Viser arkivet for august, 2009

7 steg til smidig innhold

Smidige metoder

Her kommer noen grep til hvordan du kan heve kvaliteten på innholdet ved hjelp av smidige metoder. Tipsene er basert på diskusjon og innspill fra workshoppen “Smidig innhold” på seminaret 4 steg til websuksess.

Tilbakemeldingene fra workshoppen var veldig positive. Målet var å inspirere til idedugnad rundt hvordan vi kan få mer kvalitet og kontroll på innholdsarbeidet ved hjelp av smidige metoder. Så og si alle som var der innser det er vanskelig å holde høy kvalitet på innholdet over tid. Vi mangler rutiner og arbeidsmetoder for å kvalitetssikre innhold.

Her kan smidig hjelpe oss. Jeg har samlet ideer fra diskusjonene i syv relativt konkrete råd. Dette er fortsatt “under arbeid”, men håper dette kan dra oss litt videre:

  1. Publiser raskt
    Har du skrevet en tekst så sørg for at den blir publisert så fort som mulig. Hvis den blir liggende eller dratt gjennom mange forsinkende kontroll-ledd blir det fort ineffektivt arbeid. Det er bedre å publisere raskt og deretter justere basert på statistikk, analyse og tilbakemeldinger – enn å bruke 2 uker på å knekke ut de siste 5 prosentene.
  2. Publiser i små porsjoner
    Har du levert 100 tekster i en stor bulk rett før lansering av et nytt nettsted? Skriv heller tekster i små porsjoner – 5 av gangen eller mindre og deretter felles evaluering. Publiser de gjerne på gammelt nettsted før lansering av nytt. Testing – så tidlig som mulig – av innholdet er helt nødvendig for å lykkes. Skal vi lære av egne feil og justere kursen underveis er det nødvendig å skrive i små porsjoner og deretter justere.
  3. Ha hyppige møter
    Lag faste møtepunkter for alle som jobber med innhold – både daglig og ukentlig. Kort møte hver dag – maks 15 minutter og et redaksjonsmøte en gang i uken der dere reviderer saker fra forrige uke og planlegger neste. Men husk: Etabler faste holdepunkter slik at møtene ikke glir ut. Aldri møter for møtets skyld. Daglig møter er for overblikk, ukentlig møte er for planlegging, justering og læring.
  4. Sett læring i system
    Må du leie inn de samme folka til å holdet det samme kurset i nettskriving hvert år? Da er det kanskje på tide å sette læring i system så kan du heller leie inn de samme folka til å lære deg noe nytt. Bruk “inspect and adapt”-tankegangen til å lære opp resten av organisasjonen. Diskuter kvalitet – basert på erfaring og statistikk i ukentlig møte. Roter på hvem som skal evaluere. Inviter gjerne nøkkelpersoner i organisasjonen til å delta.
  5. Legg bare til innhold av verdi
    Alt er ikke like viktig og kan ikke være det. Likevel ser vi gang på gang at adhoc-ønsker blir prioritert høyt i innholdsarbeidet. Lag en logg av innholdsønsker prioritert etter synkende viktighet. Sørg for at alle nye innholdsønsker vurderes opp mot eksisterende logg og innholdsstrategi. Sørg for at listen er synlig for alle beslutningstagere.
  6. Maksimal synlighet
    Sørg for maksimal synlighet av innholdsarbeidet til resten av organisasjonen. Vis frem hvilke saker som til enhver tid scorer best i forhold til nøkkelmål – enten det er konvertering, sidevisninger eller unike brukere. Sørg også for at hvilke saker som er under produksjon eller i endring er synlige, hvilke saker er optimalisert og evt. endring etter optimalisering. Bruk skjermer eller tavler for å vise frem arbeidet.
  7. Sørg for selvstyrte team
    Lag en deal med ledelsen: “Vi skal levere innhold som gir verdi mot selvråderett”. Teamet skal ta beslutninger om hvordan vi ved hjelp av innholdet kan løse strategiske behov. Det innebærer valg av innholdstype, utforming av innholdet og distribusjonskanal. Kort sagt virkemidler. Ledelse skal komme med prioriteringer og hvilke problemer som skal løses: “Hva kan vi gjøre for å øke salget av …”. Lykkes du med det siste får du en selvgående webredaksjon med sterk faglig tyngde, eierskap til innholdet og sjefer som smiler.

