Heter det lenke, link eller kobling?

Koblinger

Heter det “lenke”, “peker” eller “kobling”? Kjartan, som også er medlem her på Nettskriving.no, twittrer om at norges mest trafikkerte nettsted Google bruker ordet kobling om lenker. Jeg har hørt mye rare begreper om lenker, men aldri kobling. Mest vanlig er kanskje link, lenke og peker.

I gamle internettdager brukte vi konsekvent link. Selv bruker jeg nå alltid lenke. Men “kobling”? Google er ikke helt alene. Et søk viser at også Hardware.no, Wikipedia og Sonyericsson bruker begrepet. Sistnevnte om lenke i mobilen.

Metaforen er jo tilsynelatende riktig, men funker det?

Vist 4972 ganger. Følges av 14 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 72 kommentarer

Det ligger en avstemning på denne Origo-linken også. Foreløpig leder «lenke», men det er ikke noe fullgodt argument mot demokrati i seg selv. Det skyldes vel helst selvselektering av deltakere i pollen.

Kenneth K.: slik jeg tolker min Falk & Torp, viste “Lænke” (og dets forskjellige avstamninger) opprinnelig til “ring i en kjede”. At “lenke” i nyere dagligtale oftere viser til selve kjedet fremfor leddene som utgjør det, er ikke nødvendigvis en fullgod grunn til å importere en engelsk stavemåte for det samme ordet…

Supperådstatus eller ei – jeg ser ikke helt hvordan Språkrådet skulle ha kommet frem til noen annen avgjørelse her.

Jeg synes det skulle hete ledd, eller koblingsledd, men det er vel kanskje litt sent å prøve å innføre nå :) En “link” er et ledd i en lenke…

En “link” er et ledd i en lenke…

Interessant, Hugo & Ståle! Og ikke minst interessante konsekvenser:

  • link = ledd i lenken, men vi kaller det ikke ledd, men link
  • lenken blir summen av alle linkene, med andre ord nettet som sådan

At “lenke” i nyere dagligtale oftere viser til selve kjedet fremfor leddene som utgjør det, er ikke nødvendigvis en fullgod grunn til å importere en engelsk stavemåte for det samme ordet…

Dårlig tenkt. I engelsk har man links i en chain_, fx *_a chain is never stronger than the weakest link*.

Det dere argumenterer for, however weak, er å forkaste det norske ordboksordet fra mediasfæren, link, til fordel for et helt annet ord med fengsels-, Guantanamo-, NOKAS-rettssaks- og ufrihetskonnotasjoner, lenke, som i tillegg betyr chain og summen av et antall linker.

Skam dere… :-)

PS: Meg bekjent bruker Språkrådet begrunnelsen for å bruke en engelsk grunnform av et nyord, at det helt uproblematisk kan uttales og bøyes etter kjente grammatiske regler. Her:

  • en link, linken, linker, linkene
  • å linke, linker, linket, har/hadde linket

Full score for link på norsk altså, etter Språkrådets egne tommelfingerregler for aksept av nyord.

Tror kanskje du misforsto litt :) Min tolkning er at
a) eng. “link” og norsk “lenke” er avledet fra samme ord (jf. tidligere post)
b) dette ordet refererte til leddene i en kjede, dvs. ikke en link i lenken, men en lenke i kjedet. alternativt: kjedet er summen av alle lenkene/linkene/lænkene/osv.

fx a chain is never stronger than the weakest link.

Dvs. akkurat det jeg sa: kjedet er aldri sterkere enn den svakeste lenken

a chain is never stronger than the weakest link.

Hehe! En 404 Page not found :)

Granted, Hugo, men her snakker vi om moderne post-Gopher-norsk. Og da er en lenke fx en armlenke eller fotlenke. Hadde fotlenke betydd ett ledd, ville man ikke brukt fotlenke i NOKAS-saken. Og likeledes ville ikke damene hatt armlenken på seg særlig lenge, den ville jo bare falt av.

Hugo: Hvor mange hundelenker trenger du for å nå rundt halsen på en hund? En lenke er et kjede på norsk. Forskjellen er kanskje hvordan de er satt sammen? Ikke vet jeg.

Ståle et al.: Bruken av uttrykket “lenke” har endret seg over tid. Det finnes meg bekjent ingen naturlov som sier at et ord ikke kan endre seg tilbake, få utvidede betydninger, osv.

Det å innføre den engelske staveformen for “lenke” bare fordi ordet har hatt en litt annen utvikling der, slår meg ikke som umiddelbart nødvendig eller nyttig. Mao.: Det er ikke klart for meg hva som evt. skulle være svakheten ved Språkrådets vurdering. Jeg synes både den gir mening, og at den er god.

Jeg syns vi alle skal holde lanke og danne en sterk lenke mot språkforvitring.

Det er ikke klart for meg hva som evt. skulle være svakheten ved Språkrådets vurdering.

