Viser arkivet for stikkord nettskriving

Hva skal God nettskriving 2.0 inneholde?

Det er på tide med en oppgradering. Jeg kommer til å bruke de neste månedene på å lage en revidert versjon av “God nettskriving”. En God nettskriving versjon 2.0. Boken er fra 2004, det holder derfor ikke bare med en facelift. Men hva skal den nye boken innholde?

[Edit 30.01.2008]: Det startet som en oppgradering, men endte i som en helt ny bok som nå har navnet “Effektiv nettskriving”.

Noen ting sier seg selv:

  • Jeg kommer til å trekke inn mye mer om brukerdeltakelse og brukerskapt innhold.
  • Formidle endringer i lesemønstre med bakgrunn i nye Eyetrack-undersøkelser.

Også enkelte kapitler jeg kommer til å fjerne – blant annet siste om hvordan lage grafer.

Kjør på. Jeg trenger flere tips. Hva skal en bok om nettskriving i 2008 handle om?

Oppskriften til å bli lest: useful, updated, unique

Seth Godin drar gjennom de tre kritiske variablene du må treffe på dersom du skal lykkes med å tiltrekke deg lesere (og snakker samtidig litt om hva som skal til for å score høyt på søkemotorene).

Kort, poengtert og nyttig pdf.

De tre U-ene:

  1. Useful
  2. Updated
  3. Unique

Enkel oppskrift, men akk så vanskelig:

“Oh, boy,” you think, “this is a lot of work.” It is, and that’s great news.

It’s great news because it means that for the foreseeable future, the secret of getting tons of organic web traffic has NOTHING TO DO with who you know or how much money you have. It revolves around a simple truth: great pages get more traffic.

Syv tips mot skrivesperre

Skrivesperre

Gode historier kommer sjelden av seg selv. Vi gir deg noen tips til hvordan du sikrer en kontinuerlig flyt av godt innhold – selv på dager med skrivesperre.

Det er tider da vi oversvømmes av ideer og ikke rekker å lage saker av alt. Skriv ned overskuddsmaterialet i en notatblokk.

Nettsidene dine er avhengig av godt innhold, men enkelte ganger kan det være vrient å finne de gode historiene. Både nye og erfarne skribenter kan møte veggen når de jevnlig skal komme opp med nye saker.

Vi gir deg syv tips som kan gjøre det enklere for deg å oppdatere brukerne med kvalitetsinnhold:

1. Prat med kundeservice
Rutinemessig kontakt med de som prater med kundene i din virksomhet gir sannsynligvis en rekke konkrete ideer til aktuelle temaer. Still spørsmål om hva kundene spør etter og hva de henvender seg om.

Fritt ut og dann deg et bilde av hva slags type problemstillinger som kunden/brukeren har. Etter noen slike intervjuer kan du antagelig skrive full en hel notatblokk med ideer.

2. Overvåk relevante kilder
Nye ideer kommer gjerne opp når du leser aktuelt og relevant stoff. Etabler et nettbasert kildenett med webadresser som tar opp relevante emner og temaer i forhold til hva virksomheten du jobber i driver med. Erfaringsmessig er det slik at det å lese hva andre skriver om emner du selv jobber med i hverdagen bidrar til nye ideer.

3. Tenk sesong og årstid
Bruk sesong og årstid som bakteppe for ideene dine. Julen kan brukes til å gi noen gratis juletips. Er det påske og du jobber med forsikring kan det kanskje være fornuftig med tips for å unngå innbrudd i hjemmet. En kalender der du legger inn hendelser og sakstips til forskjellige årstider kan være et uvurderlig hjelpemiddel når du jobber med saker.

4. Bruk statistikken
Statistikken over nettsidene dine forteller lite om hva brukeren savner, men mye om hva brukeren liker. På oversikten over mest leste artikler vil du finne at det er utvalgte temaer som går igjen. Lag flere artikler innen samme emne og følg opp populære artikler. Oppfølgere er alltid populært – ikke bare innen film.

