Hvorfor skal Jens være sosial?

Yndlingskollega Ove Dalen refser statsminister Jens Stoltenberg for å være passiv og kjedelig på tjenester som Twitter, Origo og Facebook under BloggCamp ’09, ifølge VG.

- På Twitter fremstår Jens Stoltenberg som lite ekte. Det er som å lese en politisk programerklæring hele tiden, og det gjør at det blir sørgelig kjedelig, mener Ove som etterlyser en mer personlig statsminister.

Men hvordan vil vi at statsministeren eller andre politikere bør være til stede på nett? Vil vi ha en jovial fyr som snubler gjennom livet og deler det med oss velgere?

Dette er nytt land for oss som jobber med sosiale medier og webkommunikasjon. La oss snakke om det.

Personlig tror jeg det er ukjente politikere som har mest å hente – og mest å tilføre oss velgere og samfunnsdebatten – på digitale arenaer. En aktiv 4. kandidat i Buskerud som går i dialog med motstandere, pressgrupper og velgere på nett, gir oss et bedre bilde av om dette er en fyr vi vil stemme inn på tinget eller ikke.

Om Jens punkterer eller sliter med sokkaseg så er det kuriøst moro, men ikke viktig for ham eller oss. Og skulle, gudforby, maktelitens personlige meldingene være konstruert av profesjonelle kommunikasjonsrådgivere, så blir det klamt og vemmelig. Da foretrekker jeg kalde, harde programerklæringer.

Vist 1644 ganger. Følges av 13 personer.

Kommentarer

Twitter er ei tjeneste som byggjer på dialogen. Ove Dalen har rett. Dersom ikkje folk bruker det for å gå i dialog, så har dei ingenting der å gjera. Prøvde sjølv å spørre Jens korleis det var på tur i Odda, inget svar, eg kjem ikkje til å spørre om noko som helst igjen.

Det flotte med sosiale medier er at politikarane må endra måten dei kommuniserer på, både i debattprogrammer og til folk. Deira store utfordring er å framstå som mennesker, ikkje maskiner som har lært seg debatteknikkar. Ved å vere aktive brukarar av nettet, kan dei på enkel måte visa fram kven dei er, kva dei står for og tørra å vera personlege. Det er eit flott verktøyskrin for dei som har teft (@bardvegar), medan andre (@jensstoltenberg) fell gjennom.

Jeg tror jeg er litt enig med begge to. Jeg vet ikke om jeg trenger en personlig Jens – og fremtidens “Jens” vil jo en gang ha vært en 4. kandidat vi forhåpentlig har blitt kjent med. Men når politikere først bestemmer seg for å henge seg på sosiale medier, vil jeg gjerne at de skal være der på noenlunde samme premisser som oss. Om Jens dukket opp på en fest jeg var på, liret av seg noen fraser, men snudde ryggen til så snart noen kom med oppfølgingsspørsmål, så ville jeg jo også foretrukket at han bare hadde blitt hjemme.

Jeg tror du har helt rett, Espen – at det er de mindre etablerte som har mest å hente ved å være aktiv i de sosiale rommene, rett og slett fordi de har mest å vinne.

Men hvis vi nå skal legge det punktet til side – interessant som det er – og heller konsentrere oss om toppenes tvitring, så er det en del interessante elementer å hente fra Obama, nettopp fordi han selv personlig neppe har skrudd svært mange setninger på Twitter. Den er det faktisk de profesjonelle kommunikatørene i staben hans som tar hånd om, men de klarer følgende: å få ham til å fremstå menneskelig i dialogen – for eksempel ved å poste slike ting som dette:

RT @whitehouse WH Facebook page exclusive: President Obama backstage before ordering Colbert’s head-shave http://bit.ly/19UuAB

De gode kommunikatørene gjør Obama menneskelig. Dårlige kommunikatører lager programerklæringer og lenker til pressemeldinger. Det er pressemeldingene oversatt til 140 tegn som er twitterkontoen @jensstoltenbergs problem…

Med ny helsereform skal folk få mer, bedre og tidligere helsetjenester. Bl.a. foreslår vi nå 240 mill kr til forebygging http://bit.ly/L1Mqp

… ikke det som politisk rådgiver Mina Gerhardsen synes å tro er kjernen i Oves kritikk – som hun talende sier hun “ikke forstår”. Jeg tror henne. Jeg tror faktisk at Arbeiderpartiet ikke forstår kritikken – for dersom de hadde forstått den, hadde de måttet ta grep allerede. @jensstoltenberg tvitrer på samme måte i dag som han gjorde det da han debuterte. Fra VG-saken.

