Forum: Tips og råd

8 gode bøker om webinnhold

Er du fersk webredaktør og trenger faglig påfyll rundt innholdsarbeidet? Her kommer en liste over de viktigste bøkene om skrive for web og innholdsutvikling.

Først 5 bøker om nettskriving og innholdsstrategi

Letting go of the words – Ginny Redish
En drivende god bok om hvordan du skriver tekst på nett. Boken tar både for seg innhold fra et strategisk perspektiv og selve skrivingen.

Den er full av eksempler og går systematisk gjennom hva som skal til for å skrive bedre. Et must for alle som er opptatt av selve skrivejobben.

Killer web content – Gerry McGovern
Kanskje den viktigste boken i forhold til forståelsen av hva innhold er på nett. Innhold må løse oppgave, det må hjelpe brukeren løse problem.

Og ikke minst – det er innholdet som styrer, ikke design og fancy grafikk. Har du lest den selv? Gi den til sjefen i julegave.

Content strategy for the Web – Kristina Halvorson
Hva skal jeg med innholdet, hvem skriver jeg for og hvordan skal jeg vedlikeholde det? Kristina er årets mest omtalte ekspert på webinnhold og prater i denne boken fra et rent strategisk perspektiv.

Boken er i praksis en steg-for-steg veiledning i hvordan du etablerer en innholdsstrategi. Kristina skriver godt og går detaljert til verks. Men jeg savner eksempler.

Effektiv nettskriving – Ove Dalen
Jeg er ikke fan av skamløs selvpromotering, men er du opptatt av innhold på web så kommer du vanskelig utenom min egen bok. Ikke så mye mer å si enn at boken går i dybden på hvordan du skal utforme gode webtekster.

Har du et knapt budsjett kan du velge om du skal kjøpe denne eller “Letting go of the words”.

Skriv for nettet, kort og godt – Christine Calvert
Jeg har sans for denne lille boken fra Christine Calvert. Først og fremst fordi den holder hva den lover: det er en kort liten sak om hvordan skrive gode webtekster. Den er kortere enn min egen bok, men er fin som en kjapp innføring i nettskriving.

Calvert er nå ute med en revidert utgave. Jeg har enda ikke lest den, men stoler på at den holder kvalitetsnivået fra den første boken.

I tillegg gjør du smart i å lese følgende 3 bøker som riktignok bare indirekte omhandler innholdsarbeidet.

The strangers long neck – Gerry McGovern
Gerrys nye bok handler om hvordan identifisere de viktigste oppgavene på et nettsted. Boken er herlig konkret med masse caser og er uvurderlig for alle som ser nødvendigheten av prioriteringer. I praksis en mulighet for å drepe alle synsingen når du lager innhold. Kjøp, den er blodfersk.

Web analytics: an hour a day – Avinash Kaushik
Du kan skrive så bra du vil, men hvis du ikke har kontroll på effekten av innholdet så er det vanskelig å vite om det du gjør er bra eller ikke. Denne boken gir en knakende god innføring i hva du skal måle og hvordan.

Don’t make me think – Steve Krug
Dette er sikkert en gammel kjenning for mange av dere. Boken er ekstremt viktig i forhold til forståelsen rundt brukeratferd og hvordan vi forholder oss til nettsider. Bare ett av kapitlene tar for seg selve skrivingen, men det er ikke poenget: Bokens budskap utgjør grunnmuren for all kommunikasjon på nett.

Flere bøker som er verdt å lese? Kjør på, jeg tar gjerne i mot tips.

Det grusomme intranettet

”Intranett – sett under ett – er grusomme.” Det skriver en av våre amerikanske partnere, Kristin Zhivago, i kanskje beste intranett-artikkelen jeg har lest.

Typiske karaktertrekk ved et intranett er ifølge Kristin:

- Irrelevant innhold
- Utdatert innhold
- Dårlig navigasjon
- Ubrukelige verktøy

Kristin gir oss også business caset (forslag til norsk oversettelse av begrepet mottas med takk). Artikkelen er glimrende hvis du trenger skyts til å overbevise sjefen:)

God lesning: Intranets: That Giant Sucking Sound :)

Hvordan skrive webtekster som fenger

Det har blitt lite blogging det siste halvåret her på Nettskriving. Sønn #2 og ny jobb har stjålet mye tid. Håper å være tilbake nå – selv om jeg ikke kan love alt for mye. De siste to ukene har jeg skrevet innlegg på en del andre nettsteder.