5. Jakt i arkivet
Let frem gamle godbiter i arkivet og bruk dem gjerne som utgangspunkt for en ny sak. I enkelte tilfeller kan du med enkle grep aktualisere enn gammel sak slik at den fremstår som ny – i andre tilfeller krever det litt mer jobb.

Uansett har du et sakstips som du kan jobbe ut fra. Eksempelvis vil artikkelen BSU – start sparingen nå hos Postbanken kunne resirkuleres relativt enkelt med jevne mellomrom.

6. Ha notatblokk ved senga
Det er tider da vi oversvømmes av ideer. Undertegnede får gjerne mange om natten. Påfallende nok skjer dette som regel på et tidspunkt der du ikke har behov for alle. Skriv ned overskuddsmaterialet i en notatblokk, i en blogg eller på en postit-lapp og ta de frem en regnværsdag der du mangler stoff.

7. Skriv mye
Det å skrive mye er den beste garanti for finne gode ideer. Kontinuerlig skrivearbeid sikrer jevn flyt av nye ideer, i kraft av at man jobber med mye informasjon. Etter en tids erfaring som skribent finner man ofte egne teknikker for å komme frem til gode artikler. Noen liker rett og slett å skrive seg frem til en sak uten å ha noen klart definert problemstilling i utgangspunktet, andre starter med en god tittel og jobber seg frem til en sak. Veien er ofte individuell.

Verdens Beste Tekst™

Hva gjør god tekst god?

A List Apart ser analytisk på listen over de 115 beste “slogans, straplines, taglines, and headlines” fra forrige århundre – og spør hvorfor. Ikke minst svarer de på sitt eget spørsmål.

In reality, anyone can be a copywriter, but the best copywriters actually think about what they’re writing. Not just anybody is willing to do that. Which brings me back on topic. What’s the point in looking at a list of 115 great copy shots if nobody knows why they’re great?

Lang, men morsom og lærerik artikkel. Ikke minst når han ender opp med å bruke sine egne kjøreregler til å kåre verdens beste slagord. Fiffig.

Bestemmer Google hvor langt vi skriver?

Det er en kontinuerlig flom av rykter om hva Google legger vekt på i sin rangeringsalgoritme. Det siste jeg hørte er at Google foretrekker brødtekst som er 250 ord lange. Ikke noe mer og ikke mindre.

Umiddelbart slo det meg at dette er tøv: hvorfor skal Google bestemme hvor lange tekster vi skal skrive. Google har alltid premiert brukervennlighet, en regel om 250 ord vil resultere i idiotredigering. Du kan skrive strålende artikler på 1000 ord og glimrende tekster på 30. Lengde vil aldri være et godt kvalitetskriterium.

SEO-selskapet Online Services var de første jeg hørte som kom med påstanden. Roar Eriksen, som kanskje er en av de som kan mest om SEO i Norge, har sagt det samme. Jeg sjekket derfor litt nærmere.

Alt tyder virkelig på at dette er tøv. I den relativt ferske artikkelen Top Ten Organic SEO Myths skriver SEO-eksperten Jill Whalen:

Myth 9: SEO copy must be 250 words in length. This one is interesting to me because I am actually the one who made up the 250 number back in the late ‘90s. However, I never said that 250 was the exact number of words you should use, nor did I say it was an optimal number. It’s simply a good amount to be able to write a nice page of marketing copy that can be optimized for 3-5 keyword phrases. Shorter copy ranks just as well, as does longer copy. Use as many or as few words as you need to use to say what you need to say.

Jill Whalen er en av fremste ekspertene på søkemotoroptimalisering i USA.

Hvis det mot all formodning ikke er tøv, så er det likefullt en idiotisk regel å følge. Vi skriver kort fordi det ikke er noe mer å si og langt fordi vi har mye å fortelle. Og ikke fordi søkemotorene mener det er smart. Det begynner heldigvis å bli en stund siden webskribenter slavisk anbefalte tekster som ikke var lenger enn første skjermfold.