Gerhardsen sier hun tror folk skjønner at ikke Stoltenberg har kapasitet til å legge ut alle oppdateringene selv.

Ja, det skjønner vi. Det er ikke det som er problemet. Problemet er, at dersom Twitter og Facebook er “en måte for han å holde kontakt med folket på” – så gjør han/rådgiverne hans det feil.

Lær av regjeringskollega Bård Vegar Solhjell, som gjør det riktig. Han går i dialog med folk. Han går VG Nett i rette på bloggen sin og får svar fra redaktør Espen Egil Hansen. Forbilledlig.

Her er Solhjells hittil siste tvitring, med en hilsen til konferansen hvor Ove la frem sin kritikk av @jensstoltenberg.

vonar @thomasmoen og dokke andre har det bra der nede på #bloggcamp, og at veret er betre enn her i Saksumdalen. Helsar!

Det kan godt hende noen andre har skrevet den (selv om, for det det er verdt, så virker dette ekte) – men det spiller ingen rolle. Solhjell fremstår både som menneskelig og som en som har skjønt tegninga. Det selger politikken hans uendelig mye bedre enn å stable om poenget i pressemeldingen til 140 tegn inkludert lenke.

(En helt annen ting er at slaget om velgerne ikke står på Twitter. Men det kan vi ta en helt annen gang.)

Problemet er, at dersom Twitter og Facebook er “en måte for han å holde kontakt med folket på” – så gjør han/rådgiverne hans det feil.

Kult du argumenterer for meg, Pål. Kommer ikke stålklart frem i VG-saken, men kritikken handler IKKE om det er jens eller rådgivere som skriver. Som du selv antyder: Det ække poenget.

Har du jobbet med kommunikasjon vet du at en god taleskriver kan få Jens Stoltenberg til å virke mer Jens enn ham selv. Poenget med autensitet handler ikke om “ekte” i form av at det må være mannen selv som skriver, men det må føles som det kommer fra Jens og ikke en slags valgkampmaskin for AP. Her synder staben hans – og derfor mener jeg de skal droppe.

Personlig tror jeg det er ukjente politikere som har mest å hente – og mest å tilføre oss velgere og samfunnsdebatten – på digitale arenaer.

Jo, kanskje, Espen, men gudhjelpe meg så mye disse redaksjonEn-politikerne også har å hente. Tror Herdis er inne på det – det handler egentlig kanskje ikke så mye om Twitter eller Facebook, men at politikerne er forutsigbare til det latterlige. Du vet hva Erna, Siv og Jens mener før de åpner kjeften. Egentlig er det denne holdningen jeg vil livs. Ønsker politikere som er åpne – både om hva de mener, men også hvor de tviler – og som er villig til å lære av menneskene de møter. Først da er jeg villig til å ta de på alvor.

Jeg hadde som mål å holde meg unna Twitter, men bordet fanget…
I valgkampen kan det bli veldig spennende å se hvordan de vil “Twitre”. Subjektive opplevelser før og etter valgkampmøter kan i alle fall være med på å bygge det personlige.
“Synes ikke jeg fikk fram det som er Aps hovedsaker.”
“Dumme meg, la hodet klart for øksa til Siv.”
“Veldig fornøyd etter denne TV-debattene, og gleder meg til morgendagens aviser.”
Mon tror hva medierådgiverne til Jens tror om dette? Dette er jo veldig upløyd mark, og som det ble fremhevet ovenfor – valget blir ikke vunnet av den som gjør seg best på Twitter. På litt lenger sikt er det nok likevel viktig at de har en strategi/prøver ut forskjellige ting.
Veldig interessant å høre på deg i dag Ove!

På litt lenger sikt er det nok likevel viktig at de har en strategi/prøver ut forskjellige ting.

