Slik bruker du personas i webredaksjonen

Personas

Hvordan sikre at webredaksjonen hele tiden tenker målgruppe og ikke bare lager tekster etter eget ego?

Skal vi lykkes med innhold som løser konkrete mål må vi vite hvem vi skriver til. En hyppig brukt teknikk for å visualisere målgrupper er såkalte personas.

En persona er en fiktiv person med et navn, bilde, interesser, alder og bosted. Vi lager personas for å slippe å forholde oss til generiske målgrupper. Poenget er å lage konkrete, tydelige og troverdige representasjoner av abstrakte, generelle, demografiske data og målgrupper.

Men hvordan unngå at personas bare blir liggende i en skuff og ikke ordentlig integrert i skrivearbeidet, spør en leser av Effektiv nettskriving?

Godt spørsmål. Jeg forteller hvordan du skal bruke personas i skrivearbeidet i boken, men sier ikke noe om teknikker for å unngå at de blir liggende i skuffen og dø.

Her er svaret jeg ga henne på epost:

  1. Sørg for at alle som skriver blir godt kjent med de fiktive brukerne. Arranger en workshop der målet er å bli kjent med dem. Vektlegg personlighet og hva slags behov de har. Presenter de som virkelige mennesker av kjøtt og blod.
  2. Bruk aktuelle personas aktivt i arbeidet absolutt hele tiden. Bruk de f.eks på redaksjonsmøter og skriveverksteder. Diskuter de som de er virkelige personer. Hva har vi for “Karianne” i dag som passer hennes behov osv.
  3. Lag plakater. Heng opp aktuelle personas i felles redaksjonsrom, foran pult til webskribenter evt. på møterom slik at de alltid er synlige. Lag gjerne forenklet versjon av innholdet, men husk bilder.
  4. Lag en liten kortstokk evt. en liten brosjyre med de fiktive brukerne, som dere alltid har tilgjengelig, og som alle skrivende får utdelt.
  5. Bruk ekte navn – ikke bare “Kari Nordmann”.
  6. Prat aldri om brukere – sørg alltid for å bruke navn på personas når dere diskuterer målgruppen i møter.
  7. Bruk “autentiske” bilder av det som ser ut som ekte mennersker – unngå modellbilder og stockfoto når dere visualiserer personas. Men ikke bruk bilder av folk dere kjenner.

Kort fortalt: Gjør personas til en del av teamet. De skal være i hodet til de som skriver hele tiden.

Det er sikkert andre som har jobbet mer med bruk av personas enn undertegnede. Jeg tar derfor gjerne tilbakemeldinger på konkrete erfaringer.

Mer informasjon:

Vist 2148 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Observant leser påpeker at det heter “arketyper” og ikke erketyper. Bokmålsordboka (og Google) forteller at hun har rett :) Har derfor rettet i teksten.

Bra. Steve Mulder har også en annen morsom og billig ide i boka “The User is always right”. Lag e-postkontoer for personasene og la dem sende e-post til redaksjonen fra tid til annen. Rogaland fylkeskommune har forøvrig et eget redaksjonsrom hvor personasene er “tapesert” på veggene. Funker som bare det.

Jeg ønsker meg så inderlig at man slutter å bruke begrepet “arketyper”, dette er en av mine kjepphester. Hvorfor? Arketyper er grunnfestede opprinnelsestyper som ikke er spesielt dynamiske. Feks den arketypiske “Mannen” (fordomsfull karakteristikk av øl, fotball, lenestol), hvor andre av samme type liksom skal ligne denne opprinnelsestypen. En bedre benevnelsen er, etter min mening, idealtype. Dette fordi en idealtypisk beskrivelse er et tverrsnitt av funn man har om en gitt målgruppe, i denne sammenheng. Om man har intervjuet 4 personer av en gitt målgruppe, tar man de trekkene som er felles og som har betydning i sammenhengen og setter sammen en idealtypisk beskrivelse av N.N. Dette betinger at man empiri å gå ut fra, og det bør man om man skal lage personas :-)

Enig med deg, Lene. Arketyper høres ut som sjablonger og stereotyper og det er jo ikke dit vi vil. Men funker det med å bruke idealtype som synonym eller blir det kryptisk? Ser at idealtype også omfatter mer enn bare fiktive personer, ifølge SNL.