Webdagene kjapt oppsummert

Netlife og .ixd skal ha honnør for arrangementet Webdagene 2007 i forrige uke. Jeg var desverre bare tilstede torsdag, men av programmet var fredagen kanskje vel så interessent for min egen del. (Egne sesjoner om Konvertering og Wireframing)

Holdt selv foredraget Effektivt innhold – Hvordan skape innhold som underbygger strategi og brukermål?. I praksis en videreutvikling av et tidligere foredrag (Slik skriver du selgende webtekster) – der hovedpoenget er hvordan vi gjennom tekster og gode “Calls to action” kan dra brukeren gjennom en prosess.

Fikk også med meg foredrag av Laura Arlov (usabilty-spesialist i FAST) og Are Halland. Sistnevnte presenterte kjernemodellen, som ifølge han selv fortsatt er “under contruction”. Har sans for kjernemodellen til Are, den setter jo fokus på nettopp innholdet, men har etterhvert fått den med meg noen ganger. Laura derimot presenterte konseptet “reality maps” som ifølge henne selv er en måte å visualisere bruksoppgaver på og konkretisere eventuelle problemstillinger.

Heldigvis er det andre som var tilstede på Webdagene begge dager. Her kommer noen flere oppsummeringer:

John Maedas 10 "Laws of Simplicity"

MIT Media Lab-professor John Maedas bok “The Laws of Simplicity” virker svært interessant – og ble ikke mindre interessant da jeg snublet over følgende video:

The MIT Media Lab’s John Maeda lives at the intersection of technology and art – a place that can get very complicated. Here, he talks about paring down to basics, and how he creates clean, elegant art, websites and web tools. In his book Laws of Simplicity, he offers 10 rules and 3 keys for simple living and working—but in this talk, he boils it down to one simply delightful way to be.

Sjekk også ut de 10 lovene

Utdrag:

Law 6: Context What lies in the periphery of simplicity is definitely not peripheral.

Gode prinsipper for alt fra skriving til design. Anbefales.

Og den boka bør jeg nok ha, gitt.

Om nettskriving

37signals SVN-blogg har en fast feature hvor de viser frem god skrivekunst på nettet, og i dag sveiper de innom både en av mine favorittnettsjapper, Moosejaw – går det an å mislike en sjappe med innloggingsboks som sier "SIGN IN to MOOSEJAW (unless you don’t feel like it)? – men også den for meg totalt ukjente Gym Jones, som serverer friskusmeldinger det står respekt av. For ordens skyld påpeker 37signals at det var her skuespillerne i 300 fikk kjørt seg før innspilling starter.

Drøye saker – og godt skrevet:

In Defense of Elitism
As if it requires defending …

Gym Jones is exclusive. We exclude. It is not a question of elitism vs. egalitarianism because there can be no question; the black belt is elite, the white belt is not. The black belt is earned through long, difficult work, rigorous education, commitment, and persistence. Not everyone gets a black belt. It’s not T-Ball. We invite elite performers to train here because they foster the environment we prefer. It is the rare athlete who improves despite training exclusively with less capable practitioners and such exceptions may not be used to prove a rule. Talented athletes surround themselves with others of a similar or higher caliber – both mental and physical – and improve by doing so.

The parallel motive has to do with choosing who we want to spend our limited time with: why would we open our arms to any and everyone?