Viktig poeng, Lars. Jeg mener vi skal være rause med ferskinger i nye kanaler – inkludert statsministeren. Politikere har godt av å teste Twitter, Facebook og blogger som nye grep for å møte velgerne. Og vi kan ikke forvente at alle har stålkontroll fra første dag. Som Espen skriver innledningsvis er dette nytt land både for politikere og de som er proffe på kommunikasjon. Derimot bør vi forvente nysgjerrighet, lytteevne og vilje til å gjøre erfaringer som kan omsettes i konkret politikk.

Det er i alle fall helt klart at de tar sosiale medier på alvor. Jens kjørte follow på meg etter noen timer, og jeg snakket med ei som hadde opplevd at det tok noen få minutter. Regner jo med at de ikke gjør dette automatisk, men at det er noen som hele tiden sjekker hvem som “kobler” seg til ministeren.
Jeg er jo helt fersk, og oppdaget først hva # var i dag….
Ser for meg at dette blir spennende under TV-debatter i valgkampen. Da blir det jo helt sikkert laget #stvalg09_1 osv (tips til NRKbeta!!!) og så kan en jo egentlig legge dette ut som en egen side…
Den store utfordringen er jo å skille mellom hva som er personlig – og hva som er privat. Dette sliter jeg selv med på bloggen min
Synes jeg stadig kommer opp i tvilstilfeller om hva jeg skal legge ut. Ser for meg at politikere i enda større grad opplever dette, og her kunne du kanskje utarbeide noen kjøreregler Ove, eller står det i boka???

Dag Otter Johansen, redaktør i Budstikka Multimedia, skrev for øvrig omtrent det samme – men med et lokalpolitisk perspektiv – i lørdagens bloggpost Twittervalget.no/askerogbærum.

Takk for linke til spennende artikkel!
Problemet for mange av politikerne er jo “at de flyr rundt og slukker branner”, og at de ikke har tid til å drive med dette selv… Statsrådene har jo flere statssekretærer, politiske rådgivere og sekretærer. SMK er jo et helt mini-departement.
Ser at Obama har ca 1,5 mill follovers, og at han følger halvparten av de igjen. Kunne vært artig å sjekke om ting plukkes opp. Er det fx noen som har fått svar fra jens? Er nok rimelig sikker på at AP kommer til å logge kommentarer etter debatter, og bruke dette for alt det er verdt i evalueringen etter hver seanse…

@jensstoltenberg har, såvidt jeg kan se ved å bla gjennom de første sidene på profilen hans, aldri svart noen – eller hengt seg på en debatt. (Korrigerer meg selv fra tidligere versjon av denne kommentaren) Det finnes kun to @ – en med referanse til @gulltaggen og en med referanse til @helgape, men det er ikke for å gå i dialog, kun for å referere til dem. I det aktuelle tidsrommet benyttet kontoen hashtaggen til Arbeiderpartiets landsmøte – #aplm – ellers ikke i det hele tatt.

Men bevares – det er jo ikke for sent for noen å lære.

En av de kule tingene med Twitter er jo at vi kan forsnakke – eller baksnakke – sånn halvhøyt. Det vil si bruke twitter-navnet på den du snakker om i meldingen du skriver.

Jeg har siden saken om Twitter-tyn dukket opp på VG diskutert @jensstoltenberg litt frem og tilbake med andre – med korrekt nick. At han ikke svarer og imøtegår meg er neppe noen bombe.

Det som er verre er den snikende følelsen av at folka rundt Jens ikke lytter. Marius Eriksen i Sermo sier noe veldig riktig om sosiale medier i denne presentasjonen om Sosial og digital kommunikasjon

Det er ikke en ropert, men et høreapparat.

Høreapparatet til Jens virker å være skrudd av. Roperten er derimot på. Det er litt trist.

Kult Ove. Eg ser rådene dine begynner å bli hørt. @helgape svarer i dag på @nicecaps harselering om at politikere tar telefon. Ho er på veg til å bli eit sosialt menneske.

Helt riktig Lars; statsrådene har statssekretærer, rådgivere og andre sekretærer. Partiene er godt belagt med rådgivere og sekretærer. Jeg tror ikke Obama var den praktiske utøveren. Men han forsto behovet for dialog, og satte staben i gang med å holde samtalen i gang på nettet. Det forstår våre politikere svært lite av. Tror ikke det er på agendaen. Da kunne de jo bare gjort som Obama; aktivert sine rådgivere slik at de svarte og drev dialogen for dem.

