diskusjon: Hva er de største utfordringene i det daglige innholdsarbeidet i webredaksjonen?

Slik bruker du personas i webredaksjonen

Personas

Hvordan sikre at webredaksjonen hele tiden tenker målgruppe og ikke bare lager tekster etter eget ego?

Skal vi lykkes med innhold som løser konkrete mål må vi vite hvem vi skriver til. En hyppig brukt teknikk for å visualisere målgrupper er såkalte personas.

En persona er en fiktiv person med et navn, bilde, interesser, alder og bosted. Vi lager personas for å slippe å forholde oss til generiske målgrupper. Poenget er å lage konkrete, tydelige og troverdige representasjoner av abstrakte, generelle, demografiske data og målgrupper.

Men hvordan unngå at personas bare blir liggende i en skuff og ikke ordentlig integrert i skrivearbeidet, spør en leser av Effektiv nettskriving?

Godt spørsmål. Jeg forteller hvordan du skal bruke personas i skrivearbeidet i boken, men sier ikke noe om teknikker for å unngå at de blir liggende i skuffen og dø.

Her er svaret jeg ga henne på epost:

  1. Sørg for at alle som skriver blir godt kjent med de fiktive brukerne. Arranger en workshop der målet er å bli kjent med dem. Vektlegg personlighet og hva slags behov de har. Presenter de som virkelige mennesker av kjøtt og blod.
  2. Bruk aktuelle personas aktivt i arbeidet absolutt hele tiden. Bruk de f.eks på redaksjonsmøter og skriveverksteder. Diskuter de som de er virkelige personer. Hva har vi for “Karianne” i dag som passer hennes behov osv.
  3. Lag plakater. Heng opp aktuelle personas i felles redaksjonsrom, foran pult til webskribenter evt. på møterom slik at de alltid er synlige. Lag gjerne forenklet versjon av innholdet, men husk bilder.
  4. Lag en liten kortstokk evt. en liten brosjyre med de fiktive brukerne, som dere alltid har tilgjengelig, og som alle skrivende får utdelt.
  5. Bruk ekte navn – ikke bare “Kari Nordmann”.
  6. Prat aldri om brukere – sørg alltid for å bruke navn på personas når dere diskuterer målgruppen i møter.
  7. Bruk “autentiske” bilder av det som ser ut som ekte mennersker – unngå modellbilder og stockfoto når dere visualiserer personas. Men ikke bruk bilder av folk dere kjenner.

Kort fortalt: Gjør personas til en del av teamet. De skal være i hodet til de som skriver hele tiden.

Det er sikkert andre som har jobbet mer med bruk av personas enn undertegnede. Jeg tar derfor gjerne tilbakemeldinger på konkrete erfaringer.

Mer informasjon:

Fagblad lanseres på nett

Bladhode

I dag lanseres fagbladet Skattebetaleren på nett: http://www.skattebetaleren.no.
Nettnyhetene har fram til i dag levd et litt inneklemt liv i “mororganisasjonen” Skattebetalerforeningens nettside.
Vi tar imot alle kommentarer rundt design, innhold – og koding for de som har greie på sånt med stor takk!

Anmeldelse: Effektiv nettskriving

Omslag av boken

Noe er nytt, det meste er kjent. Likevel har Ove Dalen skrevet en bok som er uunnværlig for oss som jobber med innhold på nett. Hemmeligheten ligger i konkrete anbefalinger, gode eksempler og illustrerende omskrivinger.

Boken gaper over mye. Fra hvordan vi leser tekst på nett og ulike genre til søkemotoroptimalisering og bruk av illustrasjoner.

Ove er imidlertid utstyrt med en svært god penn. Han skriver både underholdende, og – ikke minst – han evner å strukturere stoffet på en god måte. Resultatet er at han lander trygt med begge bena på bakken.

Anbefalinger gjennom eyetracking
Første kapittel viser oss hvordan vi leser på nett. Ove har hentet inn data fra en rekke eyetracking-undersøkelser, blant annet Pointer institute, Nielsen Norman Group og NetLife Research.

Kunnskap om hvordan vi leser på nett gir i seg selv liten verdi. Vi må omsette kunnskapen i konkrete skriveregler. Det gjør Ove for oss. For hvert funn kommer han med en eller flere konkrete anbefalinger. Noen av anbefalingene er rene selvfølgeligheter:

  • Skriv etter prinsippet om synkende viktighet – det viktigste først.
  • Lag korte avsnitt.
  • Lag punktlister ved oppramsinger.

Men vi tåler en påminnelse. Dessuten får anbefalingene mer tyngde når de er knyttet opp mot funn fra forskning.

Andre anbefalinger er derimot mer kontroversielle. Som anbefalingen om gjerne å skrive langt. Mer om dette senere.