På leselisten: nettsteder med vett

Snublet nettopp over en nylansert kommentarsite om design på nett, den ekstremt lekre A Brief Message (“A brand new forum for design writing that leaves time for YouTube.”) – og tenkte kanskje det var på sin plass å få tatt en liten kollektiv brainstorm om nettsteder med vett om temaet nettskriving og tilstøtende herligheter. Her er mine faste avsjekkspunkter:

  • NYTimes.com-sjefdesigner Khoi Vinhs blogg Subtraction.com. En del personlig rør (som i alle blogger), men også en og annen innertier for feltet – blant annet den fantastiske presentasjonen Grids are Good (begge tummarna upp, et absolutt, komplett must read). Vinh er for øvrig også er en av hodene bak “A Brief Message”.
  • Signal Versus Noise – a design and usability blog , fra hodene bak 37signals. For de uinnvidde er det de som har mekka Rails-delen av Ruby On Rails (som blant annet pusher ut sider for Origo), i tillegg til det allstedsnærværende prosjektstyringsverktøyet Basecamp. En daglig fix med til dels kjappkjappe innlegg – men som alltid leverer i form av kvalitet på det som finnes i lenkene ut fra de kjappkjappe innleggene.
  • A List Apart – et av de mer elegante og praktisk rettede nettstedene om nettdesign – inkludert kode. Ny fiks ukentlig. Her blir du smart – og inspirert.
  • Digital Web Magazine – ikke alltid like relevant, men gode artikler – for eksempel den fantastiske tre-episoders artikkelserien om Flash Video (123)

Dette er de jeg er innom fast. Det finnes sikkert andre. Fyr løs, jeg er lutter øre.

Kjøreregler for blogg-skriving

Skal vi skrive annerledes når vi blogger enn i andre webtekster? Her kommer noen tips til hvordan du skriver en god blogg.

Å skrive i en blogg er egentlig ganske enkelt. De grunnleggende kjørereglene er de samme som i god nettskriving: Skriv engasjerende, faktaorientert, tydelig, kort og presist. Det er likevel noen vesentlige forskjeller mellom for eksempel en tradisjonell nyhetssak kontra et blogginnlegg:

  • Et godt innlegg skal fungere som starten på en samtale. Som bloggskribent er du mer en tilrettelegger for diskusjon enn nødvendigvis den som vet alt.
  • Vær personlig. Del av deg selv, fortell om dine erfaringer og sørg for at brukeren blir kjent med deg.
  • Sørg for at innholdet er mest mulig gjennomsiktig og etterprøvbart. Del kildene dine, legg til kontekst, fortell om arbeidsmetoder og ikke vær redd for å fortelle om tidligere feil.

Den personlige måten å henvende seg til brukeren er ofte det i mest øyenfallende ved en blogg. Blogg, som er en sammentrekning av ordet, weblog, er mest av alt en dagbok der en skribent kan dele sin kunnskap, erfaringer og interesser. Den løsslupne stilen er også noe av grunnen til at journalister ofte er de mest ivrige bloggerne. Bloggen gir dem et handlingsrom utenfor redaksjonen der i større grad kan leke seg og slippe seg fri fra tradisjonelle journalistiske tvangstrøyer.

Her er noen grunnleggende kjøreregler for hva du bør tenke på før du skriver i bloggen din:

  • Vær tydelig. Si klart fra hva du mener, ikke pakk inn meningene dine i verbal ull.
  • Lenk til kildene dine. En ting som skiller bloggere fra journalister er hyppig bruk av lenker. Lenk til andre artikler, andre bloggere, produkter og andre nettsider. Lenk alltid til informasjon som gir bakgrunnsinformasjon eller kontekst til innlegget.
  • Skriv gode titler. Mange bruker såkalte Newsreadere/RSS-lesere for å oppdatere seg på hva som skjer i bloggen. Gode titler er derfor avgjørende for å skille seg ut fra konkurrentene. Dytt gjerne inn et verb i tittelen, men styr unna den klassiske nyhetsstilen med “truer”, “raser” osv. Spar de hissige verbene til nyhetssakene.
  • Skriv som om det betyr noe. “Uansett publikum bør du skrive som om leserne er betalende leser som er i ferd med å si opp abonnementet”, er tipset fra Dennis Mahoney på nettstedet A List Apart.
  • Legg inn luft. Sørg for at teksten får puste med hyppige avsnitt.
  • Bruk fet skrift eller lenker for å fremheve ord og uttrykk.
  • Ikke vær redd for å stå frem med meninger.

