Viser arkivet for mars, 2009

Derfor tapte Sesam søkekampen

Sesam

Sesam skulle servere det mest relevante innholdet til norske brukere, men tapte på hjemmebane mot Google.

Det er mange årsaker til at Sesam kaster inn håndkleet, men den udiskutabelt viktigste er at de ikke klarte å levere på det de lovte: Sesam skulle bli best på websøk i Norge. Det ble de aldri.

Riktignok er det nå lett å glemme glansen rundt Sesam da de ble lansert høsten 2005. I motsetningen til Gule Sider-konkurrenten Yelo, som ble lansert samtidig, sto Sesam frem som det nye, friske søket. Som ingen andre perfeksjonerte Sesam universalsøk-tankegangen, der de mikset treff fra websider med Wikipedia-treff, personsøk, nyheter og bilder – alt i ett og samme søk.

Problemet var at selve kjerneproduktet, websøket, aldri ble spesielt bra. De var ikke alene. Yelo og ABCsøk som ble lansert på samme tid slet med det samme. Alle satsningene hadde en fellesnevner: De brukte søketeknologi fra Fast.

Ingen tviler på den norske søkegiganten når det gjelder søk i strukturerte data. Men websider er ikke strukturerte data. Mye av jobben med indeksering av websider handler faktisk å gjøre ustrukturerte data til strukturerte. Hva er innhold på en side, hva er meny, hva er footerinformasjon? Dette fikk Sesam og Fast aldri dreis på.

Kom dårlig ut i tester
På oppdrag for en av konkurrentene til Sesam gjorde jeg og kollegaer en serie relevanstester over webindeksen i de norske søkemotorene fra høsten 2005 til høsten 2006. Dette var tester gjort på 100 søkeord- eller fraser innenfor vidt forskjellige segmenter. Resultatene var helt entydige: Sesam, Yelo og ABCsøk lå langt bak de amerikanske konkurrentene Google og Yahoo – på norske søkeord.

Det er kanskje ikke så rart: Relevans og evnen til å skille bra fra dårlig har fra dag 1 vært Googles konkurransefortrinn. I 10 år har selskapet trimmet algoritmen som skiller spam fra relevant innhold. Det er et forsprang som sannsynligvis koster mer enn de tapte 500 millioner å hente inn.

Først to år etter lanseringen tok Sesam konsekvensen av dårlig relevans og skiftet leverandør av websøk til Yahoo. Det var desverre for sent.

Starten på slutten
Når Sesam for ett år siden lanserte Nye Sesam og endret strategien til å bli en støttetjeneste for Schibsted-avisene var slaget tapt. Selskapet droppet ettsøkefelts-strategien, reduserte universalsøk-feelingen og gjemte bort nyhetssøket. Sesams unike egenskaper var så og si fjernet. (Og hvor ble de magiske ordene av, som de hadde i starten?)

Så hjalp det selvfølgelig heller ikke at de norske søkeutfordrerne aldri fikk fart på søkeordannonsering eller at de trodde de kunne slå Google hvis de hadde indeksert opp flere norske websider. En større mengde oppindekserte websider enn Google er en fin plan hvis du har knakende god relevans i søket. Er relevansen dårlig så er resultatet spam i søkeresultatet og enda mer manuell jobb.

I praksis hadde Sesam ett eneste konkurransefortrinn fra dag 1: et knakende godt nyhetssøk, men det var aldri nok til å nærme seg Google. Uten et godt websøk klarte de aldri å levere på det de skulle. Det kostet Schibsted 500 millioner.

Norske avisredaktørar ønskjer å bruke meir ressursar på nettet

I ei større nettundersøking som Mediebruket gjennomfører i norske aviser for tida, har enkelte resultat utkrystallisert seg etter at 73 avisredaktørar og nettansvarlege i aviser no har svart.

Ingen kioskveltar, men greitt å få det svart på kvitt:

På påstanden “Eg hadde ønskt at vi hadde brukt meir ressursar på nettet i vår mediebedrift” er 84 % “Heilt einig” eller “Litt einig”.
Berre 12 % svarar “Heilt ueinig” eller “Litt ueinig”.

64 % er ueinige i påstanden: “Vår mediebedrift brukar tilstrekkeleg med ressursar på nettet”.
29 % er einige. Resten svarar “Verken/eller”.

Les meir her.

Nettenester og funksjonalitet på ulike plattformer

Stadig fleire nettenester får eigne løysingar for mobil, i form av tilpassa nettsider eller applikasjonar, spesielt for iPhone. Mange av desse tenestene blir forenkla når dei kjem i mobilversjon, dvs. at store deler av funksjonaliteten forsvinn (sjå t.d. iPhone-applikasjonen nWeather for yr.no). På den andre sida er det mange av applikasjonane som med hell er tilpassa den mobile konteksten (t.d. iPhone-applikasjonen til Trafikanten), er enkle i bruk, og minimerer funksjonaliteten til det som er aller mest nødvendig. Men kan det vere eit problem at ein tar bort funksjonalitet i den mobile løysinga som brukarane er vant til frå nettsider? Er det nokon som har erfaringar som utviklarar eller brukarar av slike tenester, og tankar om kva som fungerer bra?