Enten kan jeg konsekvent bruke personas evt. bruke både personas og idealtyper, men da må jeg skrive om litt. Skal knekke litt på det. Tar gjerne innspill.

Smart tips, Beate. Fiktive eposter er kreativt. Jeg må tydeligvis lese mer i boka til Steve Mulder.

Jeg pleier å bruke “personas”, – og forklare det (om jeg må) med at det er “en slags idealtypisk beskrivelse, en beskrivelse av et tverrsnitt av flere informanter sine egenskaper”. Egentlig kan man jo droppe det hele, som du sier, og bare si at det er beskrivelser av personas :-) Weber sitt begrep fra sosiologien stammer jo også fra en beskrivelse av byråkratiet, men brukes ofte av sosiologer på den måten jeg har beskrevet.

Jeg foreslår at du bruker bare personas og ikke idealtyper. Personas er ikke idealtyper. De skal representere et eksempel på en person som har en relasjon til det en lager. Jeg synes da det er viktig denne ikke er ideel. Personas skal ikke være en gjennomsnittlig bruker. Det skal representere en person og ingen personer er gjennomsnittlige.

Ja, men da er vi jo alle enige om at personas er best å bruke :-) Utfordringen kommer når man skal forklare eller definere, men det går nok også bra uten bruk av hverken arketyper eller idealtyper. Jeg bruker det nok mest fordi jeg gjennom mine sosiologistudier har blitt så vant til det, i lignende sammenhenger jeg selv bruker det, men det betyr jo virkelig ikke at det er dekkende :-D

Siden dette med personas er langt fra en eksakt vitenskap er det få “skal” og mye “kan” – men for meg, i mine prosjekter, er en personas en representant for et gjennomsnitt av funn i brukerintervjuer av en målgruppe, og ikke en beskrivelse av en bruker som prosjektgruppa eller kunden gir meg. Mine spørsmål til en kunde er ofte: “Hva er de typiske egenskapene, hvilke beveggrunner har denne målgruppa og hva er deres behov?”. Kontekstuelle brukerintervjuer gir ofte gode svar, og når en personas har med seg egenskaper som er felles for disse, er jeg jo ganske nærme “en gjennomsnittlig bruker”. Hvilke metode man bruker vil jo oftest henge sammen med type prosjekt, omfang og ressurser i prosjektet, og siden vi er et fag i kontinuerlig utvikling er det (takk og lov) få normer og desto fler anbefalinger og referanser. Dette er mine :-)

Da har jeg oppdatert teksten slik at jeg konsekvent prater om personas. For å unngå for mange repitisjoner bruker jeg også “de fiktive brukerne” som et slags synonym nedover i teksten. Takk!

Hvordan kan jeg finne en oversikt over søkeordene som er hyppigst brukt i internsøket. Hvor finner jeg søkeloggen i Escenic?

Hanne, her må du ta kontakt med support hos A-pressen Interaktiv. Jeg er desverre ikke i stand til å svare på noen fornuftig måte :)

Men takk for svaret likevel :)

Du kan også å stille spørsmålet til @escenic på twitter—svarer raskt og bra.

Ikke til forkleinelse for @escenic på Twitter, som svarer raskt og godt på spørsmål, men de vet nok svært lite om hvordan API har satt opp søkerigget sitt. Hanne har allerede fått svar fra support hos A-pressen interaktiv.

Hvordan kan jeg finne en oversikt over søkeordene som er hyppigst brukt i internsøket. Hvor finner jeg søkeloggen i Escenic?

Escenic har nok dessverre ikke en slik logg “by default”. Jeg er også ganske sikker på at Escenic ikke tar vare på søkeordene som gjøres i internsøket så det er nok dessverre ikke noe data å bygge en slik oversikt på.

Dog; nå har det seg slik at det internsøket i Escenic som kjører her i API ikke er Escenics egne defaulte internsøk. Litt teknisk her nå, men her i API har vi, enkelt sagt, “skrevet en egen motor” for internsøk i Escenic. Denne motoren har vi bl.a Open Sourcet. I teorien er det høyst teknisk mulig for oss å kode opp en slik statistikk hvis ønskelig.

Annonse

Nye bilder