Kilder til mer informasjon:

Poynter.org: What Journalists Can Learn From Bloggers
Wikipedia: Blogg

Korrekturles alltid tekster

Publiser aldri før noen har korrekturlest teksten du har skrevet. Vi gir deg tips til hvordan du enkelt kan kvalitetssikre innholdet på dine nettsider.

Proffe nettskribenter innser at tekst er til for å redigeres og omskrives. Sørg alltid for at noen leser gjennom teksten før du publiserer slik at du unngår pinlige skrivefeil.

Avisredaksjonene har en egen desk som tar seg av korrektur og tekstredigering. Også webredaksjoner må legge til rette en liknende arbeidsfordeling slik at innholdet som publiseres kvalitetssikres i alle ledd.

En desk har i utgangspunktet tre oppgaver:

  • Tydeliggjøre dine egne poenger hvis de er uklare
  • Kutte ned på overflødig og repeterende materiale
  • Korrekturlese for språklige eller grammatiske feil

I de fleste webredaksjoner er det urealistisk med dedikerte ressurser som bare tar seg av deskoppgaver. Det er mer naturlig å fordele rollene blant eksisterende skribenter, men merk at enkelte er mer egnet som korrekturlesere enn andre.

Selv om du er alene med ansvaret er det alltid mulig å finne skriveføre kollegaer. Står du uten andre muligheter og må redigere teksten selv så husk å ta en pause før du starter jobben. Få litt avstand fra teksten.

Skriving og redigering er to forskjellige prosesser som fordrer forskjellig innstilling. Å skrive er en kreativ prosess som handler om å samle sammen tråder til en historie. En redigerer jobber med å gjøre historien så tilgjengelig og tydelig som mulig.

Fjern gjentagende elementer
Typiske tegn på at teksten trenger redigering er gjentagende elementer og unødvendig mange detaljer. Tren på å kutte ut unødvendige ord og setninger i teksten. Start med en tekstbit på 200 ord og se om du kan redigere den ned til under 100.

Husk at hver setning bare skal innholde en tanke og at hvert avsnitt skal inneholde en idé. Ord og setninger som er tvetydige, skal skrives om. Vi søker tydelighet – ikke tvetydighet.

Tips for korrekturlesing
Når det gjelder korrektur er det viktig å finne sin egen metode. Mange foretrekker å lese gjennom en utskrift – andre leser baklengs. Her er en syv tips når det gjelder korrekturlesing.

  1. Sitt uforstyrret. Steng av telefon og epost.
  2. Få andre til å korrekturlese teksten din. Det er lett å bli “blind” på egne feil.
  3. Senk farten og øk konsentrasjonen. Fokuser på hvert ord og hver setning, ikke på innholdet.
  4. Les korrektur i flere omganger. Start med redigering av teksten og les korrektur til slutt.
  5. Skriv ut sidene på papir. Det er lettere å lese tekst på papir.
  6. Les baklengs. Unngå å bli opphengt i meningen og innholdet
  7. Sjekk overskrifter og ingresser spesielt nøye. De er lett å glemme.

Hvis teksten er for dårlig eller inneholder for mange feil så send den i retur til skribenten. Deskens opppgave er å kvalitetssikre innhold – ikke skrive historien på nytt.

Eyetrack III: Skriv gode ingresser

Ingress eller introduksjonstekst blir nesten alltid lest på artikkelsiden.

Bilder og grafikk er fortsatt sekundært når vi leser artikler på web. Teksten og spesielt ingressen er det første vi ser etter, viser siste Eyetrack-undersøkelse fra Poynter.

Det er fortsatt tekst som er vår primære fokus når vi leser artikler på web. En tiltagende satsning fra nettavisene på bilder og grafikk har liten effekt på våre lesevaner, viser den siste Eyetrack-undersøkelsen fra amerikanske Poynter Institute.

