Den omvendte pyramide. — Artikler skrevet etter den omvendte pyramide følger prinsippet om synkende viktighet.

Journalister benytter en teknikk som kalles “omvendt pyramide” når de skriver nyheter. Webmediet aktualiserer teknikken i enda større grad enn tidligere. Vi forteller deg hvorfor.

Konklusjonen først, er kanskje det viktigste grepet vi skal huske når vi skriver for web. Når du tenker, kommer gjerne konklusjonen sist, men når vi skriver skal den komme først.

Det høres kanskje enkelt ut, men er det ikke. Gjennom utdanning har vi lært å skrive etter motsatt modell: Vi starter med begynnelsen av historien, drøfter en problemstilling, presentert funn og empiri og deretter utleder en en konklusjon.

Konklusjonen først
Journalister har lenge skrevet etter motsatt modell. En nyhetssak starter med en konklusjon (“Harde kamper i Bagdad”) for deretter å fylle på med utdypende og forklarende informasjon. Metoden er kjent som den omvendte pyramide og gir leseren mulighet til å stoppe hvor som helst i en artikkel og likevel få med seg det vesentlige meningsinnholdet.

Nyheter, byråmeldinger, pressemeldinger og nyhetsbulletiner på radio er alle skrevet etter det samme prinsippet – to til tre linjer med tekst gir informasjon om hva som har skjedd og kan leses frittstående uten at vi behøver noen lengre utgreiing.

Artikler skrevet etter den omvendte pyramide inneholder synkende viktighet. Tekstens viktighet og aktualitet blir mindre jo lenger ned i teksten vi kommer. Kravet om synkende viktighet gjør det mulig å fjerne siste avsnitt i en webtekst uten at det går utover forståelsen av saken. Les gjerne gjennom nyhetssaker i norske nettaviser og legg merke til hvordan du kan begrense lesingen til første avsnitt og like fullt skjønne hva saken dreier seg om.

Aktualisert på web
Webmediet aktualiserer den omvendte pyramide i enda større grad enn de gamle mediene – først og fremst på grunn av utfordringene knyttet til å lese på skjerm. Ved å begynne med det viktigste først, gir vi leseren tidlig en mulighet til å konkludere om artikkelen er verdt å lese og om dette representerer informasjonen de er på jakt etter.

All informasjon som vi legger ut på nett bør følge kravet om synkende viktighet. Enten det gjelder produkttekster, nyheter, hjelpetekster, FAQer eller kommentarer. Det første som dukker opp øverst på siden i innholdsspalten skal være det viktigste.

Kritikere hevder den omvendte pyramiden likevel bare i begrenset grad er anvendelig som modell for innhold som vi legger ut på nett ettersom den følger en lineær leseretning. I boken Online Journalism: A Critical primer (2001) hevder Jim Hall at en nettartikkel mer er å anse som en matrise over flere forskjellige akser med en ikke-lineær form.

Flere pyramider?
Norske Martin Engebretsen, som blant annet har skrevet Å skrive for skjermen hevder pyramiden får følge av et nettverk av informasjon der brukerne kan hoppe fra øy til øy for å hente inn mer informasjon.

Begge har et poeng når det gjelder leseretningen som i mange tilfeller ikke er synkende, men faktisk mer hoppende (fra mellomtittel til mellomtittel) og utforskende i sin form.

Uansett om vi kaller det matrise eller nettverk er det likevel ingen av forfatterne som rokker ved hovedpoenget om å sortere den viktigste informasjonen først. Det er den omvendte pyramiden som regjerer når vi skriver på nett. Årsaken er sannsynligvis todelt:

• Pyramiden med en spiss tittel og konklusjon er særdeles egnet for å vekke oppmerksomhet fra leserne.

• Synkende viktighet er det eneste fornuftige i et medium der vi fortsatt sliter med begrenset skjermoppløsning og med skrolling nedover på lange sider.

Fakta om den omvendte pyramide
Det er forskjellige historier om opprinnelsen til den omvendte pyramide. Den mest kjente er fra den amerikanske borgerkrigen på 1800-tallet da krigsreporterne brukte telegraf for å rapportere fra fronten. Ettersom det var mange krigsreportere, knapt med tid og ustabile linjer, var det viktig å sende det viktigste først for å sikre at poenget kom frem.