Det er et par forutsetninger som ligger til grunn for punktene her:

  • Du må vite hva du vil med innholdet og for den saks skyld nettstedet hvis du skal bruke dette som en sjekkliste
  • “Inspect and adapt”-tankegangen ligger som et fundament for de fleste av punktene. Hvis ikke du evner å justere underveis basert på statistikk og analyser så hjelper ikke punktene over.

Til slutt: Smidig er tidkrevende – alle med erfaring fra Scrum og smidig er enige om det. Ja, det gir høy kvalitet, men krever masse tid. Spørsmålet er om du er villig til å prioritere det?

Her kan du se presentasjonen fra workshoppen “Smidig innhold”:

Virker dette fornuftig? Jeg tar veldig gjerne en diskusjon på hvordan vi kan bruke dette?

En forsmak på "Smidig innhold"-workshop

Ove Dalen

På seminaret 4 steg til suksess på web neste torsdag (27/8) skal jeg holde en workshop om “Smidig innhold”. Vi skal se på hvordan vi ved hjelp av smidige metoder kan sikre at webredaksjonen leverer kvalitetsinnhold – ikke bare i prosjektet, men på en dagtildag-basis.

Mye av min prat kommer til å handle om samhandling, samskriving og hvordan sammen lage godt innhold. Her tror jeg mange tryner i myra ettersom det veldig sjelden eksisterer en kollektiv bevissthet rundt hva som er godt innhold og hvordan jobbe det frem.

Min erfaring er at webredaksjonene sliter med blant annet følgende:

  • Manglende kollektiv bevissthet rundt kvalitet
  • Skriver på hver sin tue – ikke i samme lokale
  • Prater for lite sammen
  • For få dedikerte skriveressurser
  • Lite etterprøving av innhold basert på statistikk og analyse

Her kan smidig, og da Scrum som kjenner best, lære oss mye. Smidig er en utviklingsfilosofi, blant annet brukt i programvareutvikling, som skal løse de samme problemstillingene for de som programmerer.

Men Scrum og smidig er ukjent materie for mange av oss som ikke koder. Jeg tenkte derfor å gi dere en mulighet til å lese dere opp litt på smidig i forkant. Det gjør diskusjonene enklere i workshoppen.

Her er tre lenker som kan hjelpe dere videre:

Smidig og Scrum er såvidt jeg vet ikke brukt i særlig grad systematisk for de som jobber med innhold. Det betyr ikke at det ikke er gjort, men siden ingen har dokumenterte erfaringer driver vi litt nybrottsarbeid.

Egne erfaringer
Jeg har ingen case, men kommer til å prate om erfaring fra egen bedrift. I Origo – den gang vi var et innholdsbyrå – hadde vi en veldig klar kollektiv bevissthet rundt hva som var godt innhold. Det resulterte i at jeg hele tiden kunne levere fra meg en sak til Espen, Kathrine og Pål og forvente at den ble bedre. Hvis det var gjort fem rettelser eller endringer så visste jeg at fire av dem var til det bedre. Ergo så kranglet jeg heller ikke på den siste.

Hvorfor hadde vi denne kollektive bevisstheten? Jo, fordi vi – hvertfall de første årene – kjørte verksteder hver uke der vi diskuterte saker vi hadde skrevet. I tillegg diskuterte vi faglige problemstillinger hver dag i skrivearbeidet. Og vi diskuterte ansikt til ansikt – sendte ikke bare mailer.

Dette er i praksis veldig mye av det samme som smidig forfekter.

Mer informasjon om seminaret:

Når Bård Vegar kvitrer

Bård Vegar Solhjell

Hadde en fin prat med kunnskapsministeren idag om Twitter og sosiale medier. Anledningen var en sak i regi av VG om hvilke politikere som er flinke på Twitter og hvorfor.

Bård Vegar Solhjell er uten tvil best i klassen – hvertfall av topp-politikerne – og den som har levert best over tid, noe jeg også konkluderer med i VG-artikkelen. Foreløpig ingen bomber – dette vet alle som leser litt aviser og/eller er på Twitter.

