Husker dere jeg stilte spørsmålet Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde? her, i denne sonen for litt over ett år siden?

Jeg er fortsatt drivende interessert i hverdagen og rollen til en webredaktør. I samarbeid med Kommunikasjonsforeningen har vi i Netlife Research laget en undersøkelse for å kartlegge nettredaktørens rolle og arbeidshverdag. Resultatene blir presentert på Webdagene 2010

Jeg ønsker å finne ut hvor mye reell makt en webredaktør egentlig har og i hvilken grad de har innflytelse i organisasjonen?

• I hvilken grad har webredaktøren et ansvar for websidene?
• Har webredaktøren lederansvar?
• Hvilket ansvar har nettredaktøren for innholdet på websidene?
• På hvilken måte preger omgivelsene i organisasjonen nettsidene?
• Hvor mange websider har webredaktøren ansvar for?
• Hvor mye tjener webredaktøren?

Så please, veldig fint hvis du gidder du å svare på undersøkelsen.

Delta i undersøkelsen og vinn gratispass til Webdagene

Deltar du i undersøkelsen er du med i trekningen av to gratis deltagerpass til Webdagene 2010. På forhånd takk for hjelpen!

Jeg har en yrkesskade. Jeg klarer ikke lese tekster uten å gjøre omformuleringer i mitt eget hode. Det handler ikke om skrivefeil, men hvilke poenger skribenten velger å trekke frem.

Sjekk dette skjermbildet jeg fikk opp på Vista-maskinen min hjemme:

Som du sikkert skjønner: dette er nettleservalget som Microsoft tilbyr sine brukere.

Hvis du bare ser på teksten: Hvilken nettleser ville du valgt? Jeg er ikke tvil. Google Chrome:

En ny, rask nettleser for alle internettbrukere

Men jeg ville droppet “ny” og skrevet om til:

En lynrask nettleser til alle internettbrukere

Din favoritt av de fem tekstene?

Dette er mer rettskriving enn nettskriving, men likefullt relevant: Hvordan skriver vi kreative merkevarenavn som PlayStation og iPhone?

Tidligere idag Twitter-siterte jeg Øyvind Holen på følgende:

RT @oyvindholen: Rettskrivning bør trumfe egennavn. Ellers tar språkanarkiet over. Jeg skrev ikke PrOfEsSoR AnArAd, selv om artisten ønskett det.

Jeg fikk lynraskt svar tilbake (uten at jeg rakk svare) og diskusjonen endte i raskt i om vi skal skrive “Iphone” eller “iPhone”. Mads Staugård kontret med:

@ovedalen @oyvindholen Norsk Språkråd er uenig. iPod SKAL skrives med liten “i” – http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Aktuelt/iPod-eller-Ipod/

Rettskriving er et belastet ord. Fra skolen av har vi lært at det er krøkkete regler som gjør det vanskelig å skrive. I praksis er det motsatt. Rettskriving er kjøreregler som skal øke forståelsen og lesbarheten til det vi prøver å kommunisere.

Personlig er jeg ikke veldig katolsk på dette, men jeg er kronisk motstander av å skrive firmanavn og produkter på måter som gjør det vanskeligere å lese. Derfor er jeg uenig med språkrådet.

• Jeg skriver “Ikea” – ikke “IKEA”
• Jeg skriver “Sparebank 1” – ikke “SpareBank 1”
• Og jeg skriver “Iphone” – ikke “iPhone”

Den siste er kanskje der jeg er mest på gli, antagelig siden flere skriver “iPhone” enn “Iphone”. Majoriteten vinner alltid, men gammel vane henger fortsatt igjen i en sliten journalist.

Derfor får tidligere nevnte Holen også siste ordet i debatten iPod vs Språkrådet.

@ovedalen @matsbs Pysene i Språkrådet legger seg selvsagt på rygg for Steve Jobs.

Fagfolk flest er flinke til å finne websteder med feil.

Jeg er hypp på å se om vi kan finne noen eksempler på gode websider. En web der avsender kommuniserer effektivt sitt budskap og oppnår målene.

Noen som har noen forslag på nasjonale eller internasjonale stjerneeksempler som kan inspirere?

Har du kontroll på innholdet på nettstedet ditt? Neppe, de fleste aner ikke hva de har av innhold. Det må du gjøre noe med, mener den amerikanske innholdseksperten Kristina Halvorsen.