Svakheten er – ved siden av at disse gamlekara nok lyttet mest til de etablerte nettmediamiljøene, som altså hadde gått på en språkfilosofisk brøler – at Språkrådet med sin sanksjonering av lenke for hyperlink i praksis skrudde klokken tilbake adskillige tiår (hundreår?). De valgte å definere lenke – som idag betyr kjede – som ett av leddene i denne kjeden. Konsekvenser herav var:

  • at alle andre ord med lenke i norsk språk betyr summen av leddene
  • at lenke i «EDB» bryter tvert med folks forståelse av hva en lenke er

NB! Språkrådet har gitt etter for bedre forstand i folket før: De reverserte sitt kortvarige forbud mot hverken i 2005, slik at det nå er lov med både hverken og verken.

Jeg har generelt argumentert ut fra at valget står mellom “link” og “lenke”, og der har jeg en klar preferanse. Folk viser en glimrende evne til å internalisere utvidede betydninger når det gjelder andre begreper, og jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner hvorfor “lenke” skal være mer forvirrende enn den fremmedartede staveformen “link”? Det er vanskelig å avgjøre slike tilfeller, men jeg har en mistanke om at du ikke reagerer på “link” fordi du allerede er fortrolig med engelsk.

Når det er sagt, er det ikke opplagt at “ledd-i-kjede”-analogien er så heidundrades god. Men hvis målsetningen var å holde seg til den, gjorde man trolig det beste ut av situasjonen.

Hugo,
Det er vanskelig å avgjøre slike tilfeller, men jeg har en mistanke om at du ikke reagerer på “link” fordi du allerede er fortrolig med engelsk.

Som Ove skriver litt over her:
Et google-søk forteller røffly at 2 av 3 nettsider skriver “linker” og resten “lenker”.

Det er med andre ord ikke bare meg som syns lenker skurrer, mens linker glir ned som en marinert biff.

I denne saken er jeg som Ap og Frp tilsammen!

Det er med andre ord ikke bare meg som syns lenker skurrer, mens linker glir ned som en marinert biff.

Enten det, eller så har de ikke et bevisst forhold til språk. Ikke bruk flertallet som argument for rasjonalitet, Torstein. Dersom du skal gjøre det, mistenker jeg at mange av dine overbevisninger må gis på båten.

For øvrig er dette blitt en strålende diskusjon!

Hehe, word!

«Minority Report» is my middle name.

Hugo, til jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner hvorfor “lenke” skal være mer forvirrende enn den fremmedartede staveformen “link”?

kan jeg legge til at man bør velge (burde ha valgt) en annen oversettelse enn lenke, fordi:

  • utvidet bruk av lenke i en helt ny sammenheng vanskeliggjøres av at folk ser for seg en hundelenke eller lignende
  • bruken av den 100% fornorskbare (bøybare) formen link alt ved folks første møte med den forteller at obs!, her var det noe nytt, ja, her må jeg sette meg inn i hva dette rare nye er (forøvrig i likhet med nyordet blogg – som lett kunne blitt til vlogg på norsk, som forkortelse for vevlogg)

mens linker glir ned som en marinert biff.

Hvis noen skal ut i kveld (her i gården holder man seg hjemme inntil den barbariske røykeloven oppheves), kunne det vært interessant å få en enquête på hva “mannen i gata” forbinder med det engelske ordet “link”. (Jeg har noen stalltips, som jeg selvfølgelig vil holde for meg selv for å unngå “bakrus” :))

I denne saken er jeg som Ap og Frp tilsammen!

Åh lård, inkje gå der.

utvidet bruk i en helt ny sammenheng vanskeliggjøres av at folk ser for seg en hundelenke eller lignende

Meget mulig, men nå er jo ikke noen himmelvid forskjell på “link” og “lenke”. Når et ord endrer uttale, skjer det som oftest ved at vokalen endrer seg, og de fleste som kan litt engelsk vil ha fått dette inn i blodet.

Jeg har kun intuisjon og ingen forskning å vise til, men det slår meg ikke som spesielt usannsynlig at mange raskt vil kunne assosiere de to stavemåtene. Dette glir litt ut i synsing, men det hører altså med til min vurdering av spørsmålet.

Dersom de assosierer link og lenke slik jeg assosierer dem, ville de sett på en link som en hypertekstlink og en lenke som en webring :

A webring in general is a collection of websites from around the Internet joined together in a circular structure.

Mulig jeg var uklar igjen, men med “assosiere” mente jeg at man gjenkjente de to ordene som like. Vi får generelt mye gratis når vi lærer engelsk, ettersom svært mange av ordene er like – gjerne som en følge av heftig “kulturutveksling” opp gjennom historien.

