Hvordan gjøre kompliserte tekster forståelige

Statsbudsjettet

Sliter du med kompliserte tekster som ingen skjønner noe av? Vi gir deg noen tips til hvordan du kan gjøre det vanskelige mer forståelig.

Eksperter har en tendens til å skjule seg bak sjargong, faguttrykk og et unødvendig vanskelig språk. Resultatet er ofte tekster som er ugjennomtrengelige. Paradokset er at vi sjelden kritiserer kompliserte tekster ettersom vi er redd for å vise at vi ikke forstår.

I praksis bør det være omvendt. Det er skribenten som er skyldig hvis vi som lesere ikke skjønner. Vi må derfor tilpasse oss målgruppens behov.

Her kommer noen tips til hvordan vi kan gjøre kompliserte tekster litt mer forståelige:

Sett punktum
Lag korte setninger og sett punktum der du føler for en pause. Kompliserte tekster har en tendens til å bli enda vanskeligere på grunn av setninger som aldri slutter. Det ødelegger lesbarheten og gjør teksten enda vanskeligere å forstå. Tenk en tanke per setning. Les setningen gjerne høyt.

Setningen under kunne med fordel vært brutt opp i flere med punktum.

Melding om eierskifte med original underskrift fra tidligere og ny eier, fortrinnsvis gitt på vognkortets meldingsdel eller en salgsmelding (“Melding om kjøretøy som skifter eier”/ “Melding om køyretøy som skiftar eigar”) (se link nederst på siden), leveres/sendes en av Statens vegvesens trafikkstasjoner senest 3 dager etter eierskiftet.

Det viktigste først
Prinsippet om det viktigste først gjelder ikke bare for artikkelen. Det gjelder også i selve setningen. Start alltid setningen med de viktigste ordene først – ikke det kjedeligste, som under:

I henhold til vedtak fattet i Universitetsstyret 11.05.2006, er senter for Rettsinformatikk (SERI) og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) fra og med 01.08.2008 organisatorisk en del av institutt for privatrett.

Vi kan lett skrive om:

Senter for Rettsinformatikk (SERI) og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) er fra og med 01.08.2008 organisatorisk en del av institutt for privatrett.

Strengt tatt behøver ikke “I henhold til vedtak” engang være med. Hvis det er tvingende nødvendig så ta det med etter vi forklarer hva som faktisk har skjedd.

Aktiviser språket
Spesielt akademiske- og offentlige tekster innholder ofte et passivt språk. Et aktivt språk er lettlest – passivt språk er tungt og vanskelig å lese. Det er ofte vanskelig å vite hvem som gjør hva. Her kommer noen eksempler:

Saken skal underlegges vår vurdering – skriv heller: Vi skal vurdere saken

Vedtaket kan påklages – skriv heller: Du kan klage på vedtaket

Når du skal løse opp en passivkonstruksjon, må du spørre: Hvem er det som utfører eller kan utføre handlingen her? Hvem gjør hva. En fordel med aktive setninger er at de som regel også blir kortere.

Grupper teksten i logiske blokker
Sørg for at avsnitt blir inndelt i logiske blokker. Grupper artikkelen i undertemaer. Det gjør teksten enklere å skanne og lettere å lese. Tenk en tanke per setning – ett tema per avsnitt.

Se eksempel fra Toll.no på tekst som er inndelt i logiske undertemaer: Årsavgift på motorkjøretøy

Unngå paranteser og skråstrek
Tekster som brytes opp av paranteser og stråstreker blir ofte unødvendig vanskelige å lese. Spesielt juridiske tekster har en tendens til å bli omstendelige ettersom de gjerne skal være 100 prosent korrekte:

…eller stilt til rådighet for varemottaker uten tollvesenets mellomkomst (tillatelse) i strid med gjeldende bestemmelser om innførsel, transittering/ forpassing, godsregistrering, tollagring og utlevering av varer…

Styr unna sjargong
Bruk ord og uttrykk som målgruppen kjenner seg igjen i. Ta det aldri for gitt at “alle” skjønner fagterminiologi. Her kommer et eksempel:

Vi skal påse at stønader som tilståes, utbetales i samsvar med det vedtaket som er fattet

I dette tilfellet betyr “tilståes” å bevilge. For de fleste vil ordet “tilstå” ha en helt annen mening. Hvis du må bruke ord som ikke umidelbart alle skjønner så forklar gjerne – med innskutte setninger – som i dette tilfellet:

Fedrekvote (tidligere kjent som pappapermisjon)

Forsiktig med forkortelser
Mange forkortelser er enkle å skjønne. Men ikke alle forstår at iht. betyr “i henhold til”. Enkelte ganger kan det også bli for mange forkortelser på en gang. Teksten likner mer på programmeringskode enn en setning.

FTUene i de tre fylkene har drøftet felles trafikksikkerhets-problemstillinger i forhold til NTP, og gir følgende felles uttalelse:

Forkortelser bør i all hovedsak skrives helt ut. Hvis det er snakk om akronymer så skriv de helt ut første gang med forkortelsen i parantes. Deretter bare forkortelsen.

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er det største av de tre instituttene som nå evalueres…NUPI arbeider også for økt opplysning og interesse for slike spørsmål.

Vist 2001 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Veldig bra. Jeg sender videre :-)

I serien lange og uforståelige setninger som definitivt trenger et punktum. Denne slår alle rekorder:

Varesendinger som ved innførsel til Norge, eventuelt etter godsregistrering, transittering eller forpassing, blir disponert over eller stilt til rådighet for varemottaker uten tollvesenets mellomkomst (tillatelse) i strid med gjeldende bestemmelser om innførsel, transittering/ forpassing, godsregistrering, tollagring og utlevering av varer, og som derfor senere blir fortollet i samsvar med reglene i tolloven §§ 32, 56 eller 57, skal normalt ikke gis preferansetollbehandling selv om tilfredsstillende opprinnelsesbevis blir fremlagt.

Annonse

Nye bilder