Effektiv nettskriving i salg fra 6. mars

Effektiv nettskriving

Etter snart 9 måneder med drodling, fintenking og skriving er endelig oppfølgeren til God nettskriving ferdig. Jeg har akkurat gått gjennom siste korrektur (boken har vært hos forlaget siden midten av desember) og boken er nå på vei til ombrekking og design/layout. Dere finner den i butikkene senest 6. mars.

Det har skjedd en del siden jeg sist oppdaterte om boken.

Her kommer en rask oppdatering:

  • Dette blir en helt ny bok – det er ikke en ny versjon av “God nettskriving”
  • Boken får tittelen “Effektiv nettskriving”
  • Hovedtema i boken er hvordan vi kan skrive for å oppnå konkrete mål
  • Boken blir på 250 sider
  • Jeg har skrevet boken alene. Jon Mjølhus, som var medforfatter på den forrige, har forsvunnet inn i finans og aksjer.

Hva skiller denne boken fra “God nettskriving”?
“God nettskriving” handlet om journalistiske virkemidler vi kan bruke for å skrive bedre på nett, men tok også for seg kunnskap om nettet som medium, hvordan vi søker på nett, relevant kunnskap rundt teknologi og redaktøransvar.

I denne boken har jeg rendyrket selve nettskrivingen. “Effektiv nettskriving” er ment som et komplett oppslagsverk rundt innholdsutvikling på nett. Boken tar for seg selgende tekster, informative tekster, oppgaveorientert skriving, innhold for søkemotorer, sosial nettskriving samt en detaljrik gjennomgang av sentrale elementer som lenker i tekst, tekstlengde, titler/ingresser og bruk av bilder.

Det er nå over en måned siden jeg leverte første manus til forlaget. Jeg har derfor litt tid til å reflektere over hva som funker og hva som kunne blitt bedre.

Jeg er fornøyd med:

  • Boken er spekkfull av eksempeltekster. Det er nesten ikke et poeng uten at det er eksemplifsert med en tekst eller skjermbilde.
  • Stor variasjon i tematikken, men likevel tydelig rød tråd. Mange innfallsvinkler til nettskriving (salg, søkemotorer, sosial web, historiefortelling, oppgaveorientering, bruk av bilder, hva vi lærer om nettskriving av eyetrack)
  • Synes boken også reflekterer godt hvordan nettskriving har gått fra å være kunnskap om noen basale skriveregler til en krevende og avansert profesjon som krever tverrfaglig kunnskap på tvers av profesjoner.

Ikke fullt så fornøyd med:

  • Jeg skulle gjerne hatt en måned til for å trimme ned innholdet i boken med 10-15 prosent. Jeg lever ikke helt etter egen medisin der, desverre.
  • Temaet WebTv fikk desverre ikke plass. Eller rettere sagt – jeg hadde ikke tid. Det er et viktig tema som fortjener dekning. Jeg kommer til å bote på mangelen med tung oppfølging på webTV her på nettskriving.no
  • Det samme med måling og analyse. Knallviktig tema som burde vært representert bedre i boken (Sorry, Beate!).

Her kommer en fullstendig kapitteloversikt.

  1. Gjennom leserens øyne
  2. Lettleste webtekster
  3. Skal vi skrive kort eller langt
  4. Tenk nytte – ikke nyheter
  5. Titler og ingresser
  6. Bruk de riktige ordene
  7. Slik lenker du effektivt
  8. Fra gråstein til gull
  9. Slik skriver du selgende webtekster
  10. Sosial nettskriving
  11. Slik lager du innhold som både brukerne og søkemotorene elsker
  12. Hvordan illustrere effektivt
  13. Ansvar som webredaktør
Vist 2775 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

Gratulerer, vi gleder oss! Jeg regner med at den ikke kommer ut i ebokutgave…

Nå truer riktignok Pål med å legge den ut i pdf-versjon på torrents. Men, nei – det er desverre ikke planlagt noen ebok :)

Gratulerer med ferdigstillelsen, jeg får bestille “klassesett” til våre webansvarlige som er kurset av deg – tilbyr du fete kickback-avtaler? ;-)

Gleder meg til å lese!

Vil gjerne kjøpe boka, og testa Bokkilden for å sjå om den kan forhåndsbestillast. Men eit søk på Ove Dalen= fører meg til boka: Classic Tangos for Guitars, av Ole Halen :-D

Reknar med du legg ei lenke her når deg er klar for sal?

Hei Arild. Jeg legger ut lenke når den er klar. Den er neppe kommet inn i systemene til bokhandelen enda. Tittelen kom på plass for fire dager siden. Inntil da var den i Cappelen Damm sine systemer (og hos bokhandlerne) bokført som en revidert versjon av “God nettskriving”.

Det er tilgitt :-) Jeg gleder meg til å lese boka!