Derfor trenger ikke alle et nettsamfunn

Folkekokkene

I en tid der alle skal lage betablogger, Rema 1000 lager nettsamfunn og statsministeren er på Twitter er det kanskje på tide å stoppe opp og tenke litt. Trenger vi alle en blogg og er vi rustet til å håndtere sosiale medier?

Store deler av webnorge fintenker for tiden på hvordan de kan bruke sosiale tjenester på sitt eget nettsted. Ingenting galt med det. Sosiale medier gir spennende muligheter.

NRKbeta følger tidsånden med et innlegg idag der premisset er at vi alle skal gjøre som de: lage en transparent betablogg der vi lar brukerne slippe til på baksiden av organisasjonen.

La oss først ta NRKbeta: Jeg er kjempeimponert over hva de har fått til og har brukt de som en skryteeksempel i Effektiv nettskriving på hvordan en stor statsbedrift kan lykkes med bruk av sosiale medier.

Don’t belive the hype
Men: Jeg er ikke sikker på om alle er like godt rustet til å sette opp en blogg som NRKbeta. Og ikke minst er jeg livredd for at dette skal bli en motegreie vi gjør uten å tenke hardt rundt hvilken verdi en slik tjeneste faktisk gir. Problemet er at svært få innser hvor vanvittig mye arbeid det er å bygge opp sosiale tjenester. Og da prater jeg ikke om teknisk utvikling, men sosial røkting.

I noen måneder har jeg med et halvt øye fulgt tjenesten Folkekokkene, Rema 1000s brukerskapte kokketjeneste. Her kan du legge ut egne oppskrifter, diskutere mat med andre, knytte deg opp mot venner osv. I skrivende stund har tjenesten 1800 registrerte medlemmer. Uvisst hvor mange av dem som er aktive. Det virker ganske blodfattig.

Nå kjenner ikke jeg grunnideen, men enten har Rema 1000 is i magen og står løpet ut. Kanskje det blir en suksess, men magefølelsen min sier noe annet. Jeg mistenker at de undervurderer det menneskelige aspektet.

Kritisk med vertskap
En blogg, et forum eller et nettsamfunn må gro sakte og røktes. Det nytter ikke bare å aktivere knappen “add community” i publiseringssystemet. Utviklingen av sosiale tjenester må skje gradvis. Det krever mennesker med gode kommunikasjonsevner til å sette tonen og starte samtalen.

En av de mest undervurderte faktorene ved etablering av sosiale tjenester er behovet for et såkalt vertskap. Enten det er en blogg eller nettsamfunn, så er det nødvendig at noen står i døra og hilser gjestene velkommen.

The most difficult part is not the technology but actually getting the people to behave well. When first starting the community the Flickr team were spending nearly 24 hours online greeting each individual user, introducing them to each other and cultivating the community.

Sitatet er fra Caterina Fake, som var sentral i oppstarten av Flickr. I et intervju med magasinet .Net forteller Flickr-gründeren om hvor mye hardt arbeid som ligger bak fotodelings-tjenesten.

Det må være mennesker bak
Det vi fortsatt undervurderer er altså det sosiale aspektet ved slike tjenester. Vi tenker fortsatt teknisk rammeverk, utvikling og så får brukerne stå for innholdet. Det skal jo tross alt være brukerskapt!

All erfaring tilsier at en slik tilnærming går på trynet. Sosiale tjenester må røktes, spire og gro med utgangspunkt i dedikerte mennesker som lager tjenesten.

Prøv gjerne, men for all del sett på nok mennesker. Hvis ikke så tryner du.

Til slutt noen suksesshistorier vi kanskje kan lære av:

Se eyetrack-bilder i farger fra Effektiv nettskriving

Enkelte etterlyser, forståelig nok, farger på eyetrack-bildene i første kapittel i Effektiv nettskriving. Her får du heatmaps i farger fra de mest sentrale undersøkelsene som er vist i boken.

Punktlister sikrer oppmerksomhet — Punktlister gjør tekster mer lettleste, viser blant annet denne undersøkelsen gjennomført av Netlife Research. Lister skiller seg ut fra resten av teksten og er lette å få øye på.

Banner blindness — Den såkalte «banner-blindness»-effekten viser at annonser, eller felter der vi tror det er annonser, blir fullstendig neglisjert. Bildet er fra en undersøkelse gjennomført av Jakob Nielsen i 2007.

F-formet lesemønster — Vi leser websider i et F-formet mønster, viser undersøkelser fra Nielsen. Den øverste horisontale streken i F-en er plassert ved sammendraget eller ingressen.

Forklaring på en heatmap — Resultatene fra en eyetrack-undersøkelse kommer i form av en «heatmap» eller et varmekart på norsk.Et varmekart er et aggregat basert på resultater fra flere testpersoner.

Unngå dekorbilder — Bilder som ikke har noen direkte relevans til teksten, blir ignorert. Dekorbilder har samme effekt som reklame. Eksemplet viser et bilde fra undersøkelse gjennomført av Nielsen i 2005.

