Viser arkivet for stikkord innholdsutvikling

Kraftig økning i svindelforsøk mot Google AdWords kunder

google-phishing

Bigmouthmedias undersøkelse de siste 18 måneder avslører sterk økning i svindel og svindelforsøk gjennom “phishing” rettet mot Google AdWords kunder. ”Phishing” etter Google AdWords informasjon er nå den raskest voksende formen for svindel på Internett.

Svindlere som fisker etter AdWords informasjon stjeler internettrafikk i tillegg til å få tilgang til detaljert informasjon om bedrifter og privatpersoner. Ofrene for denne typen svindel opplever konsekvenser slik som identitetstyveri i tillegg til at AdWords trafikken deres blir videresendt til svindlernes nettsted i stedet for deres eget.

Mange ser på denne utviklingen som en konsekvens av Googles økende makt i online markedet, og kriminelle retter seg nå mot Google på samme måte som de tidligere rettet seg mot noen av verdens største banker.

Undersøkelsen viser en sterk økning de siste seks måneder i ”phishing” e-poster. E-postene inneholder forespørsler om AdWords login detaljer. Trafikkanalyser fra April i Storbritannia viser 240% økning i antallet ”pishing” e-poster i første del av 2008 i forhold til den gjennomsnittlige månedtlige økningen i 2007.

- Trafikk fra Google betyr ofte store inntekter. Dette er mest sannsynlig grunnen til at kriminelle nå retter seg inn mot AdWords brukere. Våre undersøkelser viser at det har vært en massiv økning i denne typen svindel hittil i i 2008. Derfor er det stort behov for at nettside-eiere blir klar over denne trusselen, sier Freddy Aursø, Managing Director i Bigmouthmedia Nordic.

- Google AdWords vil aldri sende ut tilsynelatende tilfeldige e-poster til sine kunder og spørre etter sensitiv informasjon.

Bigmouthmedia gjennomførte undersøkelsen ved å analysere sin egen e-post trafikk over en periode på 18 måneder. Undersøkelsen er utført av Bigmouthmedia UK.

Hele saken kan leses her

bmm logo munn ny

Innholdsguru til Webdagene 2008

Gerry McGovern gjester Norge og konferansen Webdagene 2008 i september. Mannen er kanskje en av de fremste ekspertene på webtekst og skal prate om innholdstrategi. Har selv stadig vekk gleden av å lese McGoverns spalte New Thinking.

Mannen har peil. Problemstillingene han tar opp er alltid relevante (selv om han noen ganger skriver litt krøkkete :) Webredaktører bør derfor spisse ørene.

McGoveren driver sitt eget nettsted og er hyppig sitert. Her kommer noen høydepunkter fra mannens arkiver:

Den siste er ganske fersk, men poenget kan neppe gjentas nok. Sjekk også dette intervjuet med McGovern fra 2006:

The Importance of a Customer-Centric Design Approach: An Interview with Gerry McGovern

Vi trenger hardhendt redigering

Mobil

Ingenting er som å redigere lange, kjedelige tekster til noe kort, konsist og forståelig. Det handler om å trimme, kutte, fjerne slik at noe som er vanskelig å forstå kommer tydeligere frem. De siste ukene har jeg hatt gleden av å jobbe med utvikling av en ny mobiltjeneste. Det handler om akkurat det samme.

Som sikkert mange av dere allerede har innsett: Mobilen setter ekstreme krav til brukeropplevelsen. Funksjonalitet som bare er “nice to have” kaster vi. Det du trenger er kjerneinformasjonen – det brukeren virkelig jakter – i en mobil setting. Utgangspunktet i vårt tilfelle har vært en innholdsrik webtjeneste med masse funksjonalitet. Fra web til mobil har vi redusert innholdsmengden med anslagsvis 70-80 prosent. Drøyt, men likevel er det fortsatt mer enn nok i forhold til de scenariene vi har definert.