Eg les også “Killer Web Content” av Gerry McGovern, og skal på todagars kurs med han i Oslo i mars. I serien “Books-that-every-web-editor-should-read”, kan eg tilrå den. Eg har fått mange aha-opplevingar.

Søkte litt rundt og fann ut at den var billegast på Amazon. (Eg valde inntil 1 mnd. leveringstid, men den kom frå New Zealand på mindre enn ei veke).

Du kan se frem til et bra kurs. Jeg opplevde mannen på Webdagene 2008 og ble mektig imponert, Spesielt bra det han sier om prioriteringer og oppgavefokus. Han er hyppig sitert i den nye boken. Eneste jeg savner i “Killer web content” er en gjennomgang av hvordan jobbe oppgavefokusert i forhold til innhold. Han er inne på det, men tar det egentlig ikke helt ut. Kapitlet “Tenk nytte – ikke nyhet” i Effektiv nettskriving forsøker å løse den floken – hvordan skrive tekster som både er til nytte for brukeren og sjefen.

Så bra. Ja, “nytte” er eit omgrep som kjem til å bli stadig viktigare frametter. Eg trur at dei som vil gjere suksess i nettinnhaldsbransjen er dei som greier å få folk til å oppleve tenester og innhald som “nyttige”, i staden for “først-og-størst”.

Som tidlegare kanalsjef på firda.no kjende eg meg treft av McGovern når han skreiv om Air Lingus, som på nettsidene sine reklamerte med at dei er “Irelands National Aviation Company”, og der dei viste bilete av at dei har pilotar, flyvertinner, og fly. Wow, tenk at eit flyselskap har alt det!

McGovern påpeika at det truleg ikkje er så mange som googlar “national aviation company”. Folk googlar “cheap flights”.

På firda.no marknadsførte vi oss med: “Største nettstaden i Sogn og Fjordane” (størst i produksjon og sidevisningar). So what? Det betyr ingenting for dei som er på leit etter relevant innhald om firda.no er størst…

Et lite tips for dem som er på jakt etter Killer web content (selv om det ikke er meningen å drive altfor mye reklame for en konkurrent ;-)
Play.com selger boken med rabatt og fri levering (fra UK).

Kjempebra. Jeg gleder meg til boken. Men er det noen som har forsket på effektivt språk på web, på norsk? Skal vi skrive prosent (som jeg lært på NJH i hin hårde dager) eller %, skal vi skrive en to tre opp til ti, eller tallene 1,2,3,4,5,etc? Jeg har bladd gjennom denne sonen og ikke funnet noen rene språklige anbefalinger. Anyone?

Nå får jeg sikkert forlagsredaktøren på nakken, men jeg sakser fra første kapittel i boken:

Skriv tall med bokstaver, dersom ordet ikke blir for langt i løpende tekst. Dette er en skriveregel jeg og mange andre har vært opptatt av. Det gjelder altså små tall (null til tolv), hele tiertall (tjue, tretti osv.) og noen større tall (hundre, tusen, million osv.). Men undersøkelser fra Nielsen tyder på at vi tar feil.

* Skriv heller 9 enn ni hvis du skal fange brukernes øyne når de skanner websider, er anbefalingen etter en eyetrack-undersøkelse fra 2007.

Tall som siffer fører til at øyet stopper opp, selv når de opptrer i tekster med en rekke ord som vi vanligvis vil ignorere. Hvorfor er vi så opptatt av siffer?

* Fordi tall representerer fakta, noe brukerne setter pris.
* Tall skiller seg ut fra bokstaver, og skaper dynamikk.
* 2415 ser annerledes ut enn fire, selv om begge inneholder fire tegn.

Men Ove, det forutsetter at all stoppeffekt er av det gode. Kan ikke stoppeffekten rett og slett ødelegge flyten i språket?

Jo, det kan den, men tror vi skal skille mellom tall som er viktige og tulletall. Ved viktige tall kan stoppeffekt være bra. Tulletall vil vi bare ha flyt. Jeg kan derfor legge til – også fra boken:

Tall som ikke representer fakta skriver vi med bokstaver. Skriv for eksempel: «Vi har testet utstyret på flere tusen brukere.» I dette tilfellet er ikke «tusen» egentlig data. Det skal bare gi en idé om omfanget.

Stoppeffekten er i praksis mer registrering enn full stopp. Poenget er vel at tall som siffer funker som fet skrift: Vi legger ekstra merke til den.

Bra. Forlagsredaktører er vle glade for litt forhåndsreklame.

Hva med tall over tusen: 5.333 eller 5 333 eller 5333. Jeg heier på den første fordi den da har høy lesbarhet også på 5.333.546 og det brekkes som et helt ord i teksten, altså: hele tallet kommer på samme linje. Hva synes dere?