Vis korte webTV-klipp – unngå “snakkende hoder” — Snakkende hoder fungerer dårlig som webtv. Bruk webtv ved hendelser som best lar seg illustrere ved levende bilder.

Lenker i tekst fungerer bedre enn i bokser — Lenker integrert i selve teksten fungerer bedre enn lenker i egne bokser. Det viser en undersøkelse Netlife Research gjorde for A-pressen Interaktiv, på nettavisen til Romerikes Blad, høsten 2007.

Spørsmål til undersøking blant nettansvarlege i nyheitsmedier

No i starten av mars førebur eg ei gransking av ressursbruken i norske nettmedier, først og fremst nyheitsmedier der avis, radio eller TV er hovedproduktet.

Eitt av spørsmåla er: “Kor god meiner du nettstaden dykkar er på følgjande kvalitetar?”

  • Vesentlege nyheiter
  • Alltid oppdatert med siste nytt
  • “Nære” smånyheiter
  • Bidrag frå brukarane
  • Lenker til andre nyheitskjelder
  • Funksjon som startside
  • Nettdebatt
  • Store nasjonale nyheiter
  • Video laga av redaksjonen
  • Video laga av brukarane
  • Lydklipp frå redaksjonen
  • Lydklipp frå brukarane
  • Musikk
  • Bli referert og lenka til frå andre nettstader
  • Dagleg dialog med nettbrukarane (på nettet)
  • Nyttige tenester
  • Anna?

Kva anna bør eg ha med på lista, og kva kan eg evt. stryke? Alle innspel blir motteke med takk.

Eg har også med spørsmål om korleis ressursbruken er på nettet kontra hovedproduktet, om det har vore endringar i ressursbruken siste året, korleis ressursfordelinga burde vore ideelt sett, og om det er planar om å endre ressursbruken. I tillegg spør eg om publiseringsplattform, kjøp av tenester hos eksterne, inntening, dialog med lesarane/brukarane osv.

Ein del av undersøkinga vil skje i form av spørjeskjema på nettet, medan ein del vert teke som djupneintervju med nettansvarlege/redaktørar.

Om du har spørsmål som du ønskjer svar på, så tek eg dei gjerne med om dei passar inn i undersøkinga. Svara frå kvar enkelt blir sjølvsagt anonymisert, men eg kjem til å lage ein rapport med dei samla resultata.

Alle som bidrar her med spørsmål vil få tilbod om å få tilsendt rapporten samtidig med dei som har svart på undersøkinga. I tillegg vil den bli lagt ut til nedlasting på mediebruket.blogspot.com, truleg i løpet av april/mai 2009.

Fem tips fra Effektiv nettskriving

Effektiv nettskriving

Boken Effektiv nettskriving lærer deg hvordan du kan bruke tekst for å oppnå konkrete mål. Hvis noen spør om jeg kan summere opp boken i noen få punkter så vil det kanskje bli noe sånn som følger:

  • Content er kanonviktig, men likevel ikke “king”. Det er bare et virkemiddel for å nå målene dine. “Nettstedet er ikke et mål i seg selv, men et hinder for å nå de egentlige målene”, skriver Robert Hoekman Jr i boken “Designing The Obvious”. Vi kan si det samme om innhold. Innholdet er ekstremt viktig som verktøy. Men vi skal tenke på det som virkemiddel – ikke som underholdning for leseren.
  • Hva slags tekster vi skriver er et resultat av hva vi vil oppnå. Glem derfor debatten om du skal skrive kort eller langt eller om nyheter, salg eller informasjontekster er det beste. Skriv tekster utfra hva du mener tjener brukeren og din egen bedrift best. Det kan være kort eller det kan være langt – alt etter hva som er mest effektivt.
  • Nettet handler om innhenting av informasjon – ikke reklame. Du må derfor skrive salgstekster ut fra behov og tanke om brukerdialog. Lag uimotståelig innhold med engasjement og som gir nytte. De beste salgstekstene på web er aldri masete. De gir deg nyttig informasjon, svarer på alle dine ubesvarte spørsmål, understøtter behovet for trygghet og gir deg lyst til å kjøpe.
  • Et nytt medielandskap med sosiale tjenester krever ny tilnærming til innhold. Vi må tenke samtale og dialog. Brukerne er ikke lenger villige til å være passive mottakere av innhold. De ønsker å snakke tilbake til merkevarene og mediene. Innholdsarbeid på nett er derfor en pågående kontinuerlig prosess med leseren. Men ikke reduser dialogen til møteplasser på ditt eget nettsted, møt brukerne der de diskuteterer ditt merkenavn eller produkt enten det er Facebook, Origo, Twitter eller Nettby.
  • Før du tenker søkemotoroptimalisering, er du nødt til å spørre deg selv: Har jeg et konsept som fungerer? Har jeg innhold som brukerne setter pris på, svarer innholdet mitt på konkrete brukerbehov, eller er det døde websider som ingen besøker? Det er liten vits i å tenke søkemotoroptimalisering hvis du ikke allerede sitter på en skattkiste av godt innhold.

Se fullstendig innholdsfortegnelse for boken Effektiv nettskriving