Når vi leser en artikkel gjør vi syv stopp eller øyefikseringer før vi ser på selve bildet. Ikke overraskende er ingress og tittel det første vi ser etter.

Her kommer topp ti-listen:

  1. Ingress
  2. Overskrift
  3. Første avsnitt
  4. Byline
  5. Seksjonsnavn
  6. Underoverskrift
  7. Andre avsnitt
  8. Bilde
  9. Tredje avsnitt
  10. Bildetekst

Poynter understreker at dette er et gjennomsnitt av lesevanene til de som deltok i undersøkelsen. De fleste stopper sannsynligvis færre ganger og ikke nødvendigvis i samme rekkefølge.

Resultatene understøtter likevel tidligere undersøkelser fra Poynter. Allerede i 2000 slo den første Eyetracking-undersøkelsen fast at tekst er det første vi ser etter på en webside.

Eyetrack III testet i tillegg hvordan typografiske triks vi har lært fra printdesign som mellomtitler, korte avsnitt og punktlister fungerte på nett.

Her er noen av hovedkonklusjonene:

  • Ingress eller introduksjonstekst blir nesten alltid lest på artikkelsiden
  • Korte avsnitt stimulerer til mer lesing
  • Artikler i enspaltere ble hyppigere lest enn historier i printaktige flerspaltere
  • Mellomtitler har først effekt når du kommer nedenfor første skjermbilde
  • Brukeren foretrekker tekst fremfor bilder

Hvordan skal vi så holde leserens interesse oppe når de først klikker på en artikkel? På bakgrunn av undersøkelsen gir Poynter følgende tips:

Skriv gode ingresser
Ingressen blir nesten alltid lest. Bruk dem til å gjøre artikkelen mer interessent og innholdet mer tilgjengelig – ikke til ettertanke og høyttenking.

Korte avsnitt
Lag korte avsnitt. Webeksperter, som Jakob Nielsen og Crawford Killian, har proklamert dette i lengre tid, men undersøkelsen viser at korte avsnitt stimulerer til mer lesning. Lange avsnitt fra printtekst bør reskrives når det skal brukes på nett.

Husk mellomtitler
Det er viktig med mellomtitler i lange artikler som går over flere skjermbilder. Mellomtitler kan hjelpe eller fange en dalende interesse i en lang artikkel, men de kan ikke i seg selv skape interesse.

Vane kontra lesbarhet
Undersøkelsen viser at brukeren foretrekker artikler i enspalte-format fremfor flere spalter ved siden av hverandre, men Poynter understreker at dette kan være på grunn av vane og ikke nødvendigvis fordi det er mer lesbart. De fleste som lager nettaviser i dag presenterer saksteksten i én spalte.

Fakta om Eyetrack III
Eyetrack-undersøkelser baserer seg på å spore øyets bevegelser på en skjerm. I Eyetrack III ble 46 personer testet i en time på en dummy nettavis satt opp i forskningsøyemed.

Undersøkelser som dette gir verdifull informasjon om hvordan vi leser nyheter på nett. Eyetrack III ble publisert i september 2004 og tar for seg en rekke aspekter ved presentasjon av innhold på nettaviser.

For mer informasjon: Poynter Eyetrack III: Article-Level Page Design

Vi fortrekker korte avsnitt når vi leser webartikler.

Lange avsnitt er vanskelig å lese

Slik lenker du i teksten

Unngå bruk av “klikk her” i lenketekst. Det er som regel helt unødvendig.

Skal vi lenke ord inne i artikkelteksten eller lage egne lenkebokser ved siden av? Vi gir deg en innføring i hvordan du bør bruke lenker i tekst.

Et søk på Google avslører 706.000 nettsider der ordet “Klikk her” er lenket opp. Google er selv blant synderne.