Eksemplets makt
Ove er flink til å servere oss gode eksempler. Men enda nyttigere er det når han viser oss hvordan vi kan skrive dem om. Hvordan enkle grep gjør underverker med teksten.
Under et eksempel på en mellomtittel i en artikkel om bruk av bilbelte:

Generelt sett flinkere

Mellomtittelen sier absolutt ingenting. Ove skriver om:
Økende bruk av bilbelte

Med ett har vi en mellomtittel som fanger øyet og forteller oss hva neste avsnitt handler om.

Under en ingress fra et intranett:

Vi ved avdelingen på Gjøvik har i lengre tid vært i dialog med ledelsen om ressurssituasjonen. I den forbindelse har direktøren invitert vår avdeling til å skissere hva ressursbehovet er for å få et produkt som tilfredsstiller tidens krav ideelt sett. Avdelingssjefens innspill er oversendt direktøren i notats form.

I tillegg til en voksen porsjon med unødvendige svadaord, forteller ikke ingressen hva som skjer. Ove skriver om:
Avdelingssjefen krever 10 millioner kroner til Gjøvik-kontoret, for å lage et produkt som matcher konkurrentenes.

“Effektiv nettskriving” er stappfull av slike omskrivinger. Leseren får en passe dose teori, et eksempel som illustrerer poenget og en omskriving som viser hvordan vi bør presentere innholdet.

Grepet er både underholdende og lærerikt, og det følger oss gjennom hele boken.

Sosial nettskriving
Kapitlet om sosial nettskriving var det jeg fant mest interessant og det som lærte meg mest. Alle som har eller vurderer brukergenerert innhold bør pugge dette kapitelet.

Særlig interessant er Oves beskrivelse av din rolle som vertskap. For å lykkes må du behandle dine gjester med respekt og interesse. Du må føre en samtale med brukerne, eller “snakke i tekst” som Ove kaller det.

Det er her du finner nøkkelen til suksess. Å lykkes med brukergenerert innhold handler om måten du skriver på. Og absolutt ikke om teknologi. Langt færre hadde gått på trynet med denne enkle sannheten i bakhodet.

Et annet viktig tema i kapitlet er om du trenger å utvikle dine egne møteplasser. Eller om det er mer hensiktsmessig å ta i bruk de som allerede er etablert. Eksempler er Twitter, Facebook og LinkedIn.

Hvorfor ikke møte brukerne der de er, heller enn å tvinge dem inn på ditt nettsted?

Kort eller langt – om å drepe myter
En av mine få innvendinger mot “Effektiv nettskriving” er at den ikke utfordrer etablerte myter i enda større grad.

To usannheter om lesing på nett har vært gjentatt så mange ganger at de nærmest har blitt mantra for norske webmedarbeidere:

  • Vi leser ikke på nett, vi skanner.
  • Korte tekster er bedre enn lange.

Begge deler er tøv.

“Effektiv nettskriving” dreper ikke disse mytene på en effektiv måte. Tilnærmingen i boken er drøftende og nærmest akademisk. Pro og kontra. Symptomatisk heter et av kapitlene “Skal vi skrive kort eller langt?”

Tilnærmingen er riktig og god, isolert sett. Men skal man drepe myter (og det mener jeg vi hadde hatt svært godt av) må man ty til tyngre skyts enn det Ove trekker frem. Og større tydelighet. Se på disse to sitatene:

95 prosent av leserne leste hele eller deler av ingressen. Ikke bare blir den lest, den blir også lest ord for ord.

Vi leser bare de 4-5 første ordene av en forsideingress

Det ene første sitatet handler om ingresser i selve artikkelen, det andre om forsideingresser. Riktig nok følger Ove opp med anbefalingen “lag egne ingresser til forsiden, teasertekster, som er langt kortere enn de vi bruker på artikkelsiden.”

Poenget hadde blitt mye klarere hvis boken hadde begynt med å forklare at vi leser nettsider på to vidt forskjellige måter:

  • Navigasjonssider – sider som er skritt på vei til målet. Her skanner vi hvileløst etter det vi er på jakt etter.
  • Kjernesider – selve målet. Her er viljen til å lese langt større. Sågar større enn på papir.

Den største utfordringen gjenstår
“Effektiv nettskriving” løser heller ikke den største utfordringen til den norske webmedarbeideren anno 2009: Innholdsforvaltningen.

Innhold lever. Det må oppdateres og forbedres hver dag. Nytt innhold må skrives. Det er lett i et journalistisk miljø som Ove jobber i. Men det er en hodepine i norske bedrifter og virksomheter, store som små.

Boken tar heller ikke høyde for å løse denne utfordringen. Som det står i forordet:

Effektiv nettskriving handler ikke om rutiner for publisering eller organisering av webredaksjonen. Det er emner som fortjener større oppmerksomhet, men som det ikke er plass til i denne boken.

En bok om dette emnet trenger vi. Og den vil bli skrevet. I mellomtiden bør du lese “Effektiv nettskriving”. Fra perm til perm.

Nettstedet ditt fortjener det.

Derfor tapte Sesam søkekampen

Sesam

Sesam skulle servere det mest relevante innholdet til norske brukere, men tapte på hjemmebane mot Google.