Jeg kjenner flere av de som driver nettstedet Masterbloggen. De ønsket en tekst om hvordan de som skriver masteroppgaver kan skrive bedre webtekster.

Skrev derfor denne saken for Masterbloggen tidligere i uka: Slik skriver du webtekster som fenger

Alle kan skrive, men ikke alle kan fange leserens interesse. Det å skrive godt på nett handler om evne til å formidle, til å fortelle noe på en engasjerende og inspirerende måte. Og ikke minst finne de gode poengene.

Må webredaktøren bli tøffere?

For to uker siden blogget jeg på Klarspråk-sidene til Språkrådet om hvorfor vi ender med tekster som er uklare og upoengterte

Saken utløste en tankerekke rundt hvordan vi organiserer innholdsarbeidet. Vi har tidligere diskutert temaet her på Nettskriving: Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde?

Vi som jobber med webinnhold er ofte reaktive – vi venter på at noe skal skje – i steden for å ta kommandoen og definere hva slags innhold vi virkelig trenger. Resultatet er at vi blir publiseringsslaver som dytter ut innhold fra resten av organisasjonen – uten å prioritere.

Jeg følger derfor opp med saken Webredaktøren må bli tøffere på Iallenkelhet.no

Det webredaktørene virkelig trenger er to seksløpere og musikk av Ennio Morricone når de stiller i ledermøter. Kunnskap rundt webmediet og forretningsmål er det som regel nok av – det er hvordan håndtere resten av organisasjonen som er kjerneproblemet.

Jeg tar gjerne innspill på temaet. Som konsulent sitter jeg i glassbur – det er lett for meg å si hva webredaktøren skal gjøre. Det er vanskeligere å gjennomføre i praksis, men jeg er også rimelig sikker på at jeg treffer en nerve her.

Derfor fungerer ikke Google-pimping

Fail

Mange tror høy rangering på Google er en en garanti for websuksess. Jeg skal vise tre eksempler på saker fra norske nettsteder som scorer høyt hos Google, men som likevel feiler stygt hos brukeren.

Ett av nettstedene har drevet med det jeg kaller boling av nøkkelord. De to andre har skrevet tekster, men gjort det uten å tenke.

Poenget er uansett det samme – høy ranking på resultatsidene til Google blir gjerne sett på som et mål i seg selv, men det hjelper jo svært lite når innholdet ikke fungerer. Skal vi optimalisere for Google må vi ha et grunnkonsept som gir verdi til både brukerne og sjefen.

1. Hjelp! Vi ble fjernet fra Google
Klikk.no bruker ordet “risotto” 64 ganger i en sak som omhandler hvordan lage nettopp risotto. Saken, som er ført i pennen av TV-kokken Christoffer Sjuve, er et skrekkeksempel på såkalt boling av tekst. Se for eksempel denne setningen:

Men, for at en risotto skal være en risotto og ikke en vanlig risrett må man følge alle de strenge risotto-reglene (se nedenfor).

Målet med tekstboling er å komme høyt på trefflisten til Google på det aktuelle søkeordet. Problemet er at teknikken undergraver innholdet.

Teppebombing av samme nøkkelord virker unaturlig fordi vi vanligvis bruker synonymer for å skape variasjon. Klikk.no fortalte det hele var et eksperiment og mente at saken i en kort periode forsvant fra Google.

Problemet i mine øyne er likevel ikke Google. Problemet er at Klikk.no ødelegger sin egen merkevare, som er tuftet på god journalistikk, gjennom å skrive tekster skreddersydd for Google og ikke for brukeren.

2. Optimaliser helheten – ikke hver enkelt del
Forventer du en lang beskrivelsestekst om Grefsen når du søker på boliger på Finn.no i det samme området? Nei, vi ser etter boliger på Grefsen – ikke en forklaring på hva Grefsen faktisk er. Søker du derimot reise+hellas ender du fort hos turoperatøren Apollo som skal fortelle deg generell svada om Hellas som turistland – og gjemmer bort sine egne reisesteder.