Til stoppeffekten: er det ikke greit å gi leserne en liten lesepause? Korte avsnitt, mellomtitler, halvfete spissformuleringer, punktlister etc.

Til stoppeffekten: er det ikke greit å gi leserne en liten lesepause? Korte avsnitt, mellomtitler, halvfete spissformuleringer, punktlister etc.

Her mistenker jeg at Ove har opptil flere passende sitater.

Jeg må innrømme at jeg av og til synes det i webtekster blir brukt alt for mye effekter, slik at flyten i teksten forsvinner. Litt avhengig av tekst og målgruppe må det jo være lov å skrive slik. Men alt til sin bruk, selvsagt.

Jeg tror vi skal ha i bakhodet at selv om vi har en diger skuff verktøy så er det overhodet ikke slik at vi må bruke dem alle sammen, til enhver tid.

True dat, Pål. Som med mye annet så har det en tendens til å bli alt for mye eller alt for lite. Men hvis ser litt generellt på det så er de fleste etterhvert blitt flinke til å skrive skannbart. Dette er tross alt ting som Nielsen, Krug og usability-geriljaen har messet om i 10 år.

Det største problemet med webinnhold i dag er at mange ikke vet hva de vil med det. Vi skriver, men tenker ikke. Og det gjelder hele fjøla – både som som selger og de som skal fortelle en historie.

Der setter du fingeren på et viktig punkt, Ove. Vårt nettsted er nok et av mange som har litt for mye innhold i forhold til ressurser. Så er avveiningen, skal vi droppe noe av innholdet til fordel for å bearbeide det vi har bedre? Eller kanskje vi skal leie inn en nettskribent til å lære opp wannabe-skribentene? :-)

Hanne: Jeg heier også på 3.000, men her har jeg ingen webeksperter å lene meg på – bare ren “gut feeling”. De lærde strides her: Språkrådet sier mellomrom – NTBs skriveregler setter punktum mellom sifrene. Bra poeng forøvrig det du sier om at “hele tall ikke brekker på en linje” når du bruker punktum. Hakke tenkt på det før.

Skal vi være skikkelig nerdete (og det skal vi jo) så gjør jeg unntak fra regelen om punktum etter hvert tredje siffer bakfra på firesifrede tall. Jeg skriver altså 3000 og ikke 3.000. Punktum eller mellomrom i store siffer blir jo brukt for å sikre at vi skjønner tallet og det er ikke noe problem på så lave tall.

Bra poeng forøvrig det du sier om at “hele tall ikke brekker på en linje” når du bruker punktum. Hakke tenkt på det før.

Gud hjelpe meg, hadde du ikke en redaktør en gang som messet om det der? Eller kanskje han bare messet at, ikke hvorfor?

For øvrig er sedvane et digert problem også for å skrive “riktig” lesbart, og sedvanen kan være vond, vond, vond å vende. Jeg lærte å skrive dobbelt mellomrom etter punktum da jeg skrev journalistikk (jeg har glemt hvorfor). Det tok Twitters 140-tegns grense før jeg overhodet tenkte på at jeg gjorde det.

Og ja, jeg gjør det enda. Som i denne kommentaren.

Så er avveiningen, skal vi droppe noe av innholdet til fordel for å bearbeide det vi har bedre?

McGovern, som er nevnt før i denne tråden, er ganske streng på at vi skal droppe innhold vi ikke klarer å vedlikeholde. Han mener problemet med dagens nettsteder er alt for mye innhold som vi aldri klarer å røkte på fornuftig måte.

Mye sant i det og tror nok mye tøffere prioriteringer er riktig vei å gå. “En kallgod sak er alltid vært 1000 halvgode” er et mantra som jeg stadig vekk prøver å huske. Og hvis ikke prioriteringer nytter så får du leie en sur gammel nettskribent :)

Pål: Siden du sier “han” så antar jeg at du snakker om deg selv, siden du er den eneste mannlige redaktøren som har vært sjefen min :) Unntaket er selvfølgelig medisinmannen, som riktignok var opptatt av de små ting, men da som regel relatert til ryddige pulter.

En knallgod sak er nok bedre enn tre halvgode. Men det spørs jo om våre brukere synes det er greit at vi ikke informerer om skatt på firmabil og fradrag for diabetikere fordi vi ikke syntes vi hadde en 100% tekst… Hadde dagen hatt 25 timer… Og Origo ikke lokket mer enn å korrekturlese gamle tekster.

Haha, jeg tenkte ikke på medisinmannen.

Gud, nå fikk jeg flashbacks.

Kenneth: Ser det, spørsmålet er vel egentlig hva som er bra nok? Hvis dere har tekster som ikke er 100 prosent, men som likevel blir brukt og er like bra eller bedre enn de fleste andre så er det jo greit.