Det er mange årsaker til at Sesam kaster inn håndkleet, men den udiskutabelt viktigste er at de ikke klarte å levere på det de lovte: Sesam skulle bli best på websøk i Norge. Det ble de aldri.

Riktignok er det nå lett å glemme glansen rundt Sesam da de ble lansert høsten 2005. I motsetningen til Gule Sider-konkurrenten Yelo, som ble lansert samtidig, sto Sesam frem som det nye, friske søket. Som ingen andre perfeksjonerte Sesam universalsøk-tankegangen, der de mikset treff fra websider med Wikipedia-treff, personsøk, nyheter og bilder – alt i ett og samme søk.

Problemet var at selve kjerneproduktet, websøket, aldri ble spesielt bra. De var ikke alene. Yelo og ABCsøk som ble lansert på samme tid slet med det samme. Alle satsningene hadde en fellesnevner: De brukte søketeknologi fra Fast.

Ingen tviler på den norske søkegiganten når det gjelder søk i strukturerte data. Men websider er ikke strukturerte data. Mye av jobben med indeksering av websider handler faktisk å gjøre ustrukturerte data til strukturerte. Hva er innhold på en side, hva er meny, hva er footerinformasjon? Dette fikk Sesam og Fast aldri dreis på.

Kom dårlig ut i tester
På oppdrag for en av konkurrentene til Sesam gjorde jeg og kollegaer en serie relevanstester over webindeksen i de norske søkemotorene fra høsten 2005 til høsten 2006. Dette var tester gjort på 100 søkeord- eller fraser innenfor vidt forskjellige segmenter. Resultatene var helt entydige: Sesam, Yelo og ABCsøk lå langt bak de amerikanske konkurrentene Google og Yahoo – på norske søkeord.

Det er kanskje ikke så rart: Relevans og evnen til å skille bra fra dårlig har fra dag 1 vært Googles konkurransefortrinn. I 10 år har selskapet trimmet algoritmen som skiller spam fra relevant innhold. Det er et forsprang som sannsynligvis koster mer enn de tapte 500 millioner å hente inn.

Først to år etter lanseringen tok Sesam konsekvensen av dårlig relevans og skiftet leverandør av websøk til Yahoo. Det var desverre for sent.

Starten på slutten
Når Sesam for ett år siden lanserte Nye Sesam og endret strategien til å bli en støttetjeneste for Schibsted-avisene var slaget tapt. Selskapet droppet ettsøkefelts-strategien, reduserte universalsøk-feelingen og gjemte bort nyhetssøket. Sesams unike egenskaper var så og si fjernet. (Og hvor ble de magiske ordene av, som de hadde i starten?)

Så hjalp det selvfølgelig heller ikke at de norske søkeutfordrerne aldri fikk fart på søkeordannonsering eller at de trodde de kunne slå Google hvis de hadde indeksert opp flere norske websider. En større mengde oppindekserte websider enn Google er en fin plan hvis du har knakende god relevans i søket. Er relevansen dårlig så er resultatet spam i søkeresultatet og enda mer manuell jobb.

I praksis hadde Sesam ett eneste konkurransefortrinn fra dag 1: et knakende godt nyhetssøk, men det var aldri nok til å nærme seg Google. Uten et godt websøk klarte de aldri å levere på det de skulle. Det kostet Schibsted 500 millioner.

Norske avisredaktørar ønskjer å bruke meir ressursar på nettet

I ei større nettundersøking som Mediebruket gjennomfører i norske aviser for tida, har enkelte resultat utkrystallisert seg etter at 73 avisredaktørar og nettansvarlege i aviser no har svart.

Ingen kioskveltar, men greitt å få det svart på kvitt:

På påstanden “Eg hadde ønskt at vi hadde brukt meir ressursar på nettet i vår mediebedrift” er 84 % “Heilt einig” eller “Litt einig”.
Berre 12 % svarar “Heilt ueinig” eller “Litt ueinig”.

64 % er ueinige i påstanden: “Vår mediebedrift brukar tilstrekkeleg med ressursar på nettet”.
29 % er einige. Resten svarar “Verken/eller”.

Les meir her.

Nettenester og funksjonalitet på ulike plattformer

Stadig fleire nettenester får eigne løysingar for mobil, i form av tilpassa nettsider eller applikasjonar, spesielt for iPhone. Mange av desse tenestene blir forenkla når dei kjem i mobilversjon, dvs. at store deler av funksjonaliteten forsvinn (sjå t.d. iPhone-applikasjonen nWeather for yr.no). På den andre sida er det mange av applikasjonane som med hell er tilpassa den mobile konteksten (t.d. iPhone-applikasjonen til Trafikanten), er enkle i bruk, og minimerer funksjonaliteten til det som er aller mest nødvendig. Men kan det vere eit problem at ein tar bort funksjonalitet i den mobile løysinga som brukarane er vant til frå nettsider? Er det nokon som har erfaringar som utviklarar eller brukarar av slike tenester, og tankar om kva som fungerer bra?