Det var til den greske øyverdenen at Apollo startet sine første reiser. Og i dag kan vi med stolthet si at vi er markedsledende på Hellas! Gjennom årene har landet utviklet seg til et svært populært reisemål. Hit reiser du for å sole deg og bade på de svært vakre strendene, se den antikke kulturen og nyte den gode maten.

Strengt tatt mener jeg all tekst her skal bort. Det er destinasjonene som skal vises frem – ikke generell tekst som Hellas. Apollo er et klassisk eksempel der vi fyller kategorier med tekst og glemmer å tenke brukeroppgaver.

3. Når vi skriver uten å tenke
Tittelen på en sak skal fortelle hva den handler om. Hvis vi bevisst eller ubevisst skriver en tittel vi ikke har dekning for så blir vi gretne. Jeg søkte på Godkjente verksteder og fikk topp-plassering på saken med samme navn fra Statens Vegvesen.

Jeg forventet en liste over godkjente verksteder. I steden fikk jeg en sak som handler om tre ting:

  1. Hva som er hensikten med godkjenning av verksteder
  2. Hvordan jeg som forbruker kan sjekke om verkstedet er godkjent
  3. Kontakt regionvegkontoret hvis du er usikker på om ditt verksted er godkjent

Det er mye å si om saken, men hovedpoenget er at den gir innntrykk av å ha svar de likevel ikke har. I mine øyne er det to løsninger: enten så må de skaffe listen – det er åpenbart mulig, men sikkert vanskelig. Alternativt skrive om saken med en ny tittel og være tydeligere på hva egentlig saken handler om.

Jeg tror ikke Statens Vegvesen bevisst forsøker å snike seg frem på søkemotorene. Her er det mer snakk om “hodet under armen”, men resultatet er det samme: Misfornøyde brukere.

Du finner mer om innhold og søkemotorer i boken Effektiv nettskriving

Les også:

Hvordan skrive sosialt?

BloggCamp

Skriver du en blogg eller driver et diskusjonsforum skal du tenke innhold som er dialogdrevet, uformelt og direkte. Det handler om å vise personlighet og karakter. Tekst skal formidle menneskelige egenskaper.

Her kommer noen tips til hvordan du ved teksten kan dyrke frem gode nettsteder med personlighet. Tipsene er i all hovedsak de samme som jeg presenterte på Bloggcamp 09 i Kristiansand.

  1. Vær autentisk. Med Google, Facebook og all annen informasjon tilgjengelig: Det nytter ikke å gjøre seg til. Vis deg frem som den du er. Tekstene du skriver er starten på et forhold. By på deg selv, vis frem dine sterke sider og konfronter dine svake.
  2. Fjern markedspjatt. Skriv aldri skrytetekster der du forteller hvor strålende flink du eller bedriften er. Finner du det nødvendig å skrive at produktet er «verdens beste», så er det aldri det. Ta brukerne på alvor og gi informasjon som er relevant og nøktern.
  3. Vær engasjert. Sørg for at innholdet ditt får personlighet. Gi det farge og karakter. Det er forbausende lett å skille seg litt ut bare du tør å engasjere deg og by på deg selv. Flyselskapet Virgin Atlantic introduserer alle på nettsidene sine med meldingen: «Hello gorgeous».
  4. Vær høflig. Husk at brukerne ikke kjenner deg fra før. Selv om du kan være uformell og muntlig, så er det viktig at du er høflig. Du skal hilse, si «velkommen» når brukeren kommer og «takk for besøket» når de forlater nettstedet.
  5. Ta brukerne på alvor. Lær av brukerne. De sitter på en unik kompetanse og er en unik ressurs for innholdsarbeidet. Involver brukerne, og de blir dedikerte følgesvenner.
  6. Lenk naturlig. Lenker er webmediets byggesteiner. Lenk de ordene som er mest konkrete i forhold til målsiden og gir mest relevans.
  7. Skriv som om det betyr noe. Skriv som om det er betalende lesere som er i ferd med å si opp abonnementet, er tipset fra Dennis Mahoney i artikkelen How to Write a Better Weblog

Se også presentasjonen om Sosial nettskriving fra Bloggcamp

Les også:

Lær mer om sosial nettskriving i boken Effektiv nettskriving

Slik bruker du personas i webredaksjonen

Personas

Hvordan sikre at webredaksjonen hele tiden tenker målgruppe og ikke bare lager tekster etter eget ego?