Endret vokal er enkel å gjenkjenne i en lang, lang rekke “engelske” ord, f.eks. øye → eye, snø → snow, lene → lean, brød → bread, und so weiter. Med mindre man kjenner engelsk godt nok til å vite at det engelske “link” ofte viser til “forbindelse”, kan det altså være fort gjort å korrigere vokalen internt og lese “link” som “lenke” – og dermed forsvinner hele gevinsten (dvs. høyere presisjon) ved å bruke “link”.

Er nå fristet til å ditsje både link, lenke og kobling. Bare på trass og pur faen har jeg kommet frem til at hyperkobling er best. Ringer sylfest i morgen.

Nei, han andre, men like greit å ta med Strutle i samme slengen.

For å komplisere saken bør vi diskutere verb og adjektiv også;

Å linke til en webside? Å lenke? Her blir koble plutselig bra…
Et linket bilde? Et lenket bilde? Et (hyper)koblet bilde?

Personlig går jeg alltid for det engelske, har som regel brukt engelsk uttrykk i programmeringssammenheng i mange år før noen i det hele tatt begynner å prøve a lage noe på norsk, og da er det for sent for meg.

Fordelen med det engelske utttrykket er at det blir en link mellom språkene.

Verbversjonen er viktig også ja. På engelsk er jo ordet link brukt i begge sammenhenger, og jeg mener at både å lenke og å linke kan brukes med hell på norsk.

Adjektiv er vel ikke den mest vanlige bruken av dette ordet, er det ikke tydeligere å si et bilde med link/lenke?

Dette ble en lang og spennende debatt, som jeg følger med spenning. Personlig er jeg for det norske begrepet lenke. Å fornorske når det klinger godt er bra og gjør lesningen av setninger der begrepet inngår lettere. Det som er viktig for meg er at vi skal skape en lavest mulig grad av kompleksitet i språket. En av tre nordmenn har behov for tilrettelagt tekst i en eller annen grad. Å kutte ut engelske begreper er en av de første enkle tilretteleggingstiltakene.

Å ikke bruke et engelsk uttrkk er ikke nødvendigvis mindre kompleks.

Hvis realitetet er at ordet “link” allerde brukes på engelsk 60% av tiden på norsk, og selv tilretteleggingsbehovne nordmenn bruker en stor andel av tiden sin på engelskspråkelige websider, så kan man argumentere at ordet “link” skaper mindre kompleksitet enn lenke.

Det som er fint med nye låneord er at vi faktisk får et rikere språk enn engelskmennene på nye felt. Å poste og skravle betyr noe analogt på norsk, mens vi nå har “maile” og “chatte” som nye, nyanserende ord.

Grunnen til at engelsk er så rikt er at de lånte flittig av bl.a fransk, men brukte de franske ordene for å nyansere. (f.eks er franske ord for dyr på engelsk ofte nyansert ved at dyrene er døde og ligger på tallerken)

Å lenke høres ut som å binde noe fast, nærmest det motsatte av å kunne hoppe til noe nytt synes jeg.

Hurra og superkudos!

Det som er fint med nye låneord er at vi faktisk får et rikere språk enn engelskmennene på nye felt. Å poste og skravle betyr noe analogt på norsk, mens vi nå har “maile” og “chatte” som nye, nyanserende ord.

Grunnen til at engelsk er så rikt er at de lånte flittig av bl.a fransk, men brukte de franske ordene for å nyansere. (f.eks er franske ord for dyr på engelsk ofte nyansert ved at dyrene er døde og ligger på tallerken)

Å lenke høres ut som å binde noe fast, nærmest det motsatte av å kunne hoppe til noe nytt synes jeg.

Og apropos mangfold og nyanser: Jeg bruker nå poste om å legge ut en ny bloggpost, eller et nytt innlegg på forum. Veldig sjelden bruker jeg poste om å sende noe med snailmail. Videre kvitre om å mikroblogge, dvs oppdatere Twitter /laconica.

Kvitre syns jeg er en fin oversettelse av twitter, som betyr omtrent det samme.

Kav trøndersk, men likevel får’n til å skrive link/linke (v) riktig:

Æ har fårrestn fått masse nye læssera i dag, å vil berre si at æ bli veldi gla fårr kommentara eller hvis dåkker velge å bli faste læssera. Æ har nå ein sånn hæmmeli drøm om å bli blåggkånge æ å da sjø (læll om d itj e spessielt sannsynli), Hvis dåkk ferr ekksempel har lyst te å link te "blåggen min,":http://kjolehverdagformenn.blogg.no/1234636829_sjuuke_greier.html så berre å si ifra i kommentar felte, åsså linke æ tebbake :)

«Link» blir her verbal (infinitiv) på trøndersk, mens «linke» (presens) blir mer bokmålisert riksnorsk, så folk fra andre fiskevær skal skjønne hva han prater om, og lage en link til «blåggen» hans.

Det var blåggen sin, ja :) Gode assosiasjoner til denne samtalen ga den meg også.

Annonse

Nye bilder