Derfor trenger ikke alle et nettsamfunn

Folkekokkene

I en tid der alle skal lage betablogger, Rema 1000 lager nettsamfunn og statsministeren er på Twitter er det kanskje på tide å stoppe opp og tenke litt. Trenger vi alle en blogg og er vi rustet til å håndtere sosiale medier?

Store deler av webnorge fintenker for tiden på hvordan de kan bruke sosiale tjenester på sitt eget nettsted. Ingenting galt med det. Sosiale medier gir spennende muligheter.

NRKbeta følger tidsånden med et innlegg idag der premisset er at vi alle skal gjøre som de: lage en transparent betablogg der vi lar brukerne slippe til på baksiden av organisasjonen.

La oss først ta NRKbeta: Jeg er kjempeimponert over hva de har fått til og har brukt de som en skryteeksempel i Effektiv nettskriving på hvordan en stor statsbedrift kan lykkes med bruk av sosiale medier.

Don’t belive the hype
Men: Jeg er ikke sikker på om alle er like godt rustet til å sette opp en blogg som NRKbeta. Og ikke minst er jeg livredd for at dette skal bli en motegreie vi gjør uten å tenke hardt rundt hvilken verdi en slik tjeneste faktisk gir. Problemet er at svært få innser hvor vanvittig mye arbeid det er å bygge opp sosiale tjenester. Og da prater jeg ikke om teknisk utvikling, men sosial røkting.

I noen måneder har jeg med et halvt øye fulgt tjenesten Folkekokkene, Rema 1000s brukerskapte kokketjeneste. Her kan du legge ut egne oppskrifter, diskutere mat med andre, knytte deg opp mot venner osv. I skrivende stund har tjenesten 1800 registrerte medlemmer. Uvisst hvor mange av dem som er aktive. Det virker ganske blodfattig.

Nå kjenner ikke jeg grunnideen, men enten har Rema 1000 is i magen og står løpet ut. Kanskje det blir en suksess, men magefølelsen min sier noe annet. Jeg mistenker at de undervurderer det menneskelige aspektet.

Kritisk med vertskap
En blogg, et forum eller et nettsamfunn må gro sakte og røktes. Det nytter ikke bare å aktivere knappen “add community” i publiseringssystemet. Utviklingen av sosiale tjenester må skje gradvis. Det krever mennesker med gode kommunikasjonsevner til å sette tonen og starte samtalen.

En av de mest undervurderte faktorene ved etablering av sosiale tjenester er behovet for et såkalt vertskap. Enten det er en blogg eller nettsamfunn, så er det nødvendig at noen står i døra og hilser gjestene velkommen.

The most difficult part is not the technology but actually getting the people to behave well. When first starting the community the Flickr team were spending nearly 24 hours online greeting each individual user, introducing them to each other and cultivating the community.

Sitatet er fra Caterina Fake, som var sentral i oppstarten av Flickr. I et intervju med magasinet .Net forteller Flickr-gründeren om hvor mye hardt arbeid som ligger bak fotodelings-tjenesten.

Det må være mennesker bak
Det vi fortsatt undervurderer er altså det sosiale aspektet ved slike tjenester. Vi tenker fortsatt teknisk rammeverk, utvikling og så får brukerne stå for innholdet. Det skal jo tross alt være brukerskapt!

All erfaring tilsier at en slik tilnærming går på trynet. Sosiale tjenester må røktes, spire og gro med utgangspunkt i dedikerte mennesker som lager tjenesten.

Prøv gjerne, men for all del sett på nok mennesker. Hvis ikke så tryner du.

Til slutt noen suksesshistorier vi kanskje kan lære av:

Se eyetrack-bilder i farger fra Effektiv nettskriving

Enkelte etterlyser, forståelig nok, farger på eyetrack-bildene i første kapittel i Effektiv nettskriving. Her får du heatmaps i farger fra de mest sentrale undersøkelsene som er vist i boken.

Punktlister sikrer oppmerksomhet — Punktlister gjør tekster mer lettleste, viser blant annet denne undersøkelsen gjennomført av Netlife Research. Lister skiller seg ut fra resten av teksten og er lette å få øye på.

Banner blindness — Den såkalte «banner-blindness»-effekten viser at annonser, eller felter der vi tror det er annonser, blir fullstendig neglisjert. Bildet er fra en undersøkelse gjennomført av Jakob Nielsen i 2007.

F-formet lesemønster — Vi leser websider i et F-formet mønster, viser undersøkelser fra Nielsen. Den øverste horisontale streken i F-en er plassert ved sammendraget eller ingressen.

Forklaring på en heatmap — Resultatene fra en eyetrack-undersøkelse kommer i form av en «heatmap» eller et varmekart på norsk.Et varmekart er et aggregat basert på resultater fra flere testpersoner.