Skal vi lykkes med innhold som løser konkrete mål må vi vite hvem vi skriver til. En hyppig brukt teknikk for å visualisere målgrupper er såkalte personas.

En persona er en fiktiv person med et navn, bilde, interesser, alder og bosted. Vi lager personas for å slippe å forholde oss til generiske målgrupper. Poenget er å lage konkrete, tydelige og troverdige representasjoner av abstrakte, generelle, demografiske data og målgrupper.

Men hvordan unngå at personas bare blir liggende i en skuff og ikke ordentlig integrert i skrivearbeidet, spør en leser av Effektiv nettskriving?

Godt spørsmål. Jeg forteller hvordan du skal bruke personas i skrivearbeidet i boken, men sier ikke noe om teknikker for å unngå at de blir liggende i skuffen og dø.

Her er svaret jeg ga henne på epost:

  1. Sørg for at alle som skriver blir godt kjent med de fiktive brukerne. Arranger en workshop der målet er å bli kjent med dem. Vektlegg personlighet og hva slags behov de har. Presenter de som virkelige mennesker av kjøtt og blod.
  2. Bruk aktuelle personas aktivt i arbeidet absolutt hele tiden. Bruk de f.eks på redaksjonsmøter og skriveverksteder. Diskuter de som de er virkelige personer. Hva har vi for “Karianne” i dag som passer hennes behov osv.
  3. Lag plakater. Heng opp aktuelle personas i felles redaksjonsrom, foran pult til webskribenter evt. på møterom slik at de alltid er synlige. Lag gjerne forenklet versjon av innholdet, men husk bilder.
  4. Lag en liten kortstokk evt. en liten brosjyre med de fiktive brukerne, som dere alltid har tilgjengelig, og som alle skrivende får utdelt.
  5. Bruk ekte navn – ikke bare “Kari Nordmann”.
  6. Prat aldri om brukere – sørg alltid for å bruke navn på personas når dere diskuterer målgruppen i møter.
  7. Bruk “autentiske” bilder av det som ser ut som ekte mennersker – unngå modellbilder og stockfoto når dere visualiserer personas. Men ikke bruk bilder av folk dere kjenner.

Kort fortalt: Gjør personas til en del av teamet. De skal være i hodet til de som skriver hele tiden.

Det er sikkert andre som har jobbet mer med bruk av personas enn undertegnede. Jeg tar derfor gjerne tilbakemeldinger på konkrete erfaringer.

Mer informasjon:

Se eyetrack-bilder i farger fra Effektiv nettskriving

Enkelte etterlyser, forståelig nok, farger på eyetrack-bildene i første kapittel i Effektiv nettskriving. Her får du heatmaps i farger fra de mest sentrale undersøkelsene som er vist i boken.

Punktlister sikrer oppmerksomhet — Punktlister gjør tekster mer lettleste, viser blant annet denne undersøkelsen gjennomført av Netlife Research. Lister skiller seg ut fra resten av teksten og er lette å få øye på.

Banner blindness — Den såkalte «banner-blindness»-effekten viser at annonser, eller felter der vi tror det er annonser, blir fullstendig neglisjert. Bildet er fra en undersøkelse gjennomført av Jakob Nielsen i 2007.

F-formet lesemønster — Vi leser websider i et F-formet mønster, viser undersøkelser fra Nielsen. Den øverste horisontale streken i F-en er plassert ved sammendraget eller ingressen.

Forklaring på en heatmap — Resultatene fra en eyetrack-undersøkelse kommer i form av en «heatmap» eller et varmekart på norsk.Et varmekart er et aggregat basert på resultater fra flere testpersoner.

Unngå dekorbilder — Bilder som ikke har noen direkte relevans til teksten, blir ignorert. Dekorbilder har samme effekt som reklame. Eksemplet viser et bilde fra undersøkelse gjennomført av Nielsen i 2005.