Hva lærer vi av det? Jo, selv om scenariene (og behovene) som ligger til grunn for tjenesten på mobil er helt forskjellig fra web så bør vi generellt bli flinkere til å fjerne – fremfor legge til. På samme måte som Microsoft lager bloatware (software full av funksjonalitet vi aldri bruker) så ser vi stadig flere webtjenester og CMSer som eser ut i innholdsmengde.

Hvorfor ikke heller lage enkle tjenester som utfører enkle oppgaver?

Litt mer om innholdsutvikling på mobil:

Tenk som en redaksjon

Disiplin er noe mange webredaksjoner mangler. Vi må ikke bare lære å skrive som avisene, vi må lære å tenke som en redaksjon også.

Ti år etter kommersialiseringen av webben er det fortsatt lite fokus på innhold på bekostning av design og teknologi. Manglende kunnskap om redaksjonell drift og en sterkt teknologistyrt utvikling er blant årsakene.

Publisering blir gjerne forstått som noe teknisk som er knyttet til å distribuere informasjon. Det britiske ordet “publishing” er langt mer dekkende og kan best oversettes med kommersiell forståelse og utnyttelse av informasjon. Publisering handler ikke om teknologi, det handler om kommunikasjon.

Lite innhold?
Riktignok er et godt publiseringsverktøy et viktig fundament for å kommunisere, men på ingen måte en garanti for at nettsidene bugner av godt innhold. Hvis du har problemer med å generere innhold på dine nettsider er det sannsynlig at du har redaksjonelt problem – ikke et teknisk problem.

Fortsatt driftes innholdet på norske nettsteder i stor grad av personer med teknisk bakgrunn. Stillingstittelen Content Manager, som i utgangspunktet bør være forbeholdt journalister eller personer som jobber med kommunikasjon/informasjon, er ofte en person med ansvar for innholdssystemet.

Fokus er dermed også først og fremst på det tekniske, og ikke på hvordan sørge for at nettsiden sprudler ut mot brukerne. Dette må endres. Den øverste ansvarlige for websiden bør være en person som har inngående kjennskap til publisering og informasjonsfaget og som i ordets rette forstand fungerer som redaktør.

Manglende rutiner og disiplin
Manglende rutiner for publisering er sannsynligvis et av de største problemene som nettsider sliter med. Vi har alle blitt publisister, men vi aner bare ikke hva vi skal gjøre med det.

Hvis vi trekker analogien fra avisene som daglig pumper ut nyheter til det norske folk så er dette resultat av planlegging, rutiner og vilje til å tenke informasjon. Den redaksjonelle prosessen er institusjonalisert. Det handler ikke om tilgang på et publiseringssystem, men evne til å planlegge dagen, uken og året og sette den prosessen i system.

De fleste selskaper mangler denne tankegangen – først og fremt fordi de selger produkter og tjenester – ikke et redaksjonelt produkt. Likevel er det slik at de fleste selskaper har en egen konstant oppdatert publikasjon – websiden. Kunnskap om redaksjonell drift er dermed en sårt tiltrengt vare blant de nye publisistene.

Som innholdsguruen Gerry McGovern skriver:

Kvalitetspublisering fordrer ferdigheter og disiplin. Dessverre er disiplin noe mange webredaksjoner mangler.

Gode webredaksjoner lager en publiseringsplan – gjerne forankret i en markedsplan – og har faste redaksjonelle møter. De utvikler et kildenett – både internt i bedriften og eksternt – og legger inn alle hendelser i en forfallskalender – slik at ingen viktige hendelser kommer uventet. God planlegging er en forutsetting for å publisere.

Dårlig kvalitet
Alt for mange nettsider lider av dårlig kvalitet på innholdet. Slappe kvalitetsrutiner er en av de mer vanlige syndene. Ettersom vi så raskt kan rette feil så blir vi også svært slepphendte med kvalitetskontroll. Som en tidligere oppdragsgiver fortalte en kollega: “Ettersom det bare er publisering på nettet så er det ikke så nøye med stavekontroll og desking”. Dette er dessverre en utbredt tankegang, som ofte resulterer i pinlige stavefeil og skrøpelig språk på nettsider.