Unngå dekorbilder — Bilder som ikke har noen direkte relevans til teksten, blir ignorert. Dekorbilder har samme effekt som reklame. Eksemplet viser et bilde fra undersøkelse gjennomført av Nielsen i 2005.

Vis korte webTV-klipp – unngå “snakkende hoder” — Snakkende hoder fungerer dårlig som webtv. Bruk webtv ved hendelser som best lar seg illustrere ved levende bilder.

Lenker i tekst fungerer bedre enn i bokser — Lenker integrert i selve teksten fungerer bedre enn lenker i egne bokser. Det viser en undersøkelse Netlife Research gjorde for A-pressen Interaktiv, på nettavisen til Romerikes Blad, høsten 2007.

Spørsmål til undersøking blant nettansvarlege i nyheitsmedier

No i starten av mars førebur eg ei gransking av ressursbruken i norske nettmedier, først og fremst nyheitsmedier der avis, radio eller TV er hovedproduktet.

Eitt av spørsmåla er: “Kor god meiner du nettstaden dykkar er på følgjande kvalitetar?”

  • Vesentlege nyheiter
  • Alltid oppdatert med siste nytt
  • “Nære” smånyheiter
  • Bidrag frå brukarane
  • Lenker til andre nyheitskjelder
  • Funksjon som startside
  • Nettdebatt
  • Store nasjonale nyheiter
  • Video laga av redaksjonen
  • Video laga av brukarane
  • Lydklipp frå redaksjonen
  • Lydklipp frå brukarane
  • Musikk
  • Bli referert og lenka til frå andre nettstader
  • Dagleg dialog med nettbrukarane (på nettet)
  • Nyttige tenester
  • Anna?

Kva anna bør eg ha med på lista, og kva kan eg evt. stryke? Alle innspel blir motteke med takk.

Eg har også med spørsmål om korleis ressursbruken er på nettet kontra hovedproduktet, om det har vore endringar i ressursbruken siste året, korleis ressursfordelinga burde vore ideelt sett, og om det er planar om å endre ressursbruken. I tillegg spør eg om publiseringsplattform, kjøp av tenester hos eksterne, inntening, dialog med lesarane/brukarane osv.

Ein del av undersøkinga vil skje i form av spørjeskjema på nettet, medan ein del vert teke som djupneintervju med nettansvarlege/redaktørar.

Om du har spørsmål som du ønskjer svar på, så tek eg dei gjerne med om dei passar inn i undersøkinga. Svara frå kvar enkelt blir sjølvsagt anonymisert, men eg kjem til å lage ein rapport med dei samla resultata.

Alle som bidrar her med spørsmål vil få tilbod om å få tilsendt rapporten samtidig med dei som har svart på undersøkinga. I tillegg vil den bli lagt ut til nedlasting på mediebruket.blogspot.com, truleg i løpet av april/mai 2009.

Fem tips fra Effektiv nettskriving

Effektiv nettskriving

Boken Effektiv nettskriving lærer deg hvordan du kan bruke tekst for å oppnå konkrete mål. Hvis noen spør om jeg kan summere opp boken i noen få punkter så vil det kanskje bli noe sånn som følger:

  • Content er kanonviktig, men likevel ikke “king”. Det er bare et virkemiddel for å nå målene dine. “Nettstedet er ikke et mål i seg selv, men et hinder for å nå de egentlige målene”, skriver Robert Hoekman Jr i boken “Designing The Obvious”. Vi kan si det samme om innhold. Innholdet er ekstremt viktig som verktøy. Men vi skal tenke på det som virkemiddel – ikke som underholdning for leseren.
  • Hva slags tekster vi skriver er et resultat av hva vi vil oppnå. Glem derfor debatten om du skal skrive kort eller langt eller om nyheter, salg eller informasjontekster er det beste. Skriv tekster utfra hva du mener tjener brukeren og din egen bedrift best. Det kan være kort eller det kan være langt – alt etter hva som er mest effektivt.
  • Nettet handler om innhenting av informasjon – ikke reklame. Du må derfor skrive salgstekster ut fra behov og tanke om brukerdialog. Lag uimotståelig innhold med engasjement og som gir nytte. De beste salgstekstene på web er aldri masete. De gir deg nyttig informasjon, svarer på alle dine ubesvarte spørsmål, understøtter behovet for trygghet og gir deg lyst til å kjøpe.
  • Et nytt medielandskap med sosiale tjenester krever ny tilnærming til innhold. Vi må tenke samtale og dialog. Brukerne er ikke lenger villige til å være passive mottakere av innhold. De ønsker å snakke tilbake til merkevarene og mediene. Innholdsarbeid på nett er derfor en pågående kontinuerlig prosess med leseren. Men ikke reduser dialogen til møteplasser på ditt eget nettsted, møt brukerne der de diskuteterer ditt merkenavn eller produkt enten det er Facebook, Origo, Twitter eller Nettby.
  • Før du tenker søkemotoroptimalisering, er du nødt til å spørre deg selv: Har jeg et konsept som fungerer? Har jeg innhold som brukerne setter pris på, svarer innholdet mitt på konkrete brukerbehov, eller er det døde websider som ingen besøker? Det er liten vits i å tenke søkemotoroptimalisering hvis du ikke allerede sitter på en skattkiste av godt innhold.