Vis korte webTV-klipp – unngå “snakkende hoder” — Snakkende hoder fungerer dårlig som webtv. Bruk webtv ved hendelser som best lar seg illustrere ved levende bilder.

Lenker i tekst fungerer bedre enn i bokser — Lenker integrert i selve teksten fungerer bedre enn lenker i egne bokser. Det viser en undersøkelse Netlife Research gjorde for A-pressen Interaktiv, på nettavisen til Romerikes Blad, høsten 2007.

Slik blir du frisk fra nyhetssyken

Arbeidstilsynet

Dytter du ut nyheter uten at du helt hvorfor lider du sannsynligvis av det mange kaller nyhetssyken . Men før du kaster nyhetene i søpla skal du vite at kjerneproblemet ikke er hva slags genre du skriver.

Nyhetene i seg selv er ikke selve problemet. Nyhetssyken er bare et symptom. Manglende bevissthet rundt hva vi vil oppnå med innholdet er kjerneproblemet. Vi skriver nyheter fordi vi ikke vet annet. De fleste webtekster er desverre skrevet med hodet under armen.

Spør deg selv hvorfor du skriver en sak. Hvis svaret er i nærheten av eksemplene under bør du revurdere målene:

  • Få informasjon ut på nett
  • Ha vårt på det tørre
  • Vise frem hva vi gjør
  • Være til stede på nett
  • Få flere besøk til nettsidene

Målene over er passive. “Få flere besøk til nettsidene” høres vel og bra ut, men spørsmålet er “besøk fra hvem”? Ønsker du pensjonister hvis du selger mobilabonnement i bedriftsmarkedet? Neppe. “Være til stede” er desverre fortsatt en sentral grunn til at mange er på nett, men “hva vil vi med å være tilstede”?

Vi må vite hva vi vil med innholdet, hva vi ønsker å oppnå med det og hvorfor vi i det hele tatt skriver. Hver eneste tekst skal ha et mål.

Det kan for eksempel være:

  • Selge mer
  • Tilby bedre tjenester for kunden
  • Redusere antallet kundehenvendelser
  • Bygge relasjoner med kundene, skape tillit
  • Gjøre seg kjent med kundene
  • Bygge merkevare

Hvorfor sliter vi sånn med dette? Noe av årsaken er at mange som skriver har journalist- eller informasjonsbakgrunn. Tekster med definerte mål er desverre litt utenfor radaren. Vi er vant til å fortelle og informere gjerne i form av nyheter – kanskje en pressemelding. Markedssiden er desverre ikke stort bedre og serverer fortsatt oppblåst salgspjatt.

For å lykkes er vi derfor nødt til å forene markedssidens måltankegang med journalistikkens edruelighet og bloggens personlighet. Først da driver vi med effektiv nettskriving.

Les også:

Rabatt på webinar

Mental Models

På vegne av Louis Rosenfeld: Ta ein titt på webinar-serien Future Pratice UX, og bruk gjerne rabattkoden HALLANDWBNR for å få 25% rabatt.

Rosenfeld Media har så langt gitt ut to Nettskriving-relaterte bøker:

Begge bøkene blir presentert av forfattarane i denne webinar-serien, og DRM-fri versjon av dei respektive bøkene er inkludert i prisen.

Webinaret med LukeW gikk av stabelen 13. november, mens Indy Young presenterer boka si 11. desember.

Hvordan gjøre kompliserte tekster forståelige

Statsbudsjettet

Sliter du med kompliserte tekster som ingen skjønner noe av? Vi gir deg noen tips til hvordan du kan gjøre det vanskelige mer forståelig.

Eksperter har en tendens til å skjule seg bak sjargong, faguttrykk og et unødvendig vanskelig språk. Resultatet er ofte tekster som er ugjennomtrengelige. Paradokset er at vi sjelden kritiserer kompliserte tekster ettersom vi er redd for å vise at vi ikke forstår.

I praksis bør det være omvendt. Det er skribenten som er skyldig hvis vi som lesere ikke skjønner. Vi må derfor tilpasse oss målgruppens behov.