Morsomt at du nevner Helga Pedersen Herdis.

Etter Oves “ramsalte politiker-refs”, begynte jeg å følge nøyere med på hva politikerne egentlig sier. Jeg noterte meg følgende melding fra fiskeriministeren:

- Det er fint vær i hovedstaden, så nå skal jeg spise norske jordbær og is sammen med de ansatte i fiskeridepartementet.

Min umiddelbare reaksjon var at dette blir for personlig og banalt. Jeg orker ikke tenke på at politikere er mennesker med sykkelhjelm, dinglende bein ved bryggekanten som kvitrer om søtsuget sitt. Og innerst inne – i den dunkleste, råeste avkroken i min mugne sjel, blant sleip blåleire og sylskarpe økonomiske argumenter, våknet kynikeren.

- Pokker, her sitter jeg inne og sparer til skatt for å lønne byråkrater, og så sitter de ute og spiser jordbær og kvitrer midt i arbeidstiden!

Jeg var ikke alene om å reagere negativt. Trygve Monsen (alias trygvem ) skriver:

@helgape Twitter er bra, men dere i Politikken må ha høyere terskel i hva dere tvitrer. Dette er et velment råd i valgkamptider!

Ministeren avvæpner
I dag svarer Pedersen eksemplarisk. Hun viser at hun kan mer enn å spise bær.

@TrygveM takk for tilbakemelding. Hva bør jeg twitre om i sommervarmen?

Her gjør hun akkurat det Ove etterlyser fra statsministeren. Pedersen går i dialog og avvæpner i praksis sutringen ved å be kritikeren om råd. Med en liten setning vinner hun velvilje hos meg, og sikkert blant tusen andre som følger hennes strøm. Ministeren er ikke bare et menneske, men et digitialt intelligent menneske.

Ble inspirert av denne debatten og ANBs egne reportasjesaker om temaet. Det resulterte i denne kommentarartikkelen

Da Tor Bræmer skrev om sokkasig ble jeg obs på ham. Det er ikke HVA de skriver, det er i hvilken situasjon det kommer og hvem det treffer. Er jo kult at han der Bræmer er aktiv på nett da, selv om det ikke er på sin plass når han bør følge med i “timen”;-)

Etter å ha fulgt denne tråden, og begynt å se omrisset av dette med sosiale medier – så er det vel ikke umulig at det på sikt blir en ny stilling i regjeringsapparatet: BESTIS. Det er en kombinert medierådgiver/politisk rådgiver som kjenner statsråden godt, og kan ta seg av hans/hennes “rolle” i slike medier – i nært samarbeid med vedkommende.
Ser jo at @helgape svarer, og at det sannsynligvis er henne selv. På sikt vil det likevel være helt umulig å følge opp personlig på egenhånd. Særlig når det virkelig blåser.
Nå har ikke jeg fått helt oversikten over @ og #, men ser vel for meg at det her kan logges og trekkes ut interessante data for politikerne.

Jens bør være sosial, fordi det gir signal, om kontakt til -og med dem som har valgt ham
som -sin talsmann. (Statsminister)

Arnold Schwarzenegger er et forbilde i mange sammenhenger – også på Twitter. Han poster saklige meldinger med en personlig twist. Jeg synes balansen hans er bra.

En typisk melding innholder en saksopplysning i første setning, og en personlig kommentar i setning to.

F.eks:
bq. Assembly passed partial quick budget fix. I told them I won’t sign a plan that doesn’t solve the problem so I’ll veto it if it comes to me.

Det er morsomt å følge ham i budsjettinnspurten i California nå. Det er høyt spill. I tillegg til å holde kontakt med velgere og pressen, brukte Arnold twitter til å øke presset mot politiske motstandere.

We need to work overtime to finish the budget. Look forward to mtg w/ legislators tmrw and hope they’re ready to work as long as it takes.

Eating a boxed dinner in my office at the Capitol. It’s crunch time now and we have to work until we have a budget.

I won’t sign a budget that raises taxes. I’d like to hear the legislature explain why they’re doing drills the day before our deadline.

Så enkelt og så rett på kunne Jens fått sine folk også til å være … Bøttekotta skygger for utsikten :)

Annonse

Nye bilder