Se fullstendig innholdsfortegnelse for boken Effektiv nettskriving

Slik blir du frisk fra nyhetssyken

Arbeidstilsynet

Dytter du ut nyheter uten at du helt hvorfor lider du sannsynligvis av det mange kaller nyhetssyken . Men før du kaster nyhetene i søpla skal du vite at kjerneproblemet ikke er hva slags genre du skriver.

Nyhetene i seg selv er ikke selve problemet. Nyhetssyken er bare et symptom. Manglende bevissthet rundt hva vi vil oppnå med innholdet er kjerneproblemet. Vi skriver nyheter fordi vi ikke vet annet. De fleste webtekster er desverre skrevet med hodet under armen.

Spør deg selv hvorfor du skriver en sak. Hvis svaret er i nærheten av eksemplene under bør du revurdere målene:

  • Få informasjon ut på nett
  • Ha vårt på det tørre
  • Vise frem hva vi gjør
  • Være til stede på nett
  • Få flere besøk til nettsidene

Målene over er passive. “Få flere besøk til nettsidene” høres vel og bra ut, men spørsmålet er “besøk fra hvem”? Ønsker du pensjonister hvis du selger mobilabonnement i bedriftsmarkedet? Neppe. “Være til stede” er desverre fortsatt en sentral grunn til at mange er på nett, men “hva vil vi med å være tilstede”?

Vi må vite hva vi vil med innholdet, hva vi ønsker å oppnå med det og hvorfor vi i det hele tatt skriver. Hver eneste tekst skal ha et mål.

Det kan for eksempel være:

  • Selge mer
  • Tilby bedre tjenester for kunden
  • Redusere antallet kundehenvendelser
  • Bygge relasjoner med kundene, skape tillit
  • Gjøre seg kjent med kundene
  • Bygge merkevare

Hvorfor sliter vi sånn med dette? Noe av årsaken er at mange som skriver har journalist- eller informasjonsbakgrunn. Tekster med definerte mål er desverre litt utenfor radaren. Vi er vant til å fortelle og informere gjerne i form av nyheter – kanskje en pressemelding. Markedssiden er desverre ikke stort bedre og serverer fortsatt oppblåst salgspjatt.

For å lykkes er vi derfor nødt til å forene markedssidens måltankegang med journalistikkens edruelighet og bloggens personlighet. Først da driver vi med effektiv nettskriving.

Les også:

Se bokomslaget til Effektiv nettskriving

Bokcoveret til “Effektiv nettskriving” er nå ferdig og sendt til trykk. Litt lenger ned på siden her finner du det endelige resultatet.

Funker det? Vi gikk noen runder på dette med omslagsdesigner inkludert noen varianter som fungerte ganske dårlig, men synes sluttresultatet ble bra. Fint også at Nettskriving.no ble såpass tungt promotert. Det skjedde faktisk uten at jeg maste om det.

To ting til rundt boken:

Effektiv nettskriving

En titt inn i NY Times' lab

nytimes

New York Times gjør svært mye spennende på nettet. Og nå åpner de også opp dørene til laboratoriet.

Det er nemlig mulig å teste ut noe av det nye de driver og utvikler, som for eksempel Article skimmer – eller søndagslesing, som de kaller det.

Dette er jo en helt genial måte å finne fram til nyhetene en er ute etter, helt uten forstyrrelser av masse bilder, reklame og andre skrikende elementer.

Kikk først på lenken over, og klikk så på VG.no. Jeg vet hva jeg foretrekker i hvert fall.

Andre språkfilosofiske kortslutninger

I tillegg til den logiske feilen ved å kalle klikkbare hyperlinker på nettsider for lenke på norsk, har de siste årene også vist eksempler på andre språkfilosofiske kortslutninger rundt om i redaksjonene.

Disse følger faktisk langt på vei det samme mønsteret som blunderen fra «lenkegjengen», så det spørs om ikke Språkrådet med denne dårlig funderte beslutningen åpnet opp for enda mer språkforvirring, forvitring og pervertering av det norske språket?

  • website → nettside
  • blog post → blogg

Jeg kommer sikkert på flere eksempler etterhvert, eller under diskusjonens gang. Men det vi ser her er altså nye eksempler på sammenblanding av del og helhet, eller én og mange.

Nettside er forståelig, fordi det klinger og ser likt ut som website. Dog er det feil, fordi et nettsted (website) kan bestå av tusenvis av nettsider eller websider. Webben/nettstedet Origo.no er et godt eksempel på dette.