Et av de viktigste kjennetegnene ved web er muligheten til å knytte dokumenter og tekst opp mot hverandre via lenker. Hypertekstens lenker er en av faktorene som gjør nettet så unikt fordi vi raskt kan absorbere mye informasjon.

I en tidligere artikkel har vi gått inn på hvorfor vi bør lenke til konkurrenter, partnere og andre nettsteder. Denne gang tar vi for oss hvordan vi benytter lenker i selve teksten.

Lenk med måte
Som en hovedregel bør du unngå mer enn én lenke per avsnitt. Gjerne mindre, men vær forsiktig med mer. Lenkene representerer nyttig merverdi for brukeren, men stykker også opp teksten. For mange lenker kan være distraherende og forstyrrende.

I webbens barndom var det ikke uvanlig at ferske skribenter gikk amok med lenker i et blått hav av hypertekst. Man lenket gjerne opp ord, uttrykk og referanser – gjerne de samme ordene flere ganger. Resultatet var sider som var uleselige.

Lenke i teksten eller i bokser?
Hvis du har mange referanser og nettsteder du ønsker å peke til kan det være fornuftig å legge lenker ut i en egen boks eller nederst i artikkelen.

Nettavisene, som er trendskaperne på hvordan vi lager innhold på nett, har gått fra lenker i artikkeltekst til lenker i bokser – og nå den siste tiden bruker de gjerne begge deler. Dagbladet har tidligere saker fra eget arkiv i en egen boks, men peker i artikkelteksten til originalkilder.

Lenker i løpende tekst kan bedre fungere som poenger i en argumentasjon enn hvis du legger lenkene for seg i en boks eller i bunn av artikkelen.

Lenk opp nøkkelord
Det er fornuftig å lenke opp meningsbærende ord i teksten. Unngå å bare gi brukeren lenker av typen “klikk her” som forutsetter at de leser lenken i kontekst.

Som Arne Bersvendsen påpeker i sin blogg er også “Klikk her” enhetsavhengig. Alternative nettlesere, enten det er høyttalende nettlesere, tekstbaserte nettlesere, eller nettlesere for mobiltelefoner har ingen muspeker, og man kan således ikke «klikke» på en lenke.

Opplenking av viktige nøkkelord fremmer også skannbarheten i teksten.

Lenker du nøkkelord i teksten sikrer du også god søkemotoroptimalisering. Ord i lenketekst har høyere relevans enn ord i ordinær tekst når Google rangerer nettsider.

Hold til høyre
Det er en god skriveregel å holde til venstre når vi skriver på nett. Det viktigste først. Når det gjelder lenker så skal vi holde til høyre og lenke opp mot slutten av setningen. Da er det enklere for leseren å forstå hva som faktisk lenkes opp.

  • Feil: Statsbudsjettet har mer informasjon om skattelettene til neste år.
  • Riktig: Mer informasjon om skattelettene til neste år finner du på Statsbudsjettet.

Fortell hvor lenken går
Sist men ikke minst: Gi brukeren et hint om hvor lenken går. Er det snakk om en ekstern lenke, er det en lenke til et PDF-dokument, en video eller er det en lenke til en side på samme nettsted. Det er etterhvert blitt god nettskikk med et ikon eller en parantes ved siden av lenken som forteller hvor lenken går.

For andre lenker kan det være en fordel å bruke en såkalt lenketittel (linktitle). Dette er et parameter i html som gjør det mulig å få opp en beskrivelse tekst når musen peker over lenken.

Legger du lenker for seg, er det lurt å skrive noen ord som oppsummerer hvorfor du lenker dit eller hva man skal gjøre der:

Den omvendte pyramide

Den omvendte pyramide. — Artikler skrevet etter den omvendte pyramide følger prinsippet om synkende viktighet.

Journalister benytter en teknikk som kalles “omvendt pyramide” når de skriver nyheter. Webmediet aktualiserer teknikken i enda større grad enn tidligere. Vi forteller deg hvorfor.