Her kommer noen tips til hvordan vi kan gjøre kompliserte tekster litt mer forståelige:

Sett punktum
Lag korte setninger og sett punktum der du føler for en pause. Kompliserte tekster har en tendens til å bli enda vanskeligere på grunn av setninger som aldri slutter. Det ødelegger lesbarheten og gjør teksten enda vanskeligere å forstå. Tenk en tanke per setning. Les setningen gjerne høyt.

Setningen under kunne med fordel vært brutt opp i flere med punktum.

Melding om eierskifte med original underskrift fra tidligere og ny eier, fortrinnsvis gitt på vognkortets meldingsdel eller en salgsmelding (“Melding om kjøretøy som skifter eier”/ “Melding om køyretøy som skiftar eigar”) (se link nederst på siden), leveres/sendes en av Statens vegvesens trafikkstasjoner senest 3 dager etter eierskiftet.

Det viktigste først
Prinsippet om det viktigste først gjelder ikke bare for artikkelen. Det gjelder også i selve setningen. Start alltid setningen med de viktigste ordene først – ikke det kjedeligste, som under:

I henhold til vedtak fattet i Universitetsstyret 11.05.2006, er senter for Rettsinformatikk (SERI) og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) fra og med 01.08.2008 organisatorisk en del av institutt for privatrett.

Vi kan lett skrive om:

Senter for Rettsinformatikk (SERI) og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) er fra og med 01.08.2008 organisatorisk en del av institutt for privatrett.

Strengt tatt behøver ikke “I henhold til vedtak” engang være med. Hvis det er tvingende nødvendig så ta det med etter vi forklarer hva som faktisk har skjedd.

Aktiviser språket
Spesielt akademiske- og offentlige tekster innholder ofte et passivt språk. Et aktivt språk er lettlest – passivt språk er tungt og vanskelig å lese. Det er ofte vanskelig å vite hvem som gjør hva. Her kommer noen eksempler:

Saken skal underlegges vår vurdering – skriv heller: Vi skal vurdere saken

Vedtaket kan påklages – skriv heller: Du kan klage på vedtaket

Når du skal løse opp en passivkonstruksjon, må du spørre: Hvem er det som utfører eller kan utføre handlingen her? Hvem gjør hva. En fordel med aktive setninger er at de som regel også blir kortere.

Grupper teksten i logiske blokker
Sørg for at avsnitt blir inndelt i logiske blokker. Grupper artikkelen i undertemaer. Det gjør teksten enklere å skanne og lettere å lese. Tenk en tanke per setning – ett tema per avsnitt.

Se eksempel fra Toll.no på tekst som er inndelt i logiske undertemaer: Årsavgift på motorkjøretøy

Unngå paranteser og skråstrek
Tekster som brytes opp av paranteser og stråstreker blir ofte unødvendig vanskelige å lese. Spesielt juridiske tekster har en tendens til å bli omstendelige ettersom de gjerne skal være 100 prosent korrekte:

…eller stilt til rådighet for varemottaker uten tollvesenets mellomkomst (tillatelse) i strid med gjeldende bestemmelser om innførsel, transittering/ forpassing, godsregistrering, tollagring og utlevering av varer…

Styr unna sjargong
Bruk ord og uttrykk som målgruppen kjenner seg igjen i. Ta det aldri for gitt at “alle” skjønner fagterminiologi. Her kommer et eksempel:

Vi skal påse at stønader som tilståes, utbetales i samsvar med det vedtaket som er fattet

I dette tilfellet betyr “tilståes” å bevilge. For de fleste vil ordet “tilstå” ha en helt annen mening. Hvis du må bruke ord som ikke umidelbart alle skjønner så forklar gjerne – med innskutte setninger – som i dette tilfellet:

Fedrekvote (tidligere kjent som pappapermisjon)

Forsiktig med forkortelser
Mange forkortelser er enkle å skjønne. Men ikke alle forstår at iht. betyr “i henhold til”. Enkelte ganger kan det også bli for mange forkortelser på en gang. Teksten likner mer på programmeringskode enn en setning.

FTUene i de tre fylkene har drøftet felles trafikksikkerhets-problemstillinger i forhold til NTP, og gir følgende felles uttalelse:

Forkortelser bør i all hovedsak skrives helt ut. Hvis det er snakk om akronymer så skriv de helt ut første gang med forkortelsen i parantes. Deretter bare forkortelsen.