Blogg er også forståelig, i og med at den jevne journalist—forøvrig i likhet med undertegnedes foreldre—brukte 4-5 år på å bevege seg fra det evige spørsmålet Hva er en blogg? til å ta sine første prøvende Bambi-skritt ut i den farlige bloggosfæren. Her fulgte de (journalistene) selvsagt opp med den klassiske ikke se skogen for trærne-blunderen, idet de i stor stil avviste hele den norske bloggosfæren som nærsynt, uinteressant og irrelevant, utfra et kvarters angstbitersk surfing på etpar-tre norske blogger fra Bloggrevyen eller—enda verre—fra en annen journalists enda mer famlende forsøk fra Atekst-arkivet.

Saken er jo selvsagt at en blogg består av mange, kanskje hundrevis av bloggposter.

En filleting, kan du kanskje mene, men feilen er omtrent like grov som å påstå at Dagbladet starter opp over 350 nye riksaviser hvert år (aviser som alle nedlegges etter 24 timer).

Tilbake til link → lenke-debatten. Her er hva UiOs nettordbok burde skrive om henholdsvis link og lenke:

I link m1 (eng.)
1 telekom.: eg ‘(forbindelses)ledd’, fork. for radio link station ‘forbindelsesstasjon’, kjede av radiostasjoner, radiolinje
2 på nett: hyperlink ‘hypertekstforbindelse’, forbindelse mellom nettsider, nettkobling
II linke v1 koble, forbinde med link Dagbladet l-t til rapporten

I lenke f1 el. m1 (fra da., sm o s nyno lekkje)
bevegelig bånd av (metall)ringer sikkerhetsl- / l-n til et armbåndsur / fangen ble lagt i l-r / sprenge l-ne også: frigjøre seg / hymens l-r, se *hymen
II lenke v1 binde, feste med lenke fangen ble l-t til veggen / overf: være l-t til laptoppen


Dagbladets billedtekst: I LENKER: De NOKAS-tiltalte har fotlenker som bare blir tatt av når de går i vitneboksen
Foto: SCANPIX

Heter det lenke, link eller kobling?

Koblinger

Heter det “lenke”, “peker” eller “kobling”? Kjartan, som også er medlem her på Nettskriving.no, twittrer om at norges mest trafikkerte nettsted Google bruker ordet kobling om lenker. Jeg har hørt mye rare begreper om lenker, men aldri kobling. Mest vanlig er kanskje link, lenke og peker.

I gamle internettdager brukte vi konsekvent link. Selv bruker jeg nå alltid lenke. Men “kobling”? Google er ikke helt alene. Et søk viser at også Hardware.no, Wikipedia og Sonyericsson bruker begrepet. Sistnevnte om lenke i mobilen.

Metaforen er jo tilsynelatende riktig, men funker det?

Effektiv nettskriving i salg fra 6. mars

Effektiv nettskriving

Etter snart 9 måneder med drodling, fintenking og skriving er endelig oppfølgeren til God nettskriving ferdig. Jeg har akkurat gått gjennom siste korrektur (boken har vært hos forlaget siden midten av desember) og boken er nå på vei til ombrekking og design/layout. Dere finner den i butikkene senest 6. mars.

Det har skjedd en del siden jeg sist oppdaterte om boken.

Her kommer en rask oppdatering:

  • Dette blir en helt ny bok – det er ikke en ny versjon av “God nettskriving”
  • Boken får tittelen “Effektiv nettskriving”
  • Hovedtema i boken er hvordan vi kan skrive for å oppnå konkrete mål
  • Boken blir på 250 sider
  • Jeg har skrevet boken alene. Jon Mjølhus, som var medforfatter på den forrige, har forsvunnet inn i finans og aksjer.

Hva skiller denne boken fra “God nettskriving”?
“God nettskriving” handlet om journalistiske virkemidler vi kan bruke for å skrive bedre på nett, men tok også for seg kunnskap om nettet som medium, hvordan vi søker på nett, relevant kunnskap rundt teknologi og redaktøransvar.

I denne boken har jeg rendyrket selve nettskrivingen. “Effektiv nettskriving” er ment som et komplett oppslagsverk rundt innholdsutvikling på nett. Boken tar for seg selgende tekster, informative tekster, oppgaveorientert skriving, innhold for søkemotorer, sosial nettskriving samt en detaljrik gjennomgang av sentrale elementer som lenker i tekst, tekstlengde, titler/ingresser og bruk av bilder.

Det er nå over en måned siden jeg leverte første manus til forlaget. Jeg har derfor litt tid til å reflektere over hva som funker og hva som kunne blitt bedre.

Jeg er fornøyd med:

  • Boken er spekkfull av eksempeltekster. Det er nesten ikke et poeng uten at det er eksemplifsert med en tekst eller skjermbilde.
  • Stor variasjon i tematikken, men likevel tydelig rød tråd. Mange innfallsvinkler til nettskriving (salg, søkemotorer, sosial web, historiefortelling, oppgaveorientering, bruk av bilder, hva vi lærer om nettskriving av eyetrack)
  • Synes boken også reflekterer godt hvordan nettskriving har gått fra å være kunnskap om noen basale skriveregler til en krevende og avansert profesjon som krever tverrfaglig kunnskap på tvers av profesjoner.