Det som derimot er mer interessant er hvordan Bård Vegar forklarte sin suksess på Twitter. På direkte spørsmål om det lå noen strategi bak – et poeng jeg stresset når jeg ble intervjuet av VG – svarte han: – Nei, egentlig ikke.

Og det er litt morsomt. Jeg og sikkert mange andre som prater mye om kommunikasjon maser hele tiden om mål, strategi og viktigheten av å vite hva vi vil. Bård Vegar fortalte at han riktignok lenge har vært opptatt av sosiale medier, men hans Twitter-bruk er ikke et resultat av fintenking på bakrommet i SV.

Lett å komme i kontakt med folk
Derimot trodde han kanskje at hans personlighet passet godt til Twitter ettersom han var søkende, opptatt av å prate med folk og å lytte. Det høres ut som noe enhver politiker kan si, men jeg tror virkelig mannen. Rett og slett fordi jeg ser det er slik han bruker Twitter. Og som han sa: – Jeg skjønte veldig fort at Twitter var et perfekt medium for å komme i kontakt med folk.

Det er selvfølgelig også helt logisk. Twitter og andre sosiale medier er ikke noe du kan lese deg til. Det er noe du må delta i og oppleve selv for å lære. Og vi lærer mens vi bruker – hele tiden. Og enda mer logisk: Hva er det politikere bør og skal gjøre? Jo, prate med folk – lytte til hva de mener og sier.

Prøve og feile
Antagelig er det slik at noen tar sosiale medier lettere enn andre, men det handler også om vilje til å prøve og lære samt feile.

På sistnevnte setter vi kanskje terskelen vel høyt for politikere. Når Jonas Gahr Støre får tyn i VG fordi han lenket feil i sin andre dag på Twitter: så blir det for dumt. Det blir egentlig for dumt uansett. Alle som sjekker sin egen egen twitter-logg de først ukene vet det kan være pinlig og trivielt. Men når politikere har brukt Twitter i fem måneder og fortsatt bare prater om vær og vind så er det grunn til å rope varsko.

PS! Hvor dumt er det å møte kunnskapsministeren uten å gi han et eksemplar av min egen bok Effektiv nettskriving ? Veldig, veldig dumt – mannen er jo sjef for pensumlistene i hele landet! Sender i posten @bardvegar

Les også:

Jeg begynner i Netlife Research

Fire unge netthoder

Som sikkert noen allerede har fått med seg: Jeg skifter jobb og begynner i Netlife Research 1. oktober. Ser veldig frem til det – samtidig er det også litt trist. Jeg sier farvel til tre jobbkjærester: Espen, Kathrine og Pål som jeg alle har jobbet med siden midten av 90-tallet.

Espen har jeg faktisk delt kontor med sammenhengende siden ’96. Kathrine og Pål har hatt små sidesprang i andre bedrifter, men samlet har vi tilbragt veldig mye tid sammen.

Kjipt. Jeg kommer til å savne. Skal ikke bli for nostalgisk, men de folka er verdt gull.

Hvorfor skifte jobb?
Jeg har lyst til å jobbe mer med innhold igjen. I A-pressen har jeg jobbet som prosjektleder/forretningsutvikler med utvikling og gjennomføring av webkonsepter. Det har gitt meg masse spennende erfaring i forhold til webutvikling, men jeg har paradoksalt nok jobbet mindre med innholdet enn tidligere.

Det var først etter utgivelsen av Effektiv nettskriving at jeg merket savnet. Jeg ønsker å jobbe mer med innhold igjen – og da gjennom å kurse, coache og dele av min erfaring. I praksis det samme som jeg gjorde i Origo fra 2002 til 2006.

Hvorfor så Netlife Research?
Strengt tatt tre grunner til at det ble Netlife Research: De har et ekspertmiljø på web som er unikt – i tillegg kjenner jeg mange folk der allerede, noen veldig godt som Are Halland og Eirik Hafver Rønjum. Og ikke minst: jeg ser et knallpotensiale for Netlife på innholdssiden – spesielt med samarbeidet de har med Gerry McGovern.

Jeg vet at innholdskompetansen jeg sitter på er unik – den passer også veldig bra i forhold til det Netlife jobber med. Med utgangspunkt i brukersentrert design har vi begge utviklet webløsninger – men fra forskjellige innfallsvinkler. Netlife med fokus på brukertesting, informasjonsarkitektur og design. Jeg med innholdskonsepter, opplæring og utvikling av tekster. Vi har også samarbeidet i flere sammenhenger og arrangerte Webdagene sammen i 2006.