McGovern brukte faktisk Microsoft som eksempel – tror jeg – på manglende prioriteringer og hadde tall som fortalte at 40 prosent av sidene på saiten deres aldri eller nesten aldri hadde besøk. Da er det junk.

McGovern brukte faktisk Microsoft som eksempel – tror jeg – på manglende prioriteringer og hadde tall som fortalte at 40 prosent av sidene på saiten deres aldri eller nesten aldri hadde besøk. Da er det junk.

Gulp! Det betyr opprydning og forenkling og skikkelige pekere som viser hva man har å by på. Fins det fyrtårn – steder som får det til?

Det bringer meg over til noe helt annet, Ove. Jeg burde kanskje begynt en ny tråd, men latskap… Er det noen som vet hvordan Google Analytics oppfører seg når det gjelder statistikk i forhold til TNS Gallup? Da tenker jeg på over-/underrapportering osv. Vi prøver jo å sammenlikne oss med andre sånn smått, men det kan jo lett bli litt “snørr og barter”.

For øvrig, et godt eksempel på junk var da vi forsøkte å arrangere nettmøte utenom selvangivelsesperioden – med politisk tema. Gjett om det var fullstendig uten interesse blant nettleserne.

Og hold gjerne et kurs i hvordan descifrere begrepet “miscellaneous” i TNS-verdenen.

Google Analytics vil overrepresentere noe – fordi de aldri vil måle helt likt, men mest av alt for TNS Metrix kun rapporterer norske data. “Norsk” her er definert som “alle domener som har norskregistrert selskap som eier”:

Hvis jeg skal veive fingeren i lufta (og et kjapt blikk på Analytics vs Metrix for samme site i samme tidsperiode) så vil jeg si fem prosent på unike brukere. Du kan få det mer detaljert, men jeg orker ikke finregne.

Fins det fyrtårn – steder som får det til?

Alle prater om suksessen til MyObama, men den amerikanske valgkampen viste også nettsider fra kandidatene der det var foretatt beinharde prioriteringer. Et budskap på forsiden til Obama: “Join the movement” med knapp for å lære mer. McCain sa “Donate now” på forsiden med knapp for å donere penger. Ikke noe annet!

Hvis du så sidene til kandidatene for fire år siden var de stappfulle av valg og muligheter. De liknet litt på en nettavis. Nyheter, kalendre, faktainfo, bakgrunn osv. men ingen prioriteringer.

Av norske synes jeg Finansforbundet er et godt eksempel på evne til å prioritere og forenkle. Sjekk menyen på forsiden der de har prioritert frem de viktigste brukerscenariene.

Takk, Pål! Det holder det, siden vi ikke akkurat lever av annonser er jo statistikken mest brukt til å se hva som funker og ikke funker av det vi driver med. Men av og til må vi jo kikke på hvordan vi greier oss i forhold til resten av Nett-Norge.

OK, jeg finregnet likevel. Mellom 11-60% (!) overrepresentasjon på unike brukere, mellom 15 og 18% på sidevisninger for forrige uke sett under ett, for to komplett ulike siter.

Det er med andre ord flekk umulig å si, Kenneth.

Takk, Pål! Det var jo et godt svar, betyr jo at det å sammenlikne våre tall med andre er fullstendig verdiløst. Det er verdifullt i seg selv å vite.

Jeg må gå de tallene der etter i sømmene. Så enorme avvik skal det ikke være.

For å bidra til forvirringen – vi bruker også Awstats til å kikke på statistikk fra webhosten. 5 prosent flere unike besøkende ifølge Google Analytics. Men bittelitt færre besøk totalt enn i Awstats. Google Analytics rapporterer bare en tredel av sidevisningene.

Bare sånn at det er sagt helt eksplisitt:

  1. Alle systemer måler ulikt.
  2. TNS Metrix (bransjeverktøyet i Norge) avgrenser sin offisielle rapportering til kun å gjelde norsk trafikk. Utenlandstrafikk telles altså ikke med.

Jeg har forresten funnet årsaken til den 60%-en. Analytics-rapporten teller trafikk som ikke kommer med i Metrix-rapporten, så avviket er altså ikke så stort. Det var da enda godt.

Takk for at du forsket litt for meg, Pål. Nå er det ikke mye trafikk vi får fra utlandet, men noe er det dog. Jeg får gjette at jeg kan bruke Awstats for unike brukere.

Dette er jo til intern bruk, og ikke overfor annonsører, så det burde være nøyaktig nok. Nå har jeg jo et par andre jeg kan sammenlikne med når det gjelder Awstats og TNS-tall.

Topplisten til TNS – er den reell over alle nettsteder som er med i TNS?

Arild og flere: boka kan nå forhåndsbestilles fra CappelenDamm. Bestill her.

Annonse

Nye bilder