Ikke fullt så fornøyd med:

  • Jeg skulle gjerne hatt en måned til for å trimme ned innholdet i boken med 10-15 prosent. Jeg lever ikke helt etter egen medisin der, desverre.
  • Temaet WebTv fikk desverre ikke plass. Eller rettere sagt – jeg hadde ikke tid. Det er et viktig tema som fortjener dekning. Jeg kommer til å bote på mangelen med tung oppfølging på webTV her på nettskriving.no
  • Det samme med måling og analyse. Knallviktig tema som burde vært representert bedre i boken (Sorry, Beate!).

Her kommer en fullstendig kapitteloversikt.

  1. Gjennom leserens øyne
  2. Lettleste webtekster
  3. Skal vi skrive kort eller langt
  4. Tenk nytte – ikke nyheter
  5. Titler og ingresser
  6. Bruk de riktige ordene
  7. Slik lenker du effektivt
  8. Fra gråstein til gull
  9. Slik skriver du selgende webtekster
  10. Sosial nettskriving
  11. Slik lager du innhold som både brukerne og søkemotorene elsker
  12. Hvordan illustrere effektivt
  13. Ansvar som webredaktør

Konservative forlag

Mediebransjen jobber for å møte en ny mediehverdag. Der er ikke forlagsbransjen.

Forlagsbransjen har ennå ikke våknet opp til en ny mediehverdag. Mange norske aviser er ledende i å satse på digitale plattformer sammenlignet med aviser i andre land. Uttrykket er slitt, men svært passende; forlagsbransjen sover i timen – og timen er godt i gang.

Stadig færre bokkjøpere leser i papiravisa om nye bøker. Rett og slett fordi det selges stadig færre papiraviser. Stadig flere avislesere henter inn kulturnyhetene sine på nett. Men forlagene kjører stadig opp gamle markedsløyper i retning helgemagasiner og Dagbladets boksider på hverdagene.

Forlagene deltar ikke der bokleserne deltar. Mens 1,5 millioner nordmenn er på Facebook er ingen av de største forlagene tilstede. Cappelen Damm er ensomt forlag på Facebook og Twitter. Aschehoug og Gyldendal er ingensteder.

Avisbransjen lager nettsteder både på Nettby og Origo hvor boklesere diskuterer høylydt. Men forlagene er fortsatt et annet sted.

Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon skal møte konkurransen fra Wikipedia og blir gratis på nett. Dette kan vise seg å være den største nyskapingen på nett som forlagsbransjen har klart å komme opp med de senere åra. Alternativet ville vel være å legge ned hele leksikonavdelingen.

Forlagenes nettsider ser fortsatt ut som reklameplakater for bøkene og den eneste nyvinningen de har kommet med på nett er forlagets egen nettbokhandel. Ingen av de store forlagene inviterer til debatt eller møte mellom boklesere på nett.

Lydbøker prøver å finne sin form etter at både kassetter og CD’er gikk ut på dato før bokbransjen fant formen. Digiboka er Lydbokforlagets svar; en egen spiller hvor du ikke kan bytte innholdet. Skal du kjøpe ny bok må du kjøpe en helt ny spiller. Ingen piratkopiering er mulig – men for et konsept!? Tenk om platebransjen introduserte et konsept hvor du måtte kjøpe ny CD-spiller for hver CD du kjøpte?

Bestemora mi syntes digiboka er praktisk. Hun slipper å bryne sine gamle små grå på ulike CD’er og for henne nymotens CD-spillere. Digiboka passer godt på gamlehjemmet.

Platebransjen sov også i timen og halser nå etter musikk-kjøperne. Det har aldri blitt solgt så få CD’er som nå og platebransjen leter etter nye måter å tjene penger på i sin nye mediehverdag.

Spørsmålet er om bokbransjen vil halse tilsvarende etter når tekst og bilde blir leservennlig nok på laptopen. Boka er ennå et godt format for tekst og bilde. Kanskje er det ikke rundt bokformatet kampen om nye lesere vil stå.

Jeg spår at kampen om de nye og unge bokleserne vil utkjempes der hvor boklesere møtes. Og boklesere møtes oftere og oftere på nettsteder hvor forfattere og lesere kan møtes. Leserne møtes sjeldnere og sjeldnere i Dagbladets papirutgave. De møtes på nettet uten at forlagene er tilstede.

Du kommer ingen vei på nettet uten godt innhold. Forlagsbransjen lever av å produsere tekst og bilder. De lever av å produsere innhold – og de må snart stole på at innholdet er godt nok for nettet også.

Nye medier og sosiale medier handler ikke om teknologi. Det handler om kommunikasjon. Og norske forlag er imponerende konservative.

Har du meninger om saken? Jeg vil gjerne høre dem i kommentarfeltet!