– Det første du må gjøre er å kartlegge innholdet ditt. Hva har du? Og hvor stort er problemet ditt?

Vi har sjelden ressurser til å vedlikeholde og pleie innholdet. Jo mindre innhold du har, desto mindre har du å bekymre deg over.

- Du tror kanskje nettstedet ditt har 300 sider, mens det i virkeligheten har 1200. Hvor mange av disse sidene støtter virksomhetens målsetning og brukernes behov, spør Halvorson.
Slett innholdet

Slett innholdet
Et offentlig nettsted bør slette 90 prosent av innholdet. Dette sa jeg på Kvalitet 2009 i forrige uke. Jeg var helt seriøs. Kristina Halvorson mener amerikanske nettsteder sliter med det samme.

- Det største problemet med innhold på amerikanske nettsteder? Det er dårlig skrevet. Det tilpasset virksomheten, ikke brukerne.

- Men først og fremst er det for mye innhold. Alt for mye, sier Halvorson.

- Det nyttige innholdet er begravd og nærmest umulig å finne.

Hvor stort er problemet ditt?

PS: Du kan lese hele intervjuet i januar-utgaven av Kommunikasjon.

PS 2: Kristina Halvorson kommer til Oslo 9. februar. Bli med på hennes heldags-workshop om innholdsstrategi.

Det danske Fagbladet 3F har gjennomført en eyetrackundersøkelse i samarbeid med den danske bibliotekhøyskolen. Fagforbundet 3F organiserer lavt utdannede arbeidstakere. Mange av dem er såkalt lesesvake. Her er en video av øyebevegelsene til en av de gjennomsnittlige leserne til bladets nettutgave. En skikkelig tankevekker for nettskribenter.
/

Troll i arbeid

Når Mediebruket har halde førelesingar om bruk av sosiale medier for organisasjonar og bedrifter får eg ofte spørsmål om korleis dei bør moderere kommentarar som kjem på f.eks. bedriftsblogg. Mitt svar er at det lettaste er å lage synlege retningsliner på forumet/bloggen, slik at når nokon går over streken så kan de vise til brot på reglane. Det er god skikk å skrive f.eks.:

“Kommentaren er fjerna fordi den er i strid med retningslinene våre”, gjerne med link til reglane.

Her er framlegg på reglar som kan tilpassast etter behov (eg testa dei ut då eg var nettredaktør i Firda, og dei fungerte for meg):

Først kan du skrive noko om eventuelle captcha, eller at innlegg med eit visst antal lenkjer eller visse ord blir halde attende automatisk for moderering (dersom du har slik funksjon), eller t.d. at den som kommenterer må få godkjent ein kommentar før det er fritt fram utan førehandsmoderering.

Nyheitsmedier o.l. kan også ta med ei setning om:

Innlegg og svar på XXX.no representerer ikkje på nokon måte synet til XXX.

Deretter kan teksten vere f.eks.:

Du som skriv kommentar på XXX.no er forplikta til å diskutere saka, og ikkje å diskutere personen som eventuelt har skrive innlegget du vil svare på.
bq. Det er ikkje lov å skrive innlegg under falskt namn, men det er lov å bruke kallenamn (nick).

Skriv mest mogleg sakleg.

Innlegg som vert oppfatta som trakasserande, og som krenkjer privatlivets fred, namngjer privatpersonar eller omtalar grupper på bakgrunn av livssyn, nasjonalitet, utsjånad, rase eller privatliv på ein slik måte at dei kan kjenne seg truga eller uthengde, vil ikkje bli aksepterte.

XXX.no tillet ikkje innlegg som bryt med norsk lov ved at dei inneheld tekst, peikar til, eller bilete av noko som kan medføre straffeansvar, er ærekrenkjande, rasistisk, trugande, obskønt, pornografisk, eller på andre måtar i strid med norske lover. IP-adressa til innsendaren blir logga, og ved alvorlege overtramp kan tilhøva bli melde.bq. Kvar brukar har eit sjølvstendig strafferettsleg ansvar for innlegget sitt. Andre brukarar kan klage på innlegg dei meiner bryt med desse reglane, anten ved å klikke på “Klag på dette innlegget”, eller ved å sende e-post til: webmaster@XXX.no. Den som til ei kvar tid har moderatoransvar vurderer om klagen skal takast til følgje.

