Grensen mellom det å sitere en kilde og det å stjele en artikkel kan være hårfin. Åndsverksloven mener det er lov å sitere fra et verk såfremt det er i samsvar med “god skikk”, men hva er egentlig “god skikk”?

Innhold oppstår ikke i et vakuum eller på et tenkeloft der skribenter sitter og tenker ut geniale artikler. De oppstår i et samspill med kilder, tidligere publiserte saker, aktuelle hendelser og faglig prat.

Utviklingen på internett med kjappe, hendelsesbaserte nyheter, gjerne bygget på nyheter fra internasjonale nyhetstjenester, har aktualisert en debatt om såkalt kopijournalistikk. Det vil si en utvikling der innholdet som publiseres i stor grad er basert på sitering av andre nettaviser og nyhetstjenester.

Hvor går så grensene mellom tyveri og sitering av andre kilder? Sitatretten omhandles i Åndsverkslovens § 22 og har følgende tekst:

“Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger”.

Så lenge et åndsverk er offentliggjort, kan en altså fritt sitere fra det så lenge dette gjøres i samsvar med “god skikk” og i “den utstrekning som formålet betinger”. Forutsetningen for å benytte sitatretten er imidlertid at sitatet inngår i en egenprodusert sammenheng.

Noen enkle tips
Det sentrale spørsmålet er hva som anses som god skikk. Spørsmålet er i hvor sterk grad det “lånes” og i hvilken grad formålet kan sies å tjene offentligheten. Vi skal prøve å summere opp hvordan vi kan benytte oss av andres materiale uten å bli klassifisert som “kopijournalister”.

• I journalistikken eksisterer det et krav om nærhet til kildene – det vil si at sakene i så stor grad som mulig skal baseres på direkte kontakt med aktuelle kilder for at saken skal ha status som egenproduserte. Like viktig er kravet om å benytte flere kilder – det gjelder både muntlige og skriftlige – flere kilder gir saken mangfold og større troverdighet.

• Som en tommelfingerregel bør vi også tilføre verket noe eget – enten i form av egne kommentarer eller sitater fra andre. Vi bør tilstrebe å bruke egne ord når vi siterer fra andres materiale. Unntaket er, selvfølgelig, sitater.

• Viktigst er kravet om å angi kilden for de opplysningene vi presenterer, uansett om vi gjengir direkte eller skriver om. Her må det også gjøres en vurdering om i hvilken grad kilden allerede er kjent. Det er unødvendig å konstatere at sitatet “Peer, du lyver” er fra Ibsen hver gang det er i bruk.

Kravet om å sitere kilde er likevel i seg selv ikke nok, såfremt ikke verket er i egenprodusert sammenheng. Noen tror de kan slippe unna med å sakse hele originalartikkelen fra en avis, legge den ut på egne websider og kreditere kilde i bunn. Dette er ikke lov og representerer et brudd med opphavsretten såfremt det ikke er godkjent av rettighetshaverne.

Det er også viktig at man presenterer artikkelen på en slik måte at det ikke ser ut som det er din egen, såfremt vinkling og hovedinnhold er hentet fra annen kilde.

Bruk av tittel og ingress
Hva så med bruk av tittel og ingress fra et annet nettsted med påfølgende lenke? Kan vi gjengi dette uten samtykke fra opphavsmannen? Dette er et stridsemne som ligger i et foreløpig juridisk grenseland der blant annet flere av selskapene som driver nyhetsovervåking opererer.

“Jeg registrerer at det ikke foregår noe form for egenproduksjon og at de selger en tjeneste som de kaller for nyhetsovervåking. De baserer altså sin kommersielle virksomhet utelukket på nyhetsprodukter produsert av andre medier. En interessant problemstilling”, sa jurist i Norsk Journalistlag (NJ), Stein Larsen om nyhetstjenesten Nyheter.no høsten 2001 ifølge E-guiden.

Lovligheten av å lenke til kilder uten samtykke fra den du lenker til er i flere runder behandlet av norsk rett. Det kan virke som det er etablert presedens for at dette er lov. Det er derimot uklart i hvilken grad det er lovlig å bruke tittel og ingress uten tillatelse fra rettighetshaver.

Paradoksalt nok er du dermed på tryggere grunn hvis du lager en notis basert på en artikkel fra Nettavisen, krediterer kilden og legger den ut på dine egne sider, enn hvis du tar tittel og ingress og lenker til den samme artikkelen hos originalkilden.