Konklusjonen først, er kanskje det viktigste grepet vi skal huske når vi skriver for web. Når du tenker, kommer gjerne konklusjonen sist, men når vi skriver skal den komme først.

Det høres kanskje enkelt ut, men er det ikke. Gjennom utdanning har vi lært å skrive etter motsatt modell: Vi starter med begynnelsen av historien, drøfter en problemstilling, presentert funn og empiri og deretter utleder en en konklusjon.

Konklusjonen først
Journalister har lenge skrevet etter motsatt modell. En nyhetssak starter med en konklusjon (“Harde kamper i Bagdad”) for deretter å fylle på med utdypende og forklarende informasjon. Metoden er kjent som den omvendte pyramide og gir leseren mulighet til å stoppe hvor som helst i en artikkel og likevel få med seg det vesentlige meningsinnholdet.

Nyheter, byråmeldinger, pressemeldinger og nyhetsbulletiner på radio er alle skrevet etter det samme prinsippet – to til tre linjer med tekst gir informasjon om hva som har skjedd og kan leses frittstående uten at vi behøver noen lengre utgreiing.

Artikler skrevet etter den omvendte pyramide inneholder synkende viktighet. Tekstens viktighet og aktualitet blir mindre jo lenger ned i teksten vi kommer. Kravet om synkende viktighet gjør det mulig å fjerne siste avsnitt i en webtekst uten at det går utover forståelsen av saken. Les gjerne gjennom nyhetssaker i norske nettaviser og legg merke til hvordan du kan begrense lesingen til første avsnitt og like fullt skjønne hva saken dreier seg om.

Aktualisert på web
Webmediet aktualiserer den omvendte pyramide i enda større grad enn de gamle mediene – først og fremst på grunn av utfordringene knyttet til å lese på skjerm. Ved å begynne med det viktigste først, gir vi leseren tidlig en mulighet til å konkludere om artikkelen er verdt å lese og om dette representerer informasjonen de er på jakt etter.

All informasjon som vi legger ut på nett bør følge kravet om synkende viktighet. Enten det gjelder produkttekster, nyheter, hjelpetekster, FAQer eller kommentarer. Det første som dukker opp øverst på siden i innholdsspalten skal være det viktigste.

Kritikere hevder den omvendte pyramiden likevel bare i begrenset grad er anvendelig som modell for innhold som vi legger ut på nett ettersom den følger en lineær leseretning. I boken Online Journalism: A Critical primer (2001) hevder Jim Hall at en nettartikkel mer er å anse som en matrise over flere forskjellige akser med en ikke-lineær form.

Flere pyramider?
Norske Martin Engebretsen, som blant annet har skrevet Å skrive for skjermen hevder pyramiden får følge av et nettverk av informasjon der brukerne kan hoppe fra øy til øy for å hente inn mer informasjon.

Begge har et poeng når det gjelder leseretningen som i mange tilfeller ikke er synkende, men faktisk mer hoppende (fra mellomtittel til mellomtittel) og utforskende i sin form.

Uansett om vi kaller det matrise eller nettverk er det likevel ingen av forfatterne som rokker ved hovedpoenget om å sortere den viktigste informasjonen først. Det er den omvendte pyramiden som regjerer når vi skriver på nett. Årsaken er sannsynligvis todelt:

  • Pyramiden med en spiss tittel og konklusjon er særdeles egnet for å vekke oppmerksomhet fra leserne.
  • Synkende viktighet er det eneste fornuftige i et medium der vi fortsatt sliter med begrenset skjermoppløsning og med skrolling nedover på lange sider.

Fakta om den omvendte pyramide
Det er forskjellige historier om opprinnelsen til den omvendte pyramide. Den mest kjente er fra den amerikanske borgerkrigen på 1800-tallet da krigsreporterne brukte telegraf for å rapportere fra fronten. Ettersom det var mange krigsreportere, knapt med tid og ustabile linjer, var det viktig å sende det viktigste først for å sikre at poenget kom frem.