Trolling vert ikkje akseptert. Moderatorane kan definere det som trolling når ein brukar gjentekne gonger prøver å avspore debattar, medvite uroar diskusjonen med unødige spørsmål som har opplagte svar, prøver å setje andre brukarar opp mot kvarandre, og/eller skriv innlegg som utelukkande har til føremål å provosere andre brukarar. Viss moderatorane meiner at ein brukar skadar debattrådane meir enn vedkomande gagnar dei, så er moderator i sin fulle rett til å åtvare brukaren, fjerne rettigheiter og evt. utestenge brukaren. Målet med denne regelen er å verne om debattflyten i forumet og måten fleirtalet av brukarane ønskjer å nytte det på.

XXX.no har til ei kvar tid rett til, også på eige initiativ, å redigere eller fjerne innlegg som moderator meiner er i strid med desse retningslinene, eller å stenge ute brukarar som gjentekne gonger bryt reglane for desse sidene.

Med desse reglane bør det vere forholdsvis enkelt å halde nettsidene nokolunde reine for dei verste kommentarane. Men ikkje fjern innlegg berre fordi du er usamd, eller oppfattar eventuell kritikk som urettferdig. Hugs at poenget med å opne for kommentarar og debatt er å få tilbakemeldingar. Dersom du modererer for strengt er det til slutt ingen som gidd skrive kommentarar.

Eit anna råd er å skrive kommentarar sjølv, der du takkar dei som kjem med konstruktive innspel, og ignorerer dei som berre er ute etter å lage bråk.

Ver raus! Lykke til.

Innspel blir motteke med takk!

Sjå også mitt tidlegare innlegg:
Ulike typar vertskap på sosiale medier.

(Foto: Betsy Devine)

Effektiv markedsføring

Jeg skal holde foredrag om Effektiv markedsføring i sosiale medier på Webdagene. Poenget er å vise hvordan du kan skape interesse og brukerlojalitet rundt egne produkter på Twitter, Facebook og her i Origo.

Jeg kommer til å bruke min egen bok Effektiv nettskriving som case, men ønsker også innspill på andre gode eksempler.

Har dere eksempler fra Norge eller utland som bruker sosiale medier i markedsføringen så ønsker jeg å vite om det. Det kan være hva som helst – må ikke være bøker.

Litt mer om hva jeg skal prate om i foredraget:

• Nøkkelfaktorer for å involvere og engasjere målgruppen
• Hva som virkelig ikke fungerer i sosiale medier
• En stegforsteg-gjennomgang av hvordan du får maks effekt ut av sosiale medier
• Hvordan sette brukerinvolvering i system. Organisering av prosessen
• Hvilke sosiale medier som funker best til hva?

Men som sagt: Jeg vil gjerne ha innspill på eksempler på effektiv markedsføring i sosiale medier? Jeg kjenner en del eksempler selv, men vet at dere helt sikkert har mange jeg ikke kjenner. Tar også gjerne en setning om hvorfor de er flinke.

Smidige metoder

Her kommer noen grep til hvordan du kan heve kvaliteten på innholdet ved hjelp av smidige metoder. Tipsene er basert på diskusjon og innspill fra workshoppen “Smidig innhold” på seminaret 4 steg til websuksess.

Tilbakemeldingene fra workshoppen var veldig positive. Målet var å inspirere til idedugnad rundt hvordan vi kan få mer kvalitet og kontroll på innholdsarbeidet ved hjelp av smidige metoder. Så og si alle som var der innser det er vanskelig å holde høy kvalitet på innholdet over tid. Vi mangler rutiner og arbeidsmetoder for å kvalitetssikre innhold.

Her kan smidig hjelpe oss. Jeg har samlet ideer fra diskusjonene i syv relativt konkrete råd. Dette er fortsatt “under arbeid”, men håper dette kan dra oss litt videre:

1. Publiser raskt
   Har du skrevet en tekst så sørg for at den blir publisert så fort som mulig. Hvis den blir liggende eller dratt gjennom mange forsinkende kontroll-ledd blir det fort ineffektivt arbeid. Det er bedre å publisere raskt og deretter justere basert på statistikk, analyse og tilbakemeldinger – enn å bruke 2 uker på å knekke ut de siste 5 prosentene.
2. Publiser i små porsjoner
   Har du levert 100 tekster i en stor bulk rett før lansering av et nytt nettsted? Skriv heller tekster i små porsjoner – 5 av gangen eller mindre og deretter felles evaluering. Publiser de gjerne på gammelt nettsted før lansering av nytt. Testing – så tidlig som mulig – av innholdet er helt nødvendig for å lykkes. Skal vi lære av egne feil og justere kursen underveis er det nødvendig å skrive i små porsjoner og deretter justere.
3. Ha hyppige møter
   Lag faste møtepunkter for alle som jobber med innhold – både daglig og ukentlig. Kort møte hver dag – maks 15 minutter og et redaksjonsmøte en gang i uken der dere reviderer saker fra forrige uke og planlegger neste. Men husk: Etabler faste holdepunkter slik at møtene ikke glir ut. Aldri møter for møtets skyld. Daglig møter er for overblikk, ukentlig møte er for planlegging, justering og læring.
4. Sett læring i system
   Må du leie inn de samme folka til å holdet det samme kurset i nettskriving hvert år? Da er det kanskje på tide å sette læring i system så kan du heller leie inn de samme folka til å lære deg noe nytt. Bruk “inspect and adapt”-tankegangen til å lære opp resten av organisasjonen. Diskuter kvalitet – basert på erfaring og statistikk i ukentlig møte. Roter på hvem som skal evaluere. Inviter gjerne nøkkelpersoner i organisasjonen til å delta.
5. Legg bare til innhold av verdi
   Alt er ikke like viktig og kan ikke være det. Likevel ser vi gang på gang at adhoc-ønsker blir prioritert høyt i innholdsarbeidet. Lag en logg av innholdsønsker prioritert etter synkende viktighet. Sørg for at alle nye innholdsønsker vurderes opp mot eksisterende logg og innholdsstrategi. Sørg for at listen er synlig for alle beslutningstagere.
6. Maksimal synlighet
   Sørg for maksimal synlighet av innholdsarbeidet til resten av organisasjonen. Vis frem hvilke saker som til enhver tid scorer best i forhold til nøkkelmål – enten det er konvertering, sidevisninger eller unike brukere. Sørg også for at hvilke saker som er under produksjon eller i endring er synlige, hvilke saker er optimalisert og evt. endring etter optimalisering. Bruk skjermer eller tavler for å vise frem arbeidet.
7. Sørg for selvstyrte team
   Lag en deal med ledelsen: “Vi skal levere innhold som gir verdi mot selvråderett”. Teamet skal ta beslutninger om hvordan vi ved hjelp av innholdet kan løse strategiske behov. Det innebærer valg av innholdstype, utforming av innholdet og distribusjonskanal. Kort sagt virkemidler. Ledelse skal komme med prioriteringer og hvilke problemer som skal løses: “Hva kan vi gjøre for å øke salget av …”. Lykkes du med det siste får du en selvgående webredaksjon med sterk faglig tyngde, eierskap til innholdet og sjefer som smiler.

Det er et par forutsetninger som ligger til grunn for punktene her:

• Du må vite hva du vil med innholdet og for den saks skyld nettstedet hvis du skal bruke dette som en sjekkliste
• “Inspect and adapt”-tankegangen ligger som et fundament for de fleste av punktene. Hvis ikke du evner å justere underveis basert på statistikk og analyser så hjelper ikke punktene over.

Til slutt: Smidig er tidkrevende – alle med erfaring fra Scrum og smidig er enige om det. Ja, det gir høy kvalitet, men krever masse tid. Spørsmålet er om du er villig til å prioritere det?

Her kan du se presentasjonen fra workshoppen “Smidig innhold”:

Virker dette fornuftig? Jeg tar veldig gjerne en diskusjon på hvordan vi kan bruke dette?

Ove Dalen

På seminaret 4 steg til suksess på web neste torsdag (27/8) skal jeg holde en workshop om “Smidig innhold”. Vi skal se på hvordan vi ved hjelp av smidige metoder kan sikre at webredaksjonen leverer kvalitetsinnhold – ikke bare i prosjektet, men på en dagtildag-basis.

Mye av min prat kommer til å handle om samhandling, samskriving og hvordan sammen lage godt innhold. Her tror jeg mange tryner i myra ettersom det veldig sjelden eksisterer en kollektiv bevissthet rundt hva som er godt innhold og hvordan jobbe det frem.