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er det største av de tre instituttene som nå evalueres…NUPI arbeider også for økt opplysning og interesse for slike spørsmål.

Slik får websiden din flere lesere

Advokatenhjelperdeg.no

Unikt kvalitetsinnhold er sannsynligvis den viktigste årsaken til høy ranking – både hos Google og blant leserne. Men hvordan lager du websider med linkverdig innhold?

De fleste er etterhvert enige om at det er godt innhold som er drivkraften bak besøk på nettstedet ditt. Men det holder ikke bare med aktivt språk, skannbare tekster og søkemotorvennlige lenker. Vi må fange leseren med interessent innhold. Spørsmålet er – hva kjennetegner fengende innhold og hvordan lager vi det?

Det finnes ingen entydig fasit. Det som er best i klassen innen en bransje kan være dårlig i en annen. Her kommer likevel noen ideer til hvordan du kan servere kvalitetsinnhold som skaper varige relasjoner.

Tenk informasjon som er unik
Server innhold som ingen andre har. Se på konkurrentene – hva er det de mangler og hva er det du som bruker savner. Alt behøver ikke være unikt, men det er en fordel hvis du serverer noe som ingen andre har. Unikt innhold, som ikke finnes andre steder, er den beste garantien for mer trafikk.

Unikt innhold koster tid, men bruk av tid er eneste vei å gå. Som webguru Seth Godin skriver i eboken Money for nothing

If you build a page and use almost no effort, rely on defaults, write as little as you can, find no original links and copy and paste text from Amazon, don’t be at all surprised if you don’t get any traffic. In a world of millions of choices, you don’t deserve any traffic, do you?

Poenget hans er: skal du skille deg ut koster det tid. Det er bra, fordi det skiller klint fra hvete. Det gjør det også vanskeligere å jukse seg til høye plasseringer på Google.

Sørg for at innholdet dekker brukerbehov
Det finnes strålende informasjon der ute som ikke er relevant for andre enn skribenten. De fleste er på nett fordi de ønsker å løse et problem. De jakter på informasjon, løsninger, kunnskap eller vil kjøpe et produkt eller møte andre mennesker. Som tilretteleggere av innhold må vi løse brukerens problem eller i det minste bidra til å løse det.

Lag websider som funker som endestasjoner
Lag websiden som gir svar på det viktigste innen et tema eller emne – på engelsk gjerne beskrevet som “onestoppages”. Det kan godt være store informasjonsmengder. Men unngå å bli for vid i tematikken – det er viktig å holde seg til ett tema. Husk også at en endestasjon ikke ekskluderer lenker videre – tvert imot. Lenker til andre nettsteder med relevant informasjon er bra – ikke dårlig.

Eskempel: Advokatforeningen har laget siden Advokatenhjelpderdeg.no som tilbyr juridisk hjelp til forbrukere. Sidene er skrevet av jurister, men for ikke-jurister og har en rekke utmerkede eksempler på Onstoppages. Se Skilsmisse skaper problemer med arv

Bruk ekspertkompetanse
Finn eksperter i egen organisasjon eller utenfor, som kan tilføre unik informasjon til nettsiden. Ekspertene kan skrive selv, de kan revidere hva du selv skriver eller fungere som intervjuobjekter.

Eksempel: De beste norske websidene om skatt på firmabil lages ikke av et forbrukernettsted, men Toyota Finans. Selskapet har en egen bilogskatt-seksjon på websidene. Seksjonen oppdateres av Jan Traaseth som jobber i selskapet. Suksessen skyldes ene og alene at ingen andre i Norge har mer peil på firmabilskatt enn Traaseth.

Server informasjonen i et ikke-kommersiellt format
Hvis du gir leseren inntrykk av at innholdet er der for å pushe dine egne produkter så har du tapt. Gi leseren genuin merverdi i form av ikke-kommersiell informasjon.

Husk også at godt innhold krever oppdaterte sider. Tidligere nevnte Seth Godin opererer med tre u’er for god innhold: Unique, usefull og updated. Skriver du strålende sider om firmabilskatten må sidene oppdateres i takt regelverket. Det gjør Toyota Finans.

Mer informasjon:

Annonse