Hva gjør Netlife på innholdssiden idag?
Gjennom samarbeidet med Gerry McGovern kjører Netlife blant annet Customer Carewords-prosjekter. Customer Carewords er en innholdsdrevet modell for utvikling av nettsteder som tar utgangspunkt i brukeroppgaver. Det lille jeg har sett av konseptet virker veldig imponerende. Netlife kjører også rådgiving rundt innholdsstrategi og innholdsutvikling.

Hva skal jeg så gjøre i Netlife?
Jeg skal jobbe med innhold og da først og fremst gjennom rådgiving, coaching og kurs. Min jobb er å få nye og eksisterende kunder av Netlife til å bli enda bedre på innholdssiden.

Det innebærer både å hjelpe dem strategisk samt praktisk med å få ansatte til å skrive bedre tekster. Målet er å bli det beste ekspertmiljøet på innholdsstrategi og innholdsutvikling i Norge.

Og selv om jeg mister tre jobbkjærester så hooker jeg snart opp med en gammel flamme. Are var nettjournalist i Origo fra 1995-1997. Nå er han informasjonsarkitekt i Netlife. Jeg vet vi får fyr på gamle gnister – vi har allerede samarbeidet om diverse arrangementer og lagd morro sammen.

Er det lov å bruke "lureingresser"?

Lokkeingresser

Tittelen og ingressen er sannsynligvis det viktigste du skriver når du jobber på web. Og det vanskeligste. Jeg mener det er skrivekunstens ekstremsport.

Det er mange måter å skrive titler/ingresser på. En av de jeg trekker frem i Effektiv nettskriving er det jeg kaller “lureingresser”. To eksempler på denne type ingresser er:

  • Se hvilke aksjer John Fredriksen kjøpte til røverpris på børsen
  • Her ser du vinnerne i TV-krigen på fredager

Dette er altså ingresser der du bevisst – gjerne av forskjellige årsaker – ikke drar frem det viktigste poenget. En grundig leser spør derfor – etter å ha lest boken:

Du gjentar mange ganger at det viktigste skal først. Du skal så klart og tydelig si hva dette dreier seg om med få ord. Og så åpner du døren på gløtt for ”lureingresser”?

Godt spørsmål. Og jeg skal forsøke å svare:

Begrepet “lureingress” er egentlig litt misvisende. Jeg tror kanskje “lokkeingress” er bedre og kommer til å endre i revidert utgave av boken. Jeg ser to bruksområder der denne ingressformen kan være fornuftig å bruke:

  1. Skape redaksjonell miks i en nettavis. Prinsippet om det viktigste først gir ofte veldig action-orienterte titler/ingresser. Det er bra, men kan også lett bli monotont. I enkelte tilfeller, i kuriøse eller magasin-saker, mener jeg derfor det kan være rom for å bruke andre virkemidler – som lokkeingressen. Jeg burde kanskje påpekt at den for guds skyld ikke bør brukes i store nyhetssaker. Men formen er krevende og er kanskje først og fremst forbeholdt aviser med en desk som kan redigering. Poenget er at dette er noe vi bruker unntaksvis for å skape variasjon og en redaksjonell miks som ikke virker for monoton.
  2. Tekster som skal formidle kunnskap. I kunnskapsrettede saker – type tipsorienterte saker – som jeg selv skriver mye av er det ofte vanskelig å finne ett poeng som skiller seg ut. Her er det gjerne flere poenger og det blir gjerne fort feil hvis saken blir for spisset. Jeg fortrekker derfor enkelte ganger å vinkle på hva du oppnår ved å lese saken – fremfor å bare trekke frem ett poeng. Eksempel: “Vi gir deg 7 tips til hvordan du skriver knakende gode tekster” eller “Lær hemmeligheten bak god nettskriving fra ekspertene. Vi viser deg triksene”.

Men husk! Det viktigste er å lære seg kunsten å skrive titler/ingresser med det viktigste først. Hvis du ikke behersker denne kunsten så vil jeg anbefale å trene på dette først – før du tester “lokkeingresser”.