Min erfaring er at webredaksjonene sliter med blant annet følgende:

• Manglende kollektiv bevissthet rundt kvalitet
• Skriver på hver sin tue – ikke i samme lokale
• Prater for lite sammen
• For få dedikerte skriveressurser
• Lite etterprøving av innhold basert på statistikk og analyse

Her kan smidig, og da Scrum som kjenner best, lære oss mye. Smidig er en utviklingsfilosofi, blant annet brukt i programvareutvikling, som skal løse de samme problemstillingene for de som programmerer.

Men Scrum og smidig er ukjent materie for mange av oss som ikke koder. Jeg tenkte derfor å gi dere en mulighet til å lese dere opp litt på smidig i forkant. Det gjør diskusjonene enklere i workshoppen.

Her er tre lenker som kan hjelpe dere videre:

• Agile software development – Wikipedia
• The agile manifesto
• Hva er egentlig scrum?

Smidig og Scrum er såvidt jeg vet ikke brukt i særlig grad systematisk for de som jobber med innhold. Det betyr ikke at det ikke er gjort, men siden ingen har dokumenterte erfaringer driver vi litt nybrottsarbeid.

Egne erfaringer
Jeg har ingen case, men kommer til å prate om erfaring fra egen bedrift. I Origo – den gang vi var et innholdsbyrå – hadde vi en veldig klar kollektiv bevissthet rundt hva som var godt innhold. Det resulterte i at jeg hele tiden kunne levere fra meg en sak til Espen, Kathrine og Pål og forvente at den ble bedre. Hvis det var gjort fem rettelser eller endringer så visste jeg at fire av dem var til det bedre. Ergo så kranglet jeg heller ikke på den siste.

Hvorfor hadde vi denne kollektive bevisstheten? Jo, fordi vi – hvertfall de første årene – kjørte verksteder hver uke der vi diskuterte saker vi hadde skrevet. I tillegg diskuterte vi faglige problemstillinger hver dag i skrivearbeidet. Og vi diskuterte ansikt til ansikt – sendte ikke bare mailer.

Dette er i praksis veldig mye av det samme som smidig forfekter.

Mer informasjon om seminaret:

• 4 steg til suksess på web
• Brukernes diktatur

Bård Vegar Solhjell

Hadde en fin prat med kunnskapsministeren idag om Twitter og sosiale medier. Anledningen var en sak i regi av VG om hvilke politikere som er flinke på Twitter og hvorfor.

Bård Vegar Solhjell er uten tvil best i klassen – hvertfall av topp-politikerne – og den som har levert best over tid, noe jeg også konkluderer med i VG-artikkelen. Foreløpig ingen bomber – dette vet alle som leser litt aviser og/eller er på Twitter.

Det som derimot er mer interessant er hvordan Bård Vegar forklarte sin suksess på Twitter. På direkte spørsmål om det lå noen strategi bak – et poeng jeg stresset når jeg ble intervjuet av VG – svarte han: – Nei, egentlig ikke.

Og det er litt morsomt. Jeg og sikkert mange andre som prater mye om kommunikasjon maser hele tiden om mål, strategi og viktigheten av å vite hva vi vil. Bård Vegar fortalte at han riktignok lenge har vært opptatt av sosiale medier, men hans Twitter-bruk er ikke et resultat av fintenking på bakrommet i SV.

Lett å komme i kontakt med folk
Derimot trodde han kanskje at hans personlighet passet godt til Twitter ettersom han var søkende, opptatt av å prate med folk og å lytte. Det høres ut som noe enhver politiker kan si, men jeg tror virkelig mannen. Rett og slett fordi jeg ser det er slik han bruker Twitter. Og som han sa: – Jeg skjønte veldig fort at Twitter var et perfekt medium for å komme i kontakt med folk.

Det er selvfølgelig også helt logisk. Twitter og andre sosiale medier er ikke noe du kan lese deg til. Det er noe du må delta i og oppleve selv for å lære. Og vi lærer mens vi bruker – hele tiden. Og enda mer logisk: Hva er det politikere bør og skal gjøre? Jo, prate med folk – lytte til hva de mener og sier.

Prøve og feile
Antagelig er det slik at noen tar sosiale medier lettere enn andre, men det handler også om vilje til å prøve og lære samt feile.

På sistnevnte setter vi kanskje terskelen vel høyt for politikere. Når Jonas Gahr Støre får tyn i VG fordi han lenket feil i sin andre dag på Twitter: så blir det for dumt. Det blir egentlig for dumt uansett. Alle som sjekker sin egen egen twitter-logg de først ukene vet det kan være pinlig og trivielt. Men når politikere har brukt Twitter i fem måneder og fortsatt bare prater om vær og vind så er det grunn til å rope varsko.

PS! Hvor dumt er det å møte kunnskapsministeren uten å gi han et eksemplar av min egen bok Effektiv nettskriving ? Veldig, veldig dumt – mannen er jo sjef for pensumlistene i hele landet! Sender i posten @bardvegar

Les også:

• Hvordan skrive sosialt?
• Hvorfor skal Jens være sosial?
• Derfor trenger ikke alle et nettsamfunn
• VG: Jens og Siv er kjedelige på Twitter

Fire unge netthoder

Som sikkert noen allerede har fått med seg: Jeg skifter jobb og begynner i Netlife Research 1. oktober. Ser veldig frem til det – samtidig er det også litt trist. Jeg sier farvel til tre jobbkjærester: Espen, Kathrine og Pål som jeg alle har jobbet med siden midten av 90-tallet.

Espen har jeg faktisk delt kontor med sammenhengende siden ’96. Kathrine og Pål har hatt små sidesprang i andre bedrifter, men samlet har vi tilbragt veldig mye tid sammen.

Kjipt. Jeg kommer til å savne. Skal ikke bli for nostalgisk, men de folka er verdt gull.

Hvorfor skifte jobb?
Jeg har lyst til å jobbe mer med innhold igjen. I A-pressen har jeg jobbet som prosjektleder/forretningsutvikler med utvikling og gjennomføring av webkonsepter. Det har gitt meg masse spennende erfaring i forhold til webutvikling, men jeg har paradoksalt nok jobbet mindre med innholdet enn tidligere.

Det var først etter utgivelsen av Effektiv nettskriving at jeg merket savnet. Jeg ønsker å jobbe mer med innhold igjen – og da gjennom å kurse, coache og dele av min erfaring. I praksis det samme som jeg gjorde i Origo fra 2002 til 2006.

Hvorfor så Netlife Research?
Strengt tatt tre grunner til at det ble Netlife Research: De har et ekspertmiljø på web som er unikt – i tillegg kjenner jeg mange folk der allerede, noen veldig godt som Are Halland og Eirik Hafver Rønjum. Og ikke minst: jeg ser et knallpotensiale for Netlife på innholdssiden – spesielt med samarbeidet de har med Gerry McGovern.

Jeg vet at innholdskompetansen jeg sitter på er unik – den passer også veldig bra i forhold til det Netlife jobber med. Med utgangspunkt i brukersentrert design har vi begge utviklet webløsninger – men fra forskjellige innfallsvinkler. Netlife med fokus på brukertesting, informasjonsarkitektur og design. Jeg med innholdskonsepter, opplæring og utvikling av tekster. Vi har også samarbeidet i flere sammenhenger og arrangerte Webdagene sammen i 2006.

Hva gjør Netlife på innholdssiden idag?
Gjennom samarbeidet med Gerry McGovern kjører Netlife blant annet Customer Carewords-prosjekter. Customer Carewords er en innholdsdrevet modell for utvikling av nettsteder som tar utgangspunkt i brukeroppgaver. Det lille jeg har sett av konseptet virker veldig imponerende. Netlife kjører også rådgiving rundt innholdsstrategi og innholdsutvikling.

Hva skal jeg så gjøre i Netlife?
Jeg skal jobbe med innhold og da først og fremst gjennom rådgiving, coaching og kurs. Min jobb er å få nye og eksisterende kunder av Netlife til å bli enda bedre på innholdssiden.

Det innebærer både å hjelpe dem strategisk samt praktisk med å få ansatte til å skrive bedre tekster. Målet er å bli det beste ekspertmiljøet på innholdsstrategi og innholdsutvikling i Norge.

Og selv om jeg mister tre jobbkjærester så hooker jeg snart opp med en gammel flamme. Are var nettjournalist i Origo fra 1995-1997. Nå er han informasjonsarkitekt i Netlife. Jeg vet vi får fyr på gamle gnister – vi har allerede samarbeidet om diverse arrangementer og lagd morro sammen.