Gode webredaksjoner oppretter en desk som sikrer at ingenting publiseres uten at det sendes til kvalitetssjekk. Til grunn for redaksjonens arbeid ligger en skrivemal som i detalj spesifiserer skrivestil, språk, ordbruk, målgruppe og lenkeprinsipper. Hvis ikke innsendt materiale stemmer overens med skrivemalen sendes artikler tilbake med krav om å rette feil.

En høy publiseringsterskel sikrer at redaksjonene ikke sender ufullstendig materiale til publisering. (Mindre redaksjoner og enslige webredaktører kan bruke en skrivekyndig kollega som sparringpartner.)

Kvalitetsinnhold bidrar til profitt og understøtter merkevaren. Dårlig innhold skader inntjeningen og undergraver merkevaren, sier Gerry McGovern.

- Hvis weblederen ikke forstår disse tingene, så bør de ta en jobb der de kan være profesjonelle.

Mer informasjon:

  • Adaptive Path – Why Content Management Fails
  • Asterisk – "Content Management: A Process, Not a Technology ":http://www.dkeithrobinson.com/asterisk/archive/2003/11/content-management-a-process-not-a-technology

Bli klok på søket

Har dere søk på hjemmesidene? Loggen kan avsløre hva folk bruker sidene til, og hva slags informasjon de sliter med å finne.

Søket er en av de viktigste funksjonene ved et nettsted. Et godt og tilgjengelig søk kan spare utålmodige nettbrukere for tid og plunder.

Men det ligger også mye potensiell verdifull informasjon i søket. Her legger brukerne igjen faktiske vitnemål om hva de leter mest etter – enten fordi de ikke finner det etter en tids leting, eller fordi de gikk rett på søket og avslørte hvorfor de besøkte akkurat ditt nettsted.

Lytt til loggen
Gå gjennom loggen over søket internt på nettsidene. Få hjelp av IT-avdelingen hvis loggen ikke er tilgjengelig. Slå sammen søkeuttrykk som går på det samme, som feilstavninger og synonymer. Lag en liste som viser hva det blir søkt mest på.

Bruk dette til å:

  • Undersøke om det folk søker etter ligger vanskelig tilgjengelig. Søk brukes ofte som siste utvei etter at man har lett etter noe til man ikke gidder mer.
  • Vurdér om dere kan plassere hurtiglinker til populære tema på sentrale plasser – forsiden, for eksempel.

Eksempel: Skatteetaten. I midtspalten har etaten plassert knapper til spesielt populære funksjoner; Nedlasting av skjemaer og bestilling av nytt skattekort, blant annet.

  • Hvis mange søker på noe dere ikke har ansvar for, men som likevel er nærliggende informasjon – hjelp folk videre.

Eksempel: Oslo kommune linker til Skatteetaten og NAV.

Tukle med søkeresultatet
Et søk hos Posten etter “postnummer” resulterer i ti søkeresultater som er ulike nyheter og pressemeldinger om endringer av postnummere og poststeder. Enkelte av meldingene er flere år gamle. Et så generelt søk tror vi heller burde fått opp postens postnummersøk eller siden “Finn riktig adresse”. Sistnevnte er bare treff nummer 16 (og ligger på treffside nummer 2).

  • Dersom dere har mulighet til å tune søket: Ta det “riktigste” resultatet (eventuelt flere) og ranger det slik at det kommer øverst på visse søk.

Ikke vanskelig
Dette trenger ikke være en stor operasjon. Det viktigste er å bruke søkeloggen – det kan være et nyttig supplement til statistikken. Manipulasjon av søkeresultatet er heller ikke komplisert. Begrens dere til for eksempel bare de ti vanligste søkene og se hva dere kan gjøre for å forbedre. Små